Dyreplanktonbiomasse i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Dyreplanktonbiomassen i Barentshavet har vist svingninger opp gjennom årene. I 2017 var gjennomsnittsbiomassen i norsk sektor av Barentshavet litt lavere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2017.

Fakta om dyreplankton

Dyreplankton er små, enkle organismer som driver med havstrømmene og som i hovedsak har hele sin livssyklus i de frie vannmassene. Av disse er de små krepsdyrene som raudåte (Calanus finmarchicus) blant de aller viktigste.

Dyreplankton er næringsgrunnlaget for en rekke planktonspisende fisk, fiskelarver og –yngel. Overvåking av dyreplankton bidrar til å øke forståelsen av vekslinger i bestandene av fisk, sjøpattedyr, sjøfugl og bunndyrsamfunn, samt hvordan økosystemet påvirkes av endringer i havklimaet.

Status og trend for mengde dyreplankton 

Havforskningsinstituttet måler biomassen av dyreplankton på sitt økosystemtokt i august-september hvert år. Under toktet blir dyreplankton samlet inn fra nære bunnen til overflaten ved bruk av håver med maskevidde 180 µm. I 2017 var gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse basert på norske data fra toktet 6.4 gram tørrvekt/m2. Dette var noe lavere enn verdien i 2016 på 7.7 g tørrvekt/m2, og også litt under langtidsgjennomsnittet for 1988–2017 (7.0 g tørrvekt/m2). Disse verdiene representerer totalbiomassen i hele vannsøylen, dvs. fra bunnen til havoverflaten.

Biomassen blir under prøvetakingen delt inn i ulike størrelsesfraksjoner. For fraksjonen >2000 µm var gjennomsnittlig biomasse 0.7 gram tørrvekt/m2. I likhet med i de foregående årene, er dette klart lavere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2017, som er 1.1 gram tørrvekt/m2. For mellomfraksjonen 1000-2000 µm var biomassen i 2017 (3.2 gram tørrvekt/m2) bare litt lavere enn langtidsgjennomsnittet (3.4 gram tørrvekt/m2). Biomassen for den minste størrelsesfraksjonen 180-1000 µm var 2.5 gram tørrvekt/m2 i 2017, og det samme som langtidsgjennomsnittet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

I august og september, når Havforskningsinstituttet er ute på tokt og gjør sine målinger, er hovedtyngden av det mellomstore dyreplanktonet i ferd med å vandre ned mot dypere vann i store deler av Barentshavet, mens det fortsatt er relativt mye små planktonformer igjen oppe i vannsøylen.

De mindre planktonorganismene som ikke lar seg fange i standardhåver med en maskevidde på 180 µm vil tidvis være tallrike, men ha langt mindre betydning for den stående biomassen som måles.

Status og trend for utbredelse av dyreplanktonbiomasse

Kartet under viser utbredelsen av dyreplanktonbiomassen i 2017. Situasjonen var naturlig nok ikke ulik den vi har sett tidligere år. Karakteristisk for 2017 var høye biomasser nord for Svalbard samt i sentrale områder sør for ca. 75 °N. Et annet karakteristisk trekk i 2017 var de til dels svært lave dyreplanktonbiomassene i områder sør og øst for Svalbard.

2017_BarentsZooplBiomasses Norsk sektor Espen B_.jpg

Fordeling av dyreplanktonbiomasse (g tørrvekt/m2) i Barentshavet i august-september 2017 fra nære bunnen til overflaten. Basert på vertikaltrekk med WP2-håv med maskevidde 180 µm.

Bedre data og kunnskap om områdene der arktiske og atlantiske vannmasser møtes i nord, samt på sokkelen nord for Svalbard, eggakanten og skråningen mot Polhavet, er av betydning for å forstå de fysiske prosessene som foregår og hvilke konsekvenser disse har for økosystemet som helhet. Dette er også viktig fordi et varmere havklima kan gi større utslag for produksjonsforholdene i havet i disse nordøstlige områdene, enn lenger sør. 

Årsaker til trendene

Mange forhold påvirker produksjon og mengde av dyreplankton:

  • innstrømning av plankton fra Norskehavet og lokal produksjon
  • temperatur har betydning for vekst og overlevelse for de ulike stadiene i livssyklusen.
  • det synes å være en tett kobling, nærmest et omvendt forhold, mellom lodde og dyreplankton. Da loddebestanden var langt nede i 1994 og 1995, var det en markert topp i planktonmengdene.
  • Barentshavet er oppvekstområde for flere fiskearter som tidvis beiter intenst på dyreplankton. Viktige eksempler er ungsild og yngel av lodde, torsk, hyse, sei og uer.

Følgende indikatorer påvirker dyreplanktonmengdene:

Konsekvenser

Det synes som om mengden dyreplankton har vært ganske stabil gjennom de siste ca 20 årene, til tross for noe variasjon mellom årene. Små endringer i tallverdiene kan likevel ha stor betydning for de bestandene som livnærer seg av dyreplanktonet.

Etter at biomasseverdiene for dyreplankton i hovedsak har vært fallende siden 2006, har vi registrert økninger igjen etter 2013. Selv om den gjennomsnittlige totalbiomassen for dyreplankton i 2017 bare var litt lavere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2017, var biomassen for den største størrelsesfraksjonen (> 2000 mm) som i de forgående årene fortsatt på et lavt nivå.

I gjennomsnitt var loddebestanden på ca. 3.8 millioner tonn gjennom årene 2008-2013, mens anslagene for årene 2014-2016 var mye lavere og varierte mellom 1.9 og 0.3 millioner tonn. For 2017 ble imidlertid loddebestanden anslått å ha økt til 2.5 millioner tonn. År med stor loddebestand representerer et betydelig beitepress på dyreplanktonet. Kraftige endringer i loddens bestandsstørrelse må derfor forventes å kunne bidra til endringer i dyreplanktonets biomasse og geografiske fordelingsmønster.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: