Truede arter og naturtyper i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Mange av de mest truede marine artene som Norge har et særskilt forvaltningsansvar for finnes i havområdet Lofoten-Barentshavet. 26 av artene som er vurdert som truet i den norske rødlista fra 2015 har sitt leveområde her og på Svalbard. To naturtyper er med på rødlista over naturtyper, som kom ut i 2011. Høsting, ødeleggelse av leveområder og forurensning er de viktigste påvirkningsfaktorene. Noen arter er også negativt påvirket av klimaendringer.

Fakta om rødliste for arter og naturtyper 

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Artene på rødlista er plassert i ulike kategorier, vurdert ut fra et kriteriesett som er utviklet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Kriteriesettet er bygd opp av fem kriterier, som i tråd med metodekapittelet i rødlista grovt kan sammenfattes slik:

    • sterk populasjonsreduksjon 
    • begrenset utbredelsesområde eller forekomstareal, pågående nedgang og fragmentering
    • begrenset populasjonsstørrelse, pågående nedgang og små delpopulasjoner 
    • svært få reproduksjonsdyktige individer, eller svært begrenset forekomstareal 
    • risiko, det vil si kvantitativ analyse av risiko for utdøing

Norsk rødliste for naturtyper tar utgangspunkt i Artsdatabankens klassifiseringssystem for naturtyper fra 2009. Kriteriesettet som er benyttet er:

    • reduksjon i areal 
    • få lokaliteter og reduksjon
    • svært få lokaliteter
    • tilstanden er vesentlig endret

I 2011 ble marine naturtyper vurdert og klassifisert for første gang, og de har foreløpig ikke blitt revidert.

Status og trender i Barentshavet

Sammenliknet med 2010 er fire av de 26 artene i Barentshavet- Lofoten som er vurdert som truet på den norske rødlista fra 2015, vurdert som mindre truet. For seks arter er situasjonen vurdert som mer alvorlig. Dette gjelder fire sjøfugler (havhest, alke, makrellterne og polarlomvi på Svalbard) og blåhval og ringsel (Svalbard). Situasjonen for grønlandshval, storskate og lomvi på fastlandet er fortsatt svært kritisk. Sabinemåke på Svalbard er den eneste av sjøfuglene som har endret kategori til en mindre truet. Resten av artene er plassert i samme kategori.

Blant fiskeartene er det nå bare storskate som regnes som kritisk truet (CR). For snabeluer har tilstanden forbedret seg så mye at den har gått ut av lista for truede arter. Det samme har ikke skjedd for vanlig uer, som fortsatt regnes som sterkt truet (EN). Også for ål og pigghå har det skjedd en endring til en bedre kategori selv om begge fortsatt regnes som truede.

Også for steinkobbe har det skjedd en endring slik at denne nå ikke regnes som truet.  Steinkobbe som befinner seg nær Svalbard har ikke hatt samme oppgangen og regnes fortsatt som truet.

Av arter som pr i dag ikke er listet som truet men som det likevel er verdt å merke seg er at polartorsk (Boreogadus saida) har endret status fra livskraftig (LC) til nær truet (NT). Det samme har blåsteinbit (Anarhichas denticulatus). For polartorsk tyder toktdata på en nordlig og østlig forflytning de senere årene og en sannsynlig reduksjon i tallrikheten ved Svalbard. Basert på forskningsdata for perioden 1980-2008 viser polartorsken en preferanse for temperaturer mellom 2- 5.5°C.  Områder med denne temperaturen er blitt kraftig redusert de senere årene.  

I den ene tabellen under presenteres en oversikt over de truede artene i Barentshavet og havområdene ved Lofoten – Vesterålen samt Svalbard. De truede artene er plassert i følgende kategorier:

    • CR = kritisk truet
    • EN = sterkt truet
    • VU = sårbar

I tillegg kommer kategoriene: 

    • NT = nær truet
    • LC = sikre bestander (levedyktige)
    • DD = datamangel
    • NA = ikke egnet, skal ikke vurderes

Rødlista for naturtyper bygger på Artsdatabanken sitt inndelingssystem "Naturtyper i Norge". I de marine dypvannsområdene i Barentshavet finner vi to truete naturtyper: - korallrev (VU) og grisehalekorallbunn (VU).

Utover disse er flere arter og artsgrupper vurdert, men det er generelt store kunnskapsmangler og er derfor vanskelig å håndtere. For eksempel er det mangel på kunnskap knyttet til svampsamfunn og andre habitater som gjør det vanskelig å vurdere status i henhold til rødlista.

Tabellene under viser et utvalg arter og naturtyper som vurderes å være relevante for forvaltning i planområdet. Invertebrater og alger er ikke tatt med, med unntak av koralldyr. Arter som er merket med * gjelder Svalbard. Marine naturtyper på grunt vann er ikke tatt med. For sjøfugl har vi holdt oss de som omtales som klassiske sjøfuglarter. Dette vil si at de har marin tilknytning hele året.

Tabellen viser truede arter og hvilken truethetskategori artene ble plassert i rødlistene fra 2006, 2010 og 2015. Den viser også hva slags menneskelig og naturlig påvirkning som kan ha betydning for artene. De som er markert grønn hadde en forbedring i utviklingen fra 2010-2015. De som er farget med rødt hadde en forverring i utviklingen.

Vitenskapelig navn

Norsk navn

Status i rødliste fra

Påvirkningsfaktorer

Pattedyr

 

 2006

 2010

2015

 

Phoca vitulina

 

Steinkobbe

 

VU

VU*

 

VU

VU*

 

 
LC

Fastlandsbestanden av steinkobbe er vurdert som levedyktig


VU*

*Svalbardbestanden –klimaendringer,   risiko for oljeutslipp

Pusa hispida

Ringsel*

 


LC

 
VU

Påvirkning på habitat (klimaendringer)

Ursus maritimus

Isbjørn *

VU

VU

 

VU

Klimaendring, menneskelig forstyrelse,   forurensing, påvirkning på habitat (framtida petroleumsaktivitet),

Odobenus rosmarus

Hvalross*


VU


VU

 

VU

Menneskelig forstyrelse, påvirkning på   habitat, klimaendringer, risiko for framtida forurensing

Cystophora cristata

Klappmyss*


VU

EN

 
EN

Høsting (opphørt), klimaendringer

Balaena mysticetus

Grønlandshval

CR

CR

 
CR

Påvirkning på habitat, klimaendringer,   høsting (historisk)

Lutra lutra

Oter

VU

VU

 
VU

 Høsting (flora og   faunakriminalitet), påvirkning på habitat, forurensing

Monodon monoceros

Narhval


DD

 

EN

 
EN

Klimaendringer

Balaenoptera   musculus

Blåhval


NT

NT

 
VU

Høsting (historisk)

Fisk

 

 

 

 

 

Dipturis batis

Storskate

DD


CR


CR

 Høsting (uregulert), tilfeldig   dødelighet

Anguilla anguilla

Ål

CR

CR

 
VU

Forurensning, høsting (opphørt),   påvirkning på habitat, tilfeldig dødelighet, påvirkning utenfor Norge

Squalus acanthias

Pigghå

CR

CR

 
EN

Høsting (opphørt), klimaendringer,   tilfeldig dødelighet

Molva dypterygia

Blålange

VU

EN

 
EN

Høsting, menneskelig forstyrelse,   tilfeldig dødelighet, forurensing

Sebastes norvegicus

Vanlig uer

VU

EN


EN

Forurensning, høsting, menneskelig   forstyrelse, tilfeldig dødelighet

Sebastes mentella

Snabeluer

VU

VU

 LC

Nå vurdert som livskraftig bestand.
Forurensning, høsting, tilfeldig dødelighet

Lamna nasus

Håbrann

VU

VU

 
VU

Høsting (opphørt), klimaendringer,   tilfeldig dødelighet

Fugl

 

 

 

 

 

Uria aalge

Lomvi

CR

VU*

CR

VU*

 CR

VU*

Høsting (påvirkning på næringsdyr),  påvirkning fra stedegne arter

Cepphus grylle

Teist

NT

VU

 

VU

Fremmede arter (predatorer), høsting   (påvirkning på næringsdyr), menneskelig forstyrelse

Fratercula artica

Lunde

VU

VU

 
VU

Høsting, påvirkning fra stedegne arter   (næringsdyr, predatorer)

Alca torda

 

Alke

 

 NT*

 

VU

EN*

 

 
EN

Høsting (påvirkning på næringsdyr),   påvirkning fra stedegne arter (næringsdyr, predatorer), klimatiske endringer

 


EN*

Rissa tridactyla

Krykkje

VU

EN


EN

Høsting (påvirkning på næringsdyr),   fremmede arter (predatorer), klimatiske endringer

Sterna hirundo

Makrellterne


VU


VU

 
EN

Påvirkning fra stedegne arter   (næringsdyr),

Uria lomvia

Polarlomvi*

NT

VU


EN

Høsting (påvirkning på næringsdyr),   påvirkning fra stedegne arter

Pagophila eburnea

Ismåke*


EN


VU


VU

Forurensing, klimatiske endringer

Xema sabini

Sabinimåke*

 EN

EN

 VU

 

Koralldyr

 

 

 

 

 

Radicipes gracilis

Grisehalekorall

 

 

VU

Påvirkning på habitat

 
Tabellen viser endring i kategori til truede arter i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten. Vurdert status er angitt for 2006, 2010 og 2015. *gjelder artsforekomster på Svalbard. Kilde: Norsk rødliste for arter 2015. Kategoriene LC og NT står for levedyktig hhv nær truet, DD innebærer at det er mangel på data.  Rødt=forverring, gult=bedring, grønt=ikke truet  

Vitenskapelig navn  

Norske navn                     

Plassering 2011

Påvirkningsfaktorer   

Lophelia pertusa

Korallrev

VU

Påvirkning på habitat

Radicipes sp.

Grisehalekorallbunn

VU

Påvirkning på habitat

 
Truede naturtyper i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten. Kilde: Norsk rødliste for naturtyper 2011.

Årsaker til trendene

De artsgruppene som er tatt med her er de som det foreligger tilstrekkelig data for. Hva som er den største påvirkningsfaktoren vil variere fra artsgruppe til artsgruppe. For de fleste, inklusive de vurderte naturtypene, ser man at menneskelig aktivitet i form av høsting, ødeleggelse av leveområder eller forurensning er de viktigste påvirkningsfaktorene. Noen arter er også negativt påvirket av klimaendringer.

Hva er konsekvensene?

Fra 2010 til 2015 ble fire arter i Barentshavet og Lofoten vurdert til en bedre kategori i henhold til rødlista. To arter (snabeluer og steinkobbe) er ikke lenger vurdert som truet. For fiskeartene har man en bedring i kategorien og man kan her si at man er på rett vei. For sjøfuglene har statusen forverret seg. Årsaken til dette er sammensatt, men det pekes på både mattilgang og klimatiske endringer som en viktig påvirkningsfaktor.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: