Havisutbredelse i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Det er viktig å overvåke utbredelsen av havis, fordi den påvirker klimaet både i Arktis og globalt. Den setter også viktige rammer for de arktiske økosystemene. Havisen i Arktis har minket siden satelittmålingene startet i 1979, særlig i Barentshavet.

Fakta om isutbredelse i Barentshavet

Tilfrysingen i Barentshavet starter om høsten i de nordlige og østlige delene av området, og iskanten brer seg sørover og vestover gjennom vinteren. Vanligvis er isutbredelsen størst i april.

Når solinnstrålingen og temperaturen øker utover våren, starter vårsmeltingen, og iskanten trekker seg tilbake nord- og østover. Prosessen pågår fram til slutten av august og første halvdel av september. Havområdet har som regel minst havis i september.

Det er store variasjoner i isforholdene fra år til år. Variasjonene er nært knyttet til hvor store mengder atlanterhavsvann som strømmer inn, generelle vær- og vindforhold, samt tilførsel av is fra Polhavet til Barentshavet.

Havisen responderer relativt raskt på endringer i atmosfæren og havstrømmene. Områdene der atlanterhavsvann strømmer inn i Barentshavet er mest utsatt for redusert tilfrysing og/eller tidligere smelting.

Status og trend for Barentshavet

Nedgangen i havisens utbredelse i Arktis er dokumentert i mange vitenskapelige publikasjoner, og mange studier har vist at de mest dramatiske endringene har vært i den russiske delen av Arktis, nærmere bestemt i Barentshavet.

Isutbredelsen i Barentshavet blir målt i et område avgrenset av 72°N og 82°N og lengdegradene 10°Ø og 60°Ø. De fleste årene er årsmaksimum for isutbredelse i Barentshavet i april, mens minimum er i september. Siden målingene startet i 1979, har nedgangen i isutbredelsen i Barentshavet vært 9,7 prosent i april og 15,1 prosent i september. Tidsseriene for havisutbredelse i april viser at fem år har hatt spesielt stor havisutbredelse (1979, 1981, 1987, 1998 og 2003) og seks år har hatt spesielt lite (2006, 2007, 2008, 2012, 2015 og 2016).

Fem år har hatt spesielt stor havisutbredelse i september (1982, 1989, 1993, 2003 og 2014), og åtte år har hatt spesielt lite isutbredelse (1979, 1984, 1996, 2001, 2004, 2011, 2012 og 2013).

Den største havisutbredelsen ble målt i april 1981, og den minste i september 2013.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Status og trend for Arktis

Det kan være vanskelig å forstå isutbredelsen i Barentshavet ved å se på Barentshavet alene. For å få en god forståelse bør man se på isutbredelsen i hele, eller større deler av Arktis. Dette er gjort i Arctic Report Card.

Trenden for havisutbredelsen i Arktis er negativ for det tidsrommet vi har kontinuerlige satelittdata for, det vil si siden 1979. Det gjelder særlig for somrene, men også for vintrene.

September 2012 har en foreløpig minimumsrekord for havisutbredelsen i Arktis (siden 1979). Da var det betydelig mindre is enn ved den forrige rekorden i 2007. Et stort område ble isfritt i Nordpolbassenget mellom Alaska og Øst-Sibir.

I hele 2014 var trenden for havisutbredelsen i Arktis negativ, unntatt i Beringhavet om vinteren.

Trenden for september er nå -13,3 prosent per tiår, sammenlignet med gjennomsnittet for normalperioden 1981-2010.

havisutbredelse_2016.png

Årsak til trendene

Økte temperaturer i hav og luft medfører redusert havisdekke. Siden målinger av havisdekke med satellitt ble startet i 1979, ser man en nedadgående trend i havisutbredelse i store deler av Arktis. Havstrømmer og nedbør påvirker også havisen, men innen så store områder som indikatoren dekker vil enkelthendelser av lokal art påvirke minimalt over tid.

Konsekvenser

Havis spiller en viktig rolle for strålingsbalansen på jorda. Snødekt havis kan reflektere opp mot 80 prosent av den innstrålende solenergien, mens åpent hav absorberer 90 prosent. En oppvarming av Arktis som fører til en smelting av havisen, fører derfor igjen til at mer energi tas opp og at Arktis varmes ytterligere.

I tillegg er havisen viktig leveområde for økosystemer og arter som er helt avhengige av havisen. Noen organismer i havet lever bare i isdekkede farvann, og hvaler, flere selarter og isbjørn er avhengig av isen i sine livssykluser.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: