Forurensning i torsk i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Nivåene av miljøgifter i torsk er generelt lave, men i noen enkeltfisk er det funnet forhøyede nivåer i torskelever. Målinger av miljøgifter i torsk brukes for å vurdere både den generelle forurensningstilstanden, og om det er trygt å spise fisken.

Fakta om torsk

Torsk (Gadus morhua) er en rovfisk som primært spiser annen fisk. Vi skiller mellom to typer torsk i Barentshavet.

  • Den nordøstarktiske torsken foretar omfattende vandringer i havet. Den lever mesteparten av livet i Barentshavet og gyter hovedsakelig i Lofoten og Vesterålen. Umoden nordøstarktisk torsk kalles loddetorsk, mens gytemoden torsk kalles skrei. Nordøstarktisk torsk er vår kommersielt viktigste fiskebestand. Nivåene av miljøgifter i filet og lever har derfor stor betydning for mattryggheten.
  • Kysttorsken finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meters dyp. Den gyter langt inne i fjordene, men også i de samme områdene som nordøstarktisk torsk. Kysttorsken blir tidligere kjønnsmoden, vokser hurtigere og vandrer i mindre grad enn nordøstarktisk torsk. Også kysttorsken fiskes kommersielt.

Status og trender for miljøgifter i kysttorsk

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har målt miljøgifter i torsk fra 1992 til 2015. Målingene i denne perioden viser at konsentrasjonene av miljøgifter generelt er lave. Kartene under viser kun stasjoner som har blitt undersøkt de siste ti årene (2006-2015) og hvilke nivåer som er funnet ved siste måling. Blå symboler betyr at forurensningene er under den øvre grensen i Miljødirektoratets klasse 1, det vil si at torsken er ubetydelig eller lite forurenset. Grønne symboler betyr at forurensningene er over denne grensen, og at de er i klasse 2 (moderat forurenset). Det er i alt fem klasser. Lyse grå symboler betyr at Miljødirektoratets klassifiseringssystem ikke omfatter miljøgiften, men at konsentrasjonen er under øvre grense for antatt «naturlig bakgrunnsnivå».

Konsentrasjonene av miljøgifter i torsk er stort sett lave; i klasse 1 eller 2 eller under den øvre grensen for antatt «naturlig bakgrunnsnivå».

Kartene under viser også trender fra 1992 til 2015. Trekantene som går opp eller ned indikerer oppadgående eller nedadgående trender. Dersom en trend kan spores går den nedover. Sirklene indikerer at forskerne hos NIVA ikke ser noen trend. Firkanter indikerer at NIVA ikke har nok data til å kunne gjennomføre analyser av trendene.

Kvikksølv i torskefilet 1992-2015 Kadmium i torskelever 1992-2015
Barentshavet_torsK-kvikksølv_15.jpg Barentshavet_torsK-kadmium_15.jpg
Bly i torskelever 1992-2015 Heksaklorbenzen i torskelever 1992-2015
Barentshavet_torsK-bly_15.jpg Barentshavet_torsK-HCB_15.jpg
DDT i torskelever 1992-2015 PCB i torskelever 1992-2015

Barentshavet_torsK-DDT_15.jpg

 Barentshavet_torsK-PCB_15.jpg

Kartene viser konsentrasjon av seks miljøgifter i kysttorsk. Detaljkartet for Jan Mayen er i en annen skala enn kartet over Norge. Posisjonen her er 70.98 nord og 8.67 vest. Resultatene fra Jan Mayen er tatt med til orientering men er diskutert under indikatoren for Norskehavet. Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Status og trender for miljøgifter i nordøstarktisk torsk

Fisk, sjømat og miljøgifter

Selv om Mattilsynet advarer mot visse typer fisk og sjømat, gjelder det generelle rådet om et variert kosthold også for fisk; du bør spise ulike typer fisk. Det er ikke kritisk om du har spist fisk og sjømat fra forurensede områder noen ganger. Det er inntaket over tid som betyr noe, og Mattilsynet har lagt inn gode beskyttelsesmarginer i vurderingene.

Undersøkelser utført av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) viser at tungmetallene kvikksølv, kadmium og bly i torskefilet ligger godt under EU og Norges grenseverdi for mattrygghet. Kvikksølvnivået har vært svært stabilt fra 2002 og utover, med gjennomsnitt rundt 0,03-0,04 mg/kg våtvekt. Nivåene av bly og kadmium er svært lave. De har enten vært under eller like over bestemmelsesgrensene.

Gjennomsnittsinnholdet av kvikksølv i torskefilet ligger imidlertid over miljøkvalitetsstandarden for kvikksølv satt i vanndirektivet (0,020 mg/kg våtvekt). Denne grenseverdien skal beskytte de mest sårbare delene av økosystemet mot effekter, og er satt mye lavere enn grenseverdien for mattrygghet, for å beskytte sjøfugl og sjøpattedyr som bare spiser fisk.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Kadmiumnivået i torskelever er høyere enn i torskefilet, fordi kadmium hoper seg opp i organer som lever og nyrer. I perioden 2006-2016 har gjennomsnittlig kadmiumnivå variert mellom 0,12 og 0,30 mg/kg våtvekt. Nivåene av kvikksølv og bly er svært lave i torskelever, en stor del av prøvene har nivåer under bestemmelsesgrensene.

Det er ikke satt grenseverdier for mattrygghet for metaller i fiskelever.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever var nokså stabilt fra 2006 til 2016. Nivåene i enkeltfisk kan være høye i forhold til EUs og Norges grenseverdi for mattrygghet, og i perioden 2010-2016 hadde mellom 2,5 og 22 prosent av torskeleverprøvene hvert år nivåer over grenseverdien. I motsetning til lever inneholder den magre torskefileten svært lave konsentrasjoner av dioksiner og dioksinlignende PCB. Siden 2010 har bare lever av torsk blitt analysert for de organiske miljøgiftene i denne overvåkningen.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Konsentrasjonene av ikke-dioksinlignende PCB og PBDE er også generelt mye høyere i torskelever enn i torskefilet. Det er ikke satt grenseverdier for mattrygghet for PCB7 og PBDE. Det er imidlertid en grenseverdi i EU og Norge for PCB6 (PCB7 minus PCB-118) som gjelder omsetning av torskelever som mat, på 200 µg/kg våtvekt. I 2015 var 4,1 prosent av torsken fra Barentshavet over denne grenseverdien. Bare halvparten av fisken som ble det ble tatt prøve av i 2016 er så langt analysert, og ingen av disse prøvene ligger over grenseverdien.

Miljødirektoratet har tilstandsklasser for PCB7 og dioksiner i lever, og i 2015 - 2016 var alle leverprøvene innenfor klasse 1. Dette betyr at de er lite eller ubetydelig forurenset. 

Nivået av PBDE målt i lever av nordøstarktisk torsk i 2016 var det laveste noen gang siden målingene startet i 2006.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Torskefilet har svært lave nivåer også av plantevernmidler og PFAS. Siden henholdsvis 2008 og 2009 har kun lever av nordøstarktisk torsk blitt analysert for disse stoffene. I 2015 var det lave nivåer av PFAS i torskelever, med alle de analyserte forbindelsene under bestemmelsesgrensene i alle prøvene.I 2015 var gjennomsnittlig nivå av plantevernmiddelet HCB 21 μg/kg våtvekt. Et nivå i torskelever over 20 µg/kg regnes som moderat forurenset (tilstandsklasse 2). Gjennomsnittsnivå i 2014 og 2013 var like under denne grensen.

Nivået av dieldrin i 2015 og 2014 var henholdsvis 13,5 og 13,6 µg/kg våtvekt, noe lavere enn tidligere. To fisk i 2009 hadde et nivå av sum DDT på over 200 μg/kg våtvekt (sum p,p'-DDE, p,p'-DDD, p,p'-DDT var i tilstandsklasse 2). I 2012 - 2015 hadde alle fisk nivåer godt under dette. I 2015 var gjennomsnittet 47 µg/kg våtvekt.

Alle torskeleverprøvene hadde nivå av HCH godt innenfor tilstandsklasse 1, noe som betyr at de var lite eller ubetydelig forurenset.

Prøvene fra 2016 er foreløpig ikke analysert for PFAS og plantevernmidler.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Resultater fra Havforskningsinstituttets undersøkelser i perioden 2000-2012 er vist for PCB7 og Sum DDT (pp-DDT, pp-DDE og pp-DDD) i figuren under. Etter 2004 har nivåene gått ned. Alle gjennomsnittlige verdier av PCB7 som er målt etter 2000 har vært i Miljødirektoratets klasse 1, mens de høyeste nivåene av sum DDT i noen tilfeller har havnet i klasse 2.

pcb_ddt_torskelever_2014.png

 

Nivåer av PCB7 og utvalgte plantevernmidler i torskelever fra Barentshavet i 2009 og 2012

Stoffgruppe PCB7 Sum DDT  HCB Sum HCH
Konsentrasjon, µg/kg våtvekt (2009) 88 (43-179) 71 (32-147) 21 (1,8-43) 2,4 (<0,50-3,5)
Konsentrasjon, µg/kg våtvekt (2012) 103 (28-251) 67 (20-204)    
Konsentrasjonene er oppgitt i µg/kg våtvekt som snittverdier, med minimum og maksimum verdier angitt i parenteser. Kilde: Havforskningsinstituttet

Nivåene av andre organiske miljøgifter i torskelever er også lave. Gjennomsnittlig sum av PBDE i torsk fra to områder i Barentshavet var henholdsvis 3,1 og 8,8 µg/kg våtvekt i 2012.

Status og trender for radioaktiv forurensning i torsk

Nivåene av cesium-137 i torsk viser en nedadgående trend, og er langt under EUs grenseverdier for humant konsum på 600 Bq/kg våtvekt. Det har vært en generell nedgang i nivåene av radioaktiv forurensning i det marine miljø siden tidlig på 1990-tallet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker

Årsaker til trendene

Torsk påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt, eller som føres til Barentshavet med luft- og havstrømmer. Innholdet av miljøgifter i torsk påvirkes av hvor mye miljøgifter det er i det torsken spiser, som i hovedsak er annen fisk.

Tsjernobyl-ulykken i 1986 er fortsatt hovedkilden til radioaktivitet i torsk. Cesium-137 har en fysisk halveringstid på rundt 30 år, og nedgangen i nivåene er som forventet. Nedbrytning av de radioaktive stoffene og reduserte utslipp fra viktige kilder som Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike bidrar også til en nedgang av radioaktiv forurensning i det marine miljø.

Hva er konsekvensene?

De nivåene av miljøgifter som er målt i torsk i Barentshavet er generelt lave. Det er imidlertid holdepunkter for at nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i lever av kysttorsk er høye. Også i lever fra nordøstarktisk torsk er det funnet høye nivåer. I perioden 2010-2014 hadde mellom 2,5 og 22 prosent av leverprøvene fra nordøstarktisk torsk nivåer over EU og Norges grenseverdi for mattrygghet.

En stor andel av den nordøstarktiske torsken er også moderat forurenset av plantevernmiddelet HCB.

Nivåene av radioaktiv forurensning i torsk i Barentshavet er lave, og langt under EUs grenseverdier for humant konsum.

Innholdet av miljøgifter og radioaktiv forurensning i torsk vil i sin tur påvirke nivåene i dyr som spiser torsk, og dyr enda høyere oppe i næringskjeden.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: