Miljøgifter langs kysten

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Reduserte utslipp av miljøgifter har ført til at miljøtilstanden har blitt bedre mange steder langs kysten. Likevel er miljøgifter fortsatt et stort problem i en del fjorder og havner.

Forbedret miljøtilstand i forurensede fjorder

Mer enn 30 års overvåking av miljøgifter langs norskekysten har gitt god oversikt over innholdet av miljøgifter i fisk, skalldyr og sedimenter på sjøbunnen.

I de åpne havområdene er det stort sett lave konsentrasjoner av miljøgifter, men i områder langs kysten med stor befolkning eller industriutslipp er nivåene av noen miljøgifter fortsatt for høye. Det gjelder spesielt havner og fjorder som er påvirket av utslipp fra industri og husholdninger.

Nasjonale rensetiltak og globale kjemikalieforbud har ført til at miljøtilstanden har blitt bedre mange steder. Samtidig har ny kartlegging avdekket både flere problemområder og nye problemstoffer.

Miljøtilstanden i ni norske fjorder

Miljøgiftinnholdet i blåskjell gir et godt bilde av forurensningssituasjonen i det lokale havmiljøet. Vi har derfor utviklet en blåskjellindeks, som er et samletall for miljøgiftsituasjonen i flere forurensede fjorder.

Blåskjellindeksen viser at situasjonen i de undersøkte fjordene bedret seg gjennom 1990-årene og fram til 2002.

I 2002 ble grunnlaget for beregningene endret for å gjøre indeksen bedre. Den nye indeksen omfatter både flere miljøgifter og flere målestasjoner enn den gamle. Dataene for 2002-2011 er derfor ikke direkte sammenlignbare med dataene for de tidligere årene. Grunnlaget for beregningene ble igjen endret i 2012.

Miljøtilstanden i de fleste av fjordene har bedret seg siden 2002, men indeksen viser at det er stor forskjell mellom fjordene. 

Miljøgifter samles opp i næringskjeden

En del miljøgifter brytes svært langsomt ned i naturen, og kan hope seg opp i næringskjedene. De farligste stoffene, som PCB og dioksiner, kan gi skader selv i små konsentrasjoner.

Miljøgifter som hoper seg opp i næringskjedene har ført til høye nivåer av miljøgifter hos noen rovdyr, som for eksempel isbjørn.

Innholdet av kvikksølv og kadmium i enkelte sjøfugler og pattedyr er så høyt at det kan innebære helseeffekter, både for dyr og mennesker som spiser dem.

Flere steder langs norskekysten er det så høye konsentrasjoner av miljøgifter i fisk og skalldyr at Mattilsynet advarer mot å spise en del sjømat.

Miljøgifter kan påvirke livet i havet på mange måter, og kan blant annet føre til misdannelser og endret reproduksjonsevne. Dette kan få betydning for artenes naturlige forekomst og utbredelse.

Høye nivåer av TBT i purpursnegl fører til forstyrrelser av kjønnsutvikling og forplantningsevne (imposex). Dette er et eksempel på hvordan noen stoffer kan få alvorlige konsekvenser for hele bestander.

Gamle utslipp skaper fortsatt problemer

Miljøgifter tilføres kyst- og havområder fra mange forskjellige kilder. De høye konsentrasjonene av miljøgifter i noen fjorder og havner kan fortsatt skyldes gamle industriutslipp, men også utslipp fra befolkningen og urbanisering er kilde til utslipp av miljøgifter. Også landbruket kan bidra, gjennom utslipp av kjemiske plantevernmidler.

Store utslippsreduksjoner er gjennomført mange steder i Norge, men tilførsler fra gamle avfallsdeponier og utlekking av miljøgifter fra sedimenter og forurenset grunn er fortsatt et alvorlig problem. I noen fjorder skaper også tidligere bruk av plantevernmidler som DDT problemer.

Langtransportert forurensning er en annen viktig kilde. Da fraktes miljøgiftene over lange avstander til norske hav og kystområder med hav- og luftstrømmer. En del miljøgifter fraktes også ut i havet via elver.

Tiltak mot forurenset sjøbunn og internasjonalt arbeid

Det er laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder med forurenset sjøbunn langs norskekysten. I første omgang er 17 av de 29 områdene prioritert for videre undersøkelser.

Flere steder pågår det fortsatt undersøkelser, men for noen områder er detaljerte planer laget og opprydningen er i gang eller er i ferd med å avsluttes. Opprydningen i Tromsø, Harstad og Oslo er fullført.

I tillegg er opprydning i forurenset grunn, reduksjon av miljøgifter i produkter og reduksjon i utslipp fra industri og landbruk viktige tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter til vann.

Internasjonalt samarbeid

Norge arbeider for bindende forpliktelser i miljøsamarbeidet i det nordøstlige Atlanterhavet gjennom OSPAR-konvensjonen. Regjeringen vil arbeide for en ambisiøs tolkning av målet om å stanse utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø innen en generasjon.

Arbeidet for å stanse bruk og utslipp av kjemikalier foregår blant annet gjennom EU-regelverket (REACH), Langtransportkonvensjonen (LRTAP) og Stockholmkonvensjonen. Norge har jobbet aktivt for en global avtale om å redusere kvikksølvutslippene, og høsten 2013 ble en bindende global avtale for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv undertegnet (Minimatakonvensjonen).