Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Sjøtemperaturen i Barentshavet har hatt en generell oppadgående trend siden 1977. Temperatur, saltholdighet og tilgang til næringssalter kan påvirke økosystemet i Barentshavet.

Fakta om temperatur, saltholdighet og næringssalter

Sjøtemperaturen har betydning for primærproduksjonen i havet. Den påvirker blant annet veksthastigheten hos dyreplankton og larver og dermed lengden på de mest sårbare livsstadiene til disse dyrene. Sjøtemperaturen har også betydning for utbredelsen av mange arter og dermed for artssammensetningen i et område.

Næringssaltene, spesielt nitrat og silikat, er helt nødvendige for veksten av de vanligste planteplanktonartene i Barentshavet. Hvordan næringssaltene fordeler seg i havet om vinteren gir en pekepinn om de mengdene som er tilgjengelige før planteplanktonets vekstsesong starter om våren. Fordelingen om sommeren gir en indikasjon på hvor vellykket planteplanktonets vekst har vært. 

Status og trend for temperatur og saltholdighet 

Sjøtemperaturen overvåkes i to faste snitt: Fugløya-Bjørnøya og Vardø-Nord. Disse snittene fanger opp alt atlanterhavsvann som går inn i Barentshavet i vest. Status fra snittene Fugløya-Bjørnøya og Vardø-Nord viser at sjøtemperaturen har hatt en generell oppadgående trend siden 1977. Totalt sett har økningen vært omkring 1,5°C. Året 1977 var et kaldt tidspunkt i den naturlige klimasyklusen, så derfor var det naturlig å forvente en økning i sjøtemperaturen etter dette.

Også i 1930 og 1950-årene var det varmt i Barentshavet, men ikke fullt så varmt som i årene 2004 til 2007. Siden 2006 har temperaturene i Barentshavet gått noe ned, men fortsatt ligger de over langtidsmiddelet, dvs gjennomsnitt av temperaturen målt over en fast periode, i dette tilfellet 1977-2006.

0ny_Havklima_Figur_Transport_-Faste_snitt.png

 

 
























Figuren viser temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet i forhold til langtidsmiddelet (1977-2006). Verdiene er avvik fra langtidsmiddelet mellom 50 og 200 meters dyp på snittene Fugløya-Bjørnøya (blå) og Vardø-N (rød) og tilsvarer målte verdier (tynne linjer) og ett års glidende middel (tykke linjer).

Fugløya-Bjørnøya og Vardø-Nord-snittene viser at atlanterhavsvannet som strømmer inn i Barentshavet fra sør hadde temperaturer på rundt 1o C over langtidsmiddelet i begynnelsen av 2016. Til tross for høy innstrømming gikk temperaturene i vestlig del noe ned i forhold til sesongmiddelet utover året, og på sensommeren og høsten var temperaturene i det innstrømmende vannet rundt 0,7o C over langtidsmiddelet. I østlige områder holdt det seg imidlertid varmt. Målinger fra hele Barentshavet sensommeren 2016 viser at hele det østlige Barentshavet hadde temperaturer på mer enn 1,5 oC over langtidsmiddelet på det tidspunktet.

0ny_Havklima_Barents_Figur_horisontalt_temperaturavvik.jpg

 

 

Status og trend for næringssalter

Vannmassene som strømmer inn i Barentshavet består av kystvann og atlanterhavsvann. Kystvannet er varmere og mindre salt enn atlanterhavsvannet. Vi har derfor valgt å presentere disse vannmassene hver for seg.

Målinger blir gjort i tre ulike dybdelag:

  • 0-20 meters dyp
  • 20-50 meters dyp
  • 50-200 meters dyp 
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Det er små forskjeller i næringssaltkonsentrasjonene i Fugløya-Bjørnøya i de tre dybdelagene om vinteren, noe som tyder på en god omrøring av vannmassene. Også de årlige avvikene er små, men det var en nedgående tendens, særlig i silikat konsentrasjonene om vinteren, fra 1995 til 2016. Om sommeren er det større forskjell mellom lagene og større variasjoner fra år til år enn om vinteren. Årsaken er at næringssaltene i overflatelaget er brukt opp av planteplanktonet.  

Den nedgående trenden i silikat om vinteren har sammenheng med den oppadgående trenden som ble observert både i sjøtemperatur og saltholdighet i den samme periode.

En undersøkelse av næringssaltene i Norskehavet og Barentshavet de siste 20 årene har vist at årsaken til nedgangen i silikat er å finne i blandingsforholdene mellom vannmassene som strømmer inn i De nordiske hav fra Nord-Atlanteren lenger sør.

Vannmassene nær kysten stammer i hovedsak fra den norske kyststrømmen. Kystvannet har høyere temperatur og lavere saltholdighet enn atlanterhavsvannet. Hele året er næringssaltkonsentrasjonene noe høyere i det dypeste laget, enn i det øverste laget. Om vinteren er konsentrasjonene i de to øverste dybdelagene (ned til omtrent 50 meters dyp) ganske like i begge snittene.

Ved begge snittene forbrukes mest næringssalter  i de øverste 20 meterne. Det øverste laget av kystvann har stor betydning for kiselalgenes våroppblomstring ved Fugløya-Bjørnøya snittet. 

Årsaker til trendene

Klimaendringer vil påvirke temperaturen til vannet som strømmer inn i Barentshavet fra sørvest. I tillegg forekommer det naturlige svingninger i sjøtemperatur, saltholdighet og næringssalter gjennom året og fra år til år.

Hva er konsekvensene?

Oppvarmingen av Barentshavet gjennom en lengre periode har bidratt til en hurtigere omsetning av biomasse i økosystemet. Oppvarmingen har nær sammenheng med innstrømming av atlanterhavsvann. 

Samtidig synes varmere og saltere atlanterhavsvann å inneholde mindre silikat, noe som kan bidra til mindre vekst av kiselalger i Barentshavet.

Får vi en endring i mønsteret, med redusert innstrømming av atlanterhavsvann, kan dette påvirke økosystemet i Barentshavet.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: