Strandsøppel på Svalbard

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Søppel har blitt registrert, ryddet og veid i Brucebukta på Svalbard siden 2001. Så langt er det vanskelig å si noe om utviklingen i søppelmengdene. Fiskeflåten synes å være hovedkilden. Forsøplingen av strender kan ikke sies å være på et akseptabelt nivå i Barentshavet.

Fakta om strandsøppel

Store mengder søppel driver i land på strendene rundt Barentshavet. Det er et synlig resultat av en omfattende forsøpling av havene. Søppelet stammer fra mange aktiviteter på land og til sjøs og kan føres langt med havstrømmene.

Søppelet finnes i strandsonen, på sjøbunnen og flytende i og under havoverflaten, – ofte som fragmenter og mikropartikler. Det kan forårsake alvorlige skader på dyr som svelger plast, kveles, påføres skader eller får i seg miljøgifter.

Problemet har fått økt internasjonal oppmerksomhet de siste årene. Overvåking er nødvendig både for å vite mer om problemet, sette klarere mål og vurdere effekten av eksisterende reguleringer.

Status og trend for strandsøppel på Svalbard

Søppelet i Brucebukta på Svalbard har blitt ryddet og registrert hvert år siden 2001, med enkelte avbrudd. Det er ingen klar tendens for søppelmengdene i Brucebukta, og mengdene som driver i land er påvirket av lokale forhold.

Fra Sysselmannens årlige ryddeaksjoner på Svalbard rapporteres det at plastavfall fra fiskeflåten er den vanligste søppeltypen. De vanligste gjenstandene er notrester og trålposer, garnkuler av plast, bakelitt eller metall, fiskekasser, husholdningsavfall som plastdunker, flasker og glass, samt annen plastemballasje, skosåler og bruksgjenstander. En detaljert oversikt over type søppel som er registrert ligger på nettsidene til Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ)

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Årsaker til trendene

Søppel i havet stammer fra en lang rekke aktiviteter både til lands og på havet. Det som finnes på ei strand kan både skyldes lokal forsøpling og at søppel føres med havstrømmer og vind fra andre områder. Fiskeflåten i Norskehavet og Barentshavet er trolig den største kilden til strandsøppel på Svalbard, men mye kan også komme fra cruisebåter og andre fartøy.

MARPOL-konvensjonens anneks V forbyr å slippe ut plast fra skip og setter begrensninger på tømming av annet avfall. Dette er regulert strengest nær kysten og i spesielle områder som Nordsjøen. London-konvensjonen forbyr dumping av avfall i havet.

I norsk lovgivning er forsøpling både på land og til sjøs forbudt etter forurensningsloven § 28. Havressursloven forbyr å kaste eller unødvendig etterlate fiskeredskaper. Svalbardmiljøloven §67 og §68 forbyr utslipp, dumping og forbrenning av avfall fra skip.

Forsøpling i havet har fått økende internasjonal oppmerksomhet. Måling av mengden søppel, og spesielt å finne ut av om det stammer fra skipstrafikk, vil være viktig for å vurdere om de reguleringene som allerede finnes er effektive nok, eller om de bør skjerpes. OSPAR har et felles overvåkingssystem som kan bidra til en slik vurdering.

I 2010 vedtok ministrene i OSPAR at medlemslandene skal sette mål for reduksjon av strandsøppel. Flere medlemsland, deriblant Norge, har ennå ikke god nok oversikt over forsøplingen av strendene. Arbeid med dette pågår.

Kunnskap om hvor mye søppel som finnes i dag er nødvendig både for å kunne sette realistiske mål og for å kunne overvåke om målene nås. Det er derfor behov for ytterligere kartlegging og systematisk overvåking av marint søppel i Norge - også i havet og på havbunnen.

Hva er konsekvensene?

Dyr kan påføres betydelige skader og lidelser på grunn av søppel. Plast, både større gjenstander og fragmenter, blir spist av blant annet sjøfugl, fisk og filterorganismer som forveksler plasten med mat. Søppel som spises kan skade indre organer, redusere opptak av mat, gi forgiftninger og i verste fall ta livet av dyrene. Sjøpattedyr, fugl og fisk setter seg også fast i for eksempel ringer fra ølbokser, gamle liner og garnrester.

Plast akkumulerer miljøgifter og kan spre fremmede arter. I strandsonen kan søppel utgjøre en helsefare for mennesker. I tillegg kommer negative økonomiske og sosiale effekter, som kostnader til opprydding, skader på båter, tapt fiskeutstyr og reduksjon av kystens estetiske verdi.

Overvåkingen omfatter for få strender på et for lite område til at vi kan trekke konklusjoner om søppelmengdene generelt. Brucebukta viser så langt ingen klare trender for søppelmengdene.

Store mengder søppel tilføres havene hvert år mens svært lite fjernes. Gjenstander av plast, glass og gummi kan bli værende i naturen i hundrevis til tusener av år. Plastgjenstander brytes også ned til lite synlig «mikroplast» som kan tas opp av organismer og komme inn i næringskjedene.

Både mengdene som observeres og den økte kunnskapen om skadevirkningene tilsier at det bør settes i verk strengere tiltak mot forsøpling. Det er ikke grunnlag til å si at problemet med forsøpling av havet er på et ”akseptabelt” nivå.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: