Stortare

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Stortare er en av de vanligste tareartene i Norge, og danner store sammenhengende tareskogsbelter langs hele norskekysten. Stortare utgjør viktige leve-, føde- og oppvekstområde for alger og fisk. Mennesker kan også utnytte taren som en kilde for mat.

Beites ned av kråkeboller i Nord-Norge

Stortaren er blant de mest produktive områdene vi har langs norskekysten. Det er både fordi de er høyproduktive i seg selv, og fordi de er viktige leve- og næringsområder for blant fisk og sjøfugl.

Under stortaren finnes et yrende liv, og både snegler, skjell, krepsdyr og fisk trives i og under tareskogene.

På bare én tareplante i en velutviklet og frisk tareskog, kan det finnes så mye som:

  • flere hundre gram alger og dyr som lever fast på tareplanten
  • ca. 3000 – 10 000 smådyr fordelt på over 200 arter
  • Smådyrene er viktig føde for flere fiskearter
  • Disse er igjen viktig mat for større fisk og sjøfugl

Store deler av stortaren langs norskekysten fra Møre til Finnmark ble etter 1970-tallet beitet ned av kråkeboller - særlig den grønne kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis).

Siden ble det rapportert om omfattende nedbeiting av tareskog på kysten utenfor Nord- og Midt-Norge. Rik og produktiv tareskog ble her erstattet av naken og fattig «marin ørken» dominert av kråkebollene selv.

I de siste årene har imidlertid presset fra kråkebollene blitt mindre, og taren har igjen gradvis etablert seg lengst sør i områdene som tidligere var nedbeitet – særlig langs kysten i Nord-Trøndelag og på Helgelandskysten i Nordland.

Kartet viser utbredelsen av tareskoger i Norge. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på "Utforsk kart". Du kan klikke og få opp faktaark om hver observasjon av tare.

Påvirkes positivt av at vannet blir varmere

En mulig medvirkende årsak til gjenvekst av tare i de sørlige områdene, er at trusselen fra kråkebollene blir mindre når havet blir varmere. Kråkebollebestandene reduseres, både fordi de trives best i kaldere vann, og fordi arter som taskekrabbe og strandkrabbe, som spiser kråkeboller, øker når vannet blir varmere (se figur).

Framtidige temperaturendringer langs kysten i Nord-Norge kan gi en betydelig vekst av stortare i Norskehavet og Barentshavet. Det viser hvordan klimaendringene både direkte og indirekte kan gi store endringer i naturtyper og økosystemer.

stortare_kraakebolle-01.jpg 

Stortareskog nedbeitet av kråkeboller i Nord-Norge

Årsaken til nedbeitingen av tareskoger fra kråkeboller er ukjent, men nyere undersøkelser viser at problemet med slik nedbeiting øker globalt.

I dag høstes stortare gjennom tråling langs kysten fra Rogaland til Trøndelag, som er områder uten problemer med nedbeiting fra kråkeboller.

Representerer store verdier

Tareskoger står for store verdier, og i Europa er verdien av stortare beregnet til i underkant av 200 000 norske kroner per hektar tareskog.

Gjenveksten i Midt- og Nord-Norge representerer derfor store verdier, både gjennom det som kalles primærproduksjon - som omfatter både produksjonen av tareskog og oksygen og tareskogenes karbonbinding – og fordi stortare fungerer som oppvekst- og næringsområde for fisk.

Den årlige produksjonen av smådyr i tareskogen er beregnet til å kunne gi næring til 3 000 000 tonn fisk årlig.

Kartlegger og overvåker stortaren

Vi trenger mer kunnskap rundt nedbeiting og gjenvekst av stortare.

Miljødirektoratet samarbeider med Fiskeridirektoratet i kartlegging av naturtyper i kystområdene. Større tareskogsforekomster der stortareskog inngår, er av naturtypene som kartlegges.

Miljødirektoratet overvåker flere makroalger, deriblant stortare gjennom overvåkningsprogrammet Økosystemovervåking i kystvann, som startet i 2013. Overvåkningsprogrammet er en videreføring av sukkertareovervåkingen (2010-2012) og kystovervåkingen (1990-2012), i tillegg til at det dekker inn deler av basisovervåkingen etter vannforskriften.

Flere stasjoner fra Trøndelag til Finnmark er med i overvåkingsprogrammet, som overvåkes med jevne mellomrom.