Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Hvilke grupper og arter av plankteplankton det er mest av i Barentshavet endrer seg både gjennom året, og fra år til år. Etter noen år med observasjoner av mer varmekjære arter, har slike arter knapt blitt observert de tre siste årene.

Fakta om planteplankton

Planteplankton er grunnlaget for det meste av livet i havet. De består hovedsakelig av encellede frittflytende organismer. Gjennom fotosyntesen omdanner planteplankton karbondioksid, næringssalter og solenergi til organisk bundet karbon, samtidig som de produserer oksygen.

Planteplankton er viktig føde for andre marine organismer, først og fremst rauåte, som igjen er føde for fisk. I norske farvann er det registrert rundt 1300 planktonarter.

Planteplankton kan grovt deles inn i fire hovedgrupper; kiselalger, dinoflagellater, flagellater/monader og Coccolithophorider (kalkalger). I Barentshavet er kiselalger den viktigste gruppen. Gjennom året vil planteplanktonet gjennomgå en klar endring i artssammensetning og mengde. Ulike grupper og arter vil være framtredende i ulike perioder av året.

Status og trend for artssammensetning av planteplankton

Foreløpige resultater viser at artssammensetningen i de kystnære havområdene i stor grad er lik den som registreres ved kysten og inne i fjordene.

Ulike grupper og arter planteplankton dominerer til ulike tider av året. Våren domineres av gruppen kiselalger, hvor arter innen slektene Chaetoceros, Fragilariopsis, Skeletonema og Thalassiosira er framtredende. I enkelte deler, oftest i vestlige deler av Barentshavet, vil i tillegg flagellaten Phaeocystis pouchetti være framtredende. Lenger nord, i nærheten av iskanten vil andre diatome slekter som for eksempel Pseudo-nitszchia og Fragilaria også være tilstede etter issmeltingen.

Om sommeren vil planteplanktonsamfunnet antallmessig være dominert av små flagellater, Crypthophyceae,  og større dinoflagellater (Tripos og Gymnodinium). Dette er primært små former av planteplanktonet som er vanskelige å identifisere. I enkelt år og områder, hovedsakelig i sørvestlige deler av Barentshavet, vil kalkalgen Emiliania huxleyii forekomme. Satelittovervåking har vist omfattende oppblomstring av kalkalger i de østlige delene av Barentshavet. I 2014 og 2015 var disse hyppigst forekommende fra midten av juli til begynnelsen av september. I 2016 var de vanligst fra sent i juni til tidlig i august. Dette er imidlertid innenfor den normale årlige variasjonen. 

Høsten er en periode med stor variasjon. Dinoflagellater dominerer i enkelte år og områder, mens andre områder domineres av kiselalger. Innen dinoflagellater er slektene Ceratium, Scrippsiella og Gymnodiniummest framtredende.

Den totale artssammensetningen av planteplankton observert i Barentshavet om høsten fulgte velkjente mønstre i 2015 og 2016. Store dinoflagellater var dominerende (Tripos, Dinophysis spp., Gyrodinium), etterfulgt av mindre flagellater og Cryptophyceae. I august og september 2016 ble mange Dinobryon spp. (Chrysophyceae) observert.

Forholdene i de åpne havområdene skiller seg fra de kystnære områdene. I åpent hav er tettheten av alger oftest lavere, spesielt i de dypere delene. Selv om mange arter finnes begge steder, kan artsammensetningen være ulik.

I åpent hav vil artssammensetningen påvirkes av endringen i innstrømninger av ulike vannmasser og fordelingen av disse. Arktiske arter vil være mer vanlige i de nordlige og østlige delene av Barentshavet, mens de vestlige delene i større grad påvirkes av innstrømmende vannmasser og alger fra Norskehavet.

Årsaker til trendene

Planteplankton påvirkes av klimaendringer (temperatur og endringer i fysiske forhold), tilgang til næringssalter og lysforhold.

I tillegg påvirkes planteplankton av endringer i næringskjeden, først og fremst endringer i sammensetning og mengde dyreplankton.

Hvordan og om planteplanktonet påvirkes av havforsuring (endringer i pH) er noe usikkert. I ekstreme tilfeller vil denne belastningen påvirke planteplanktonmengde og artssammensetning direkte eller indirekte gjennom endringer i tilgangen til næringssalter.

Samtidig skal man være klar over at forsuring i dag først og fremst er et problem i dypereliggende vannmasser, lenger ned enn de vannlagene der planteplanktonproduksjonen finner sted.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: