Fiskedødelighet i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Fiskedødelighet angir hvor stor andel av fiskebestandene som blir fisket opp. Barentshavet er et viktig område for fiskeriene, og det fiskes store kvanta av arter som nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, snabeluer, blåkveite, reker og lodde. I dag forvaltes bestandene bærekraftig.

Fakta om fiskedødelighet i Barentshavet

Barentshavet er et viktig fiskeriområde. Her fiskes det årlig store kvanta, først og fremst av torsk, hyse, lodde og noe reke, blåkveite og snabeluer.

Gjennomgang av fangststatistikk for norske og utenlandske fartøyer de senere årene viser at Norge står for omtrent 45 prosent av all fangsten i Barentshavet, mens Russland, Island, Grønland, Færøyene og EU-land står for resten.

Status og trend for fisket i Barentshavet

Fiskedødelighet

Fiskedødelighet angir hvor stor andel av fiskebestandene som blir fisket opp, og er et mål for i hvilken grad fiske påvirker bestandenes overlevelse.

Fiskedødelighet er et mål på hvor stor andel av en fiskebestand som fiskes opp. Hvis fiskedødeligheten er beregnet til å være lavere enn føre-var-nivået (Fpa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig. Hvis den er høyere enn føre-var-nivået, men lavere enn det Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har definert som kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim), er det en risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig. Da er det økt sjanse for at gytebestanden kan havne under føre-var nivået.

Figuren under viser fiskedødelighet for torsk, hyse og snabeluer i Barentshavet. Situasjonen er god for alle bestandene, da de i mange år er blitt høstet bærekraftig.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Størrelsen på fiskedødeligheten inngår i vurderingene som gjøres når fiskekvoter og høstingsregler skal bestemmes. Hvis en fiskebestand har dårlig utvikling vil fiskeriene få mindre kvoter, og i noen tilfeller også utvidet tids- og områdebegrenset fiskeforbud.

Hva er konsekvensene?

For de fleste kommersielle fiskebestander i Barentshavet er tilstanden og utviklingen tilfredsstillende. Loddebestanden er et unntak, og har avtatt kraftig fra 2013 til 2016. Loddefisket ble stengt fra og med 2016. Til tross for en bedring i bestanden, er det fremdeles frarådd fiske på lodde, også i 2019. Bestanden er fortsatt under nivået der loddefiskeri ikke forventes å ha noen betydning i form av redusert mattilgangen til torsk og annen fisk. Loddas korte livslengde og at den er engangsgyter, gjør at beregningsmetoden for fiskedødelighet ikke passer for denne arten.

Bestandene av torsk og lodde forvaltes i sammenheng, og man tar hensyn til torskens beiting på lodde og loddas betydning som mat for torsk. Loddefisket har også vært stoppet i flere perioder tidligere (1987-1990, 1994-1998, 2003-2007). Påvirkningen på lodde fra torsk, sild og andre bestander antas å bety vesentlig mer enn fisket for bestandsutviklingen hos lodde.

En evaluering av alternative høstingsregler for torsk, hyse og lodde ble bestilt av norsk-russisk fiskerikommisjon i 2015 og ble lagt fram av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) i mars 2016. Norsk-russisk fiskerikommisjon valgte høsten 2016 å videreføre eksisterende høstningsregler for hyse og lodde. For torsk ble regelen endret slik at fiskedødeligheten nå økes når gytebestanden er høy, og dessuten ble maksimal kvoteendring fra år til år økt fra 10 prosent til 20 prosent.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: