Krykkje i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Hekkebestandene av krykkje langs fastlandskysten har gått sterkt tilbake siden begynnelsen av 1980-tallet. Unntaket er Anda der bestanden har holdt seg stabil. På Bjørnøya og Spitsbergen er det observert stabile bestander i alle koloniene unntatt Ossian Sars der hekkebestanden har økt de siste 10 årene (perioden 2006-2016). 

Fakta om krykkje

Krykkje (Rissa tridactyla) er den mest tallrike måkearten i verden.

Arten finnes over hele Nord-Atlanteren, og norske fugler er gjenfunnet fra Marokko til Newfoundland. Arten er utbredt over hele Arktis, og hekker i den boreale og arktiske sonen over det meste av den nordlige halvkule. Arten hekker i flere kolonier langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark. De største koloniene finner vi helt nord i landet. Langs den norske fastlandskysten hekket det i 2014 ca. 90 000 par, mens det på Svalbard hekker ca. 10 000 par. Hekkingen begynner i mai, men fuglene ankommer hekkeplassene gjerne allerede så tidlig som i mars.

Krykkje hører til en gruppe sjøfugler som kalles pelagisk overflatebeitende. Dette betyr at de henter maten fra havoverflaten, ofte ute på det åpne havet. Dietten består av krepsdyr og små fisk. Utenfor hekketiden holder den seg utelukkende til havs, og overvintrer i havområdene mellom norskekysten og Newfoundland.  

Arten er klassifisert som sterkt truet på fastlandet og nær truet på Svalbard, Norsk rødliste for arter 2015.

Status og trend på det norske fastlandet

Miljøovervåking

Miljøovervåking er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserer seg på hypoteser om sammenhengen mellom årsak-virkning. Overvåkingen omfatter både påvirkning, effekter og miljøtilstand. Målet er å dokumentere miljøtilstanden og utviklingen av denne.

Ved alle lokalitetene på fastlandet, unntatt Anda, er det registrert en sterk tilbakegang i hekkebestanden siden miljøovervåkingen startet rundt 1980. Tilbakegangen er henholdsvis 90 prosent, 93 prosent og 75 prosent for koloniene på Røst, Hjelmsøy og Hornøy. 

For de fleste lokalitetene på fastlandet har den årlige tilbakegangen den siste tiårs-perioden vært langt større enn for de siste tretti årene sett under ett. Både på Vedøy (Røst), Hjelmsøy og Hornøya har det blitt satt nye bunn-noteringer for bestandsstørrelse hvert år siden 2008.  

Hekkebestand

En hekkebestand er definert som den delen av bestanden som hekker hvert år.

Status og trend på Svalbard og Bjørnøya

Også på Svalbard og Bjørnøya overvåkes flere krykkjekolonier. Her omtaler vi bare de koloniene som har de lengste og mest komplette dataseriene. Både på Fuglehuken og Bjørnøya går hekkebestandene tilbake. Nedgangen har vært på henholdsvis 23 prosent og 30 prosent siden 1988. Kolonien på Ossian Sarsfjellet øker imidlertid, og var 60 prosent større i 2013 enn i 1988.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Utvikling i hekkebestanden av krykkje langs norskekysten og Svalbard

Område

Tidsperiode

Antall år med data

Antall prøvefelt

Endring pr år (%)

Trend

Signifikansnivå

Anda

2005-2016

12

10

0,3

0 (+)

n.s.

 

2006-2016

11

 

-0,2

0 (-)

n.s.

Vedøy, Røst

1979-2016

35

5

-5,0

-

***

 

2006-2016

11

 

-18,0

-

***

Hjelmsøy

1991-2016

26

2

-10,5

-

***

 

2006-2016

11

 

-11,3

-

***

Hornøy

1980-2016

35

6

-4,0

-

***

 

2006-2016

11

 

-4,5

-

***

Bjørnøya

1988-2016

27

8

0,6

0 (+)

n.s.

 

2006-2016

11

 

0,2

0 (+)

n.s.

Fuglehuken

1988-2016

24

3

-1,0

0 (-)

n.s.

 

2006-2016

11

 

2,4

0 (+)

n.s.

Ossian Sars

1988-2016

28

4

-0,4

0 (-)

n.s.

 

2006-2016

11

 

3,5

+

*

I tabellen er tidsperiode for tellingene angitt, antall år med tellinger i perioden, antall prøvefelt innenfor kolonien, bestandsendring pr. år (%), trend (+/0/-) og signifikans­nivå for den estimerte trenden beregnet vha Monte Carlo-simuleringer. *** = p < 0,01, ** = p < 0,05, * = p < 0,1, n.s. = ikke signifikant. For områder med tilstrekkelige datamengder er også trenden de siste 10 årene (2004-2013) vist. Kilde: NINA/S.-H. Lorentsen.

Årsaker til trendene

Årsakene til endringene i krykkjebestandene er ikke fullt ut kjent, men tilsvarende endringer i bestandene over større geografiske områder tyder på at det er sammenfallende årsaksmønstre. Disse er sannsynligvis knyttet til endringer i mattilgang som hovedsakelig er relatert til klimaendringer og endringer i havtemperatur.

Krykkjebestandene fra kolonier spredt over hele Nord-Atlanteren overvintrer i et felles område utenfor kysten av Newfoundland (Frederiksen et al. 2012). Det er tegn som tyder på at bestandene der påvirkes av klimarelaterte endringer i bestanden av vingesnegl (Thecosomata spp.) (Reiertsen et al. 2014). Over halvparten av variasjonen i overlevelsen til voksen krykkjer ble forklart av forekomsten av denne vingesneglen i overvintringsområdet og forekomsten av lodde i et område i Barentshavet der krykkjene oppholdt seg før de trakk over til vinterområdet. En nylig publisert studie har også vist at klimastyrte endringer i utbredelsen og bestand av raudåte (Calanus finmarchicus) kan påvirke krykkjebestanden negativt (Frederiksen et al. 2012).

Krykkjer som hekker på åpne hyller er svært utsatt for angrep fra predatorer, spesielt havørn. Når ørnene styrter ned langs fjellhyllene, flykter voksenfuglene og drar ofte med seg egg eller unger. Med slike angrep gjentatte ganger vil hekkehyllene fort tømmes for fugl (Hipfner et al. 2012). Som en følge av stor predasjon, både fra havørn, ravn og måker ser man nå ofte at krykkjene flytter inn til tettbygde strøk. Dette skaper ofte konflikter med folk som ikke ønsker måkestøy i nærheten av der de oppholder seg. Det er eksempler på at slike konflikter har ført til at hekkeplasser er fysisk avstengt, at reir spyles vekk, og at voksenfuglene skytes. Det er ukjent i hvor stor grad menneskelige aktiviteter i koloniene fører til forstyrrelser som reduserer hekkesuksess.

Sjøfugler som henter sin næring fra havoverflata er kjent for å være mer sensitive for endringer i næringstilgangen enn dykkende sjøfugl. Derfor er det ikke urimelig å anta at tilbakegangen i krykkjebestanden har sammenheng med næringstilgangen. Tilgangen til næring påvirkes i sin tur av endringer i klimatiske forhold.

Det kreves imidlertid målrettet forskning og overvåking av flere parametre for å belyse årsakssammenhengene.

Hva er konsekvensene?

Situasjonen for krykkja er bekymringsfull. Hekkebestandene har gått sterkt tilbake helt siden bestandsovervåkingen startet på begynnelsen av 1980-tallet. Situasjonen bør derfor studeres de kommende årene.  

Konsekvensene for de andre delene av økosystemene er uklare.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her:

Referanser

Follestad, A. & Lorentsen, S-H. 2011. Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. - NINA rapport 716. 28 s.

Frederiksen, M., Anker-Nilssen, T., Beaugrand, G. & Wanless, S. 2012. Climate, copepods and seabirds in the boreal Northeast Atlantic – current state and future outlook. Glob. Change Biol. 19: 364-372.

Frederiksen, M., Moe, B., Daunt, F., Phillips, R. A., Barrett, R. T., Bogdanova, M. I., Boulinier, T., Chardine, J. W., Chastel, O., Chivers, L. S., Christensen-Dalsgaard, S., Clément-Chastel, C., Colhoun, K., Freeman, R., Gaston, A. J., González-Solís, J. Goutte, A., Grémillet, D., Guilford, T., Høj Jensen, G., Krasnov, Y., Lorentsen, S.-H., Mallory, M. L., Newell, M., Olsen, B., Shaw, D., Steen, H., Strøm, H., Systad, G. H., Thórarinsson, T. L. & Anker-Nilssen, T. 2012. Multi-colony tracking reveals the winter distribution of a pelagic seabird on an ocean basin scale. Diversity and Distributions 18: 530-542.

Hipfner, J. M., Blight, L. K., Lowe, R. W., Wilhelm, S. I., Robertson, G. J., Barrett, R. T., Anker-Nilssen, T. & Good, T. P. 2012. Unintended consequences: How the recovery of the sea eagle Haliaeetus spp. Populations in the northern hemisphere is affecting seabirds. Mar. Ornithol. 40: 39-52.

Reiertsen, T. K., Erikstad, K. E., Anker-Nilssen, T., Barrett, R. T., Boulinier, T., Frederiksen, M., González-Solís, J., Gremillet, D., John, D., Moe, B., Ponchon, A., Skern-Mauritzen, M., Sandvik, H. & Yoccoz, N. G. 2014. Prey density in non-breeding areas affects adult survival of black-legged kittiwakes Rissa tridactyl. MEPS 509: 289-302.

Walsh, P.M., Halley, D.J., Harris, M.P., del Nevo, A., Sim, I.M.W., & Tasker, M.L. 1995. Seabird monitoring handbook for Britain and Ireland. Published by JNCC / RSPB / ITE / Seabird Group, Peterborough.