Kysten

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Norge har en langstrakt kyst med skjærgård og fjordlandskap. Her er det et rikt plante- og dyreliv. Menneskelig aktivitet og klimaendringer truer dette mangfoldet. Det er viktig at den samlede påvirkningen ikke blir større enn det økosystemene kan tåle.

Mange områder har god tilstand, noen sterkt påvirket

Kysten har ikke bare et rikt plante- og dyreliv, den er også et skattkammer for kommersielt fiske. Her finnes også mange egnede lokaliteter for blant annet lakseoppdrett. Kysten er i tillegg viktig som rekreasjonsområde for mange mennesker. Omtrent 80 prosent av Norges befolkning bor mindre enn 10 kilometer fra sjøen.

Miljøtilstanden langs kysten er stort sett god, men noen områder er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Størst påvirkning finner vi sør i Nordsjøen, mens kysten langs Norskehavet og Barentshavet er mindre påvirket. 

Overgjødsling gjør at miljøtilstanden langs Skagerrakkysten og i enkelte fjorder på Sør-Vestlandet er dårlig. Noen områder har også dårlig oksygentilstand. Fra Nord-Vestlandet og nordover er miljøtilstanden stort sett god, men også her påvirkes kysten i økende grad av menneskelig aktivitet.

Gjennom EUs vanndirektiv har vi fått felles europeiske definisjoner av hva som er god økologisk og kjemisk miljøtilstand. Over 60 prosent av kystvannet i Norge har god eller svært god økologisk tilstand i henhold til disse definisjonene.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Man har lov til å sette "antatt god tilstand" for uberørte områder som man er rimelig sikker på har god økologisk tilstand. Dette har man ikke lov til for kjemisk tilstand, her må det gjøres målinger før man kan "bestemme" tilstanden for et område. Som grafen under viser er store områder langs norskekysten plassert i kategorien "ikke klassifisert", fordi vi foreløpig mangler målinger av kjemisk tilstand.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Spesielle naturtyper og nøkkelområder for spesielle arter og bestander kartlegges og overvåkes. Tareskog, bløtbunnsområder i strandsonen, undervannsenger som blant annet ålegrasenger, skjellsandforekomster, større kamskjellforekomster og gyteområder for fisk er blant de naturtypene som undersøkes. Men fortsatt mangler vi kunnskap om hvordan det står til med mange av naturtypene langs kysten.

Truede arter og naturtyper på norske rødlister

Naturtype

En ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster (Kilde: Naturmangfoldloven § 3, bokstav j).

Norsk Rødliste for arter gir oversikt over arter som er truet i norsk natur. I kyst- og fjæresonen finnes det i dag 557 arter som er truet eller nært truet.

Flere av naturtypene langs kysten er truet, og er plassert på Norsk rødliste for naturtyper. Sukkertareskog, som er viktige oppvekst- og leveområder for mange arter, er et eksempel på en truet naturtype. Sukkertareskogene langs kysten av Skagerrak er vurdert som sterkt truede, langs kysten av Nordsjøen er de vurdert som sårbare. Naturtypene korallrev, sanddynemark og aktivt marint delta (ved utløp av elver) er vurdert som sårbare. Sørlig strandeng og sørlig etablert sanddynemark er vurdert som sterkt truet.

Nedbeiting av stortareskog

Stortareskog er viktig leve- og oppvekstområder for blant annet fisk. De siste 30 årene har stortareskogen vært nedbeitet av kråkeboller fra Nord-Trøndelag og nordover. De siste årene er presset fra kråkebollene redusert og taren er på vei tilbake både i Nord-Trøndelag og på Helgelandskysten i Nordland. Stortare blir høstet der det er forsvarlig.  

Ålegrasenger er viktige leve- og oppvekstområder

Det er mange ålegrasenger langs kysten og, akkurat som tareskogen, er de viktige leve- og oppvekstområder for mange arter. Ålegrasengene kan komme i konflikt med utbygginger, mudringer og småbåthavner, men etter god kartlegging er de lettere å sikre gjennom arealplanleggingen. Ålegrasenger er ikke truet i Norge, men har hatt en sterk nedgang globalt. Ålegraseng er derfor foreslått, men så langt ikke vedtatt, som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

Dvergålegras ble vedtatt som prioritert art i 2015. Den er nært beslektet ålegras, men er mye sjeldnere. Siden dvergålegras har fått status som prioritert art vernes den gjennom en egen forskrift. Det innebærer at alle former for uttak, skade eller ødeleggelse av dvergålegras er forbudt.

Menneskelig aktivitet kan ha store konsekvenser

Artsmangfoldet langs kysten påvirkes av flere typer menneskelig aktivitet:

  • Næringssaltene fosfor og nitrogen er nødvendige for livet i sjøen, men for store tilførsler kan føre til negative effekter i fjorder og kystvann i form av overgjødsling. Kilder til tilførsler av næringssalter er fiskeoppdrettkommunalt avløpjordbruk og industri. Noen steder kan også utslipp av kloakk fra fritidsbåter medføre problemer. Næringssalter som fraktes fra Europa med kyststrømmen nordover bidrar til overgjødsling langs sørlige deler av norskekysten.
  • Fiskeoppdrett er den største menneskeskapte kilden til utslipp av næringssalter i Norge. Fiskeoppdrett påvirker også miljøet langs kysten i form av spredning av lakselus, avlusningsstoffer og rømming av oppdrettslaks. Lakselus fra oppdrettslaks er en trussel for den utvandrende villakssmolten (smolt er lakseunger). Laksesmolten overlever ikke dersom det blir for mange lus. Oppdrettsanlegg og ferdsel til og fra disse kan også i noen tilfeller forstyrre leveområder for ville arter.
  • Miljøgifter tilføres norske kyst- og havområder fra lokale kilder som forurenset grunn, og avrenning fra byområder. Miljøgifter bringes også til oss med luft- og havstrømmer fra andre deler av verden. Sjøbunnen i flere fjordområder har høye konsentrasjoner av miljøgifter. Slik forurensning skader miljøet og legger også begrensninger på bruken av en rekke områder til fritidsfiske og fiskeoppdrett.
  • Utbygging og andre arealendringer kan splitte opp leveområdene til dyr og planter, og dermed påvirke deres overlevelse og utbredelse. Det kan være spesielt skadelig for truede og nær truede arter.
  • Fiske har gjort at flere fiskearter har blitt overbeskattet. Fritidsfiskere og turister står for en betydelig del av fisket i kystsonen. Kysttorsk, kveite og hummer er overbeskattede arter som bør få tid til å bygge seg opp igjen. Nye forvaltningsregler for hummer og torsk er utarbeidet, og det finnes minstemål for fritidsfiske for flere arter. Men også arter som er i god forfatning må høstes med måte. Historien har vist at det kan gå fort å fiske ned også store bestander. Kunnskap om artenes tilstand og utviklingstrekk er derfor viktig.
  • Klimaendringer gir høyere temperatur i lufta og i havet. I løpet av de neste hundre årene kan gjennomsnittstemperaturen i sjøen langs kysten stige ca. 2 °C og nedbøren kan øke med 30 prosent. Forhold som i dag rår langs Vestlandet, kan i løpet av hundre år bli typiske langs kysten av Nordland og Troms. Havnivået kan også stige flere steder. Utslipp av CO2 fører også til at havet blir surere, noe som kan gi problemer for blant annet plankton, reker, hummer, snegl og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller. Økt temperatur, nedbør og avrenning kan føre til forandringer i vannsirkulasjonen i fjorder, særlig i de som mottar mye elvevann. Endringene i klimaet kan føre til at mange arter, både innfødte og introduserte, forandrer utbredelsesområdet sitt. Klimaendringer kan også forsterke effekten av andre påvirkningsfaktorer. For eksempel kan vi få større avrenning av næringssalter til kysten om klimaet blir våtere. Høyere temperatur kan også føre til økt innvandring av flere sørlige arter langs kysten.
  • Fremmede arter  som har kommet via for eksempel ballastvann, utsetting av arter og høyere sjøtemperaturer de siste tiårene har allerede ført til endringer. Kongekrabbe og stillehavsøsters er to av de fremmede artene som har etablert seg langs kysten. Kongekrabben har blitt en viktig ressurs, men kan også kan ha uheldige økologiske virkninger. Stillehavsøsteren har etablert seg mange steder langs kysten i Sør-Norge. Den har sannsynligvis spredd seg til Norge som larver med kyststømmen fra Europa. Høyere sjøtemperatur har ført til at østersen klarer å formere seg i Norge. 

Mange påvirkningsfaktorer samtidig

Ofte utsettes livet i og ved sjøen for flere påvirkningsfaktorer på en gang. Mange sjøfugler langs kysten har for eksempel opplevd nedgang i bestandene de senere årene. Årsakene kan være for lite tilgang på mat, at fuglene tas som bifangst ved fiske, oljeforurensning, miljøgifter, konkurranse fra fremmede arter, klimaendringer og ødeleggelse eller endringer av leveområder. 

Nedgangen i sukkertare er et annet eksempel. Nedgangen har sannsynligvis sammenheng både med høyere sjøtemperatur og overgjødsling. Når sukkertaren forsvinner fører dette til en endring i økosystemet. Fisk og andre dyr som lever og gjemmer seg blant sukkertarens blader mister gjemmestedet sitt. Tilstanden ser ut til å ha bedret segde siste årene. 

Konsekvenser for rekreasjon langs kysten

Muligheten til å bruke kysten til rekreasjon er garantert gjennom allemannsretten, men påvirkes av arealbruk og utbygging langs strandsonen. Forurensning har ført til at det gis advarsler mot å spise sjømat fra steder med høye nivåer av miljøgifter. Varmere vann kan føre til hyppigere oppblomstring av giftige alger. Mennesker kan også påvirkes hvis giften tas opp i blåskjell og andre muslinger som brukes til mat.

Kartlegging, overvåking og bærekraftig bruk

Flere ulike myndigheter, som blant annet Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet, har ansvar for forvaltningen av kysten. Målet er å sikre en ren kyst med god økologisk tilstand. Samtidig må det legges til rette for bærekraftig verdiskaping for næringer som fiskeri og fiskeoppdrett.

Kartlegging og overvåking

Å kartlegge og overvåke det biologiske mangfoldet er viktige oppgaver. På denne måten kan vi oppdage om det skjer store endringer og avklare om endringene har sammenheng med menneskelig aktivitet. 

Miljødirektoratet har satt i gang overvåkningsprogrammet Økosystemovervåking i kystvann for å følge med på miljøtilstanden langs norskekysten. Programmet skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og skal undersøke arter som lever på hardbunn, bløtbunn og i de frie vannmassene. Det skal også fange opp uønsket påvirkning fra næringssalter og partikler. Næringssalter, oksygeninnhold, siktedyp, temperatur og saltholdighet i sjøen undersøkes derfor også. 

Overvåkingsprogrammet har stasjoner i alle landets fylker. 

Vannforskriften skal sikre god økologisk tilstand

EUs vanndirektiv er blitt gjort gjeldende i Norge gjennom vannforskriften. Målet med forskriften er at alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Vannforskriften gjelder både forvaltning av grunnvann, ferskvann og kystvann.

For økologisk tilstand gjelder vannforskriften fra Norges høyeste fjelltopp til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. For kjemisk tilstand i kystvann gjelder vannforskriften ut til den ytre grensen for territorialfarvannet (12 nautiske mil utenfor grunnlinjen).

Vannforvaltningsplaner med forslag til hvilke tiltak som må gjøres for å nå god økologisk og kjemisk tilstand ble vedtatt i 2016. Mange steder langs kysten vil overvåking være blant tiltakene. Et omfattende samarbeid mellom myndighetene i forskjellige sektorer som miljø, landbruk og fiskeri, er nødvendig for å nå målene om god økologisk og kjemisk tilstand.

Lover er viktige for å ta vare på kysten

Utbyggingssaker langs kysten blir behandlet med utgangspunkt i en rekke lover. Plan- og bygningslovenhavne- og farvannslovenforurensningsloven og akvakulturloven er de viktigste. Innføring av nasjonalparker, naturreservater og marine verneområder er tiltak som gjennomføres for å vare på økosystemer og naturverdier i norske kyst- og havområder. Vedtak om vern fattes etter naturmangfoldloven. Forurensningsloven er viktig i arbeidet med å redusere eller stanse forurensende utslipp, og i arbeidet med opprydding av forurenset grunn og sjøbunn langs kysten. Oppdrett reguleres også av forurensningsloven.