Forurensning i sedimenter i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Nivået av de fleste miljøgifter i sedimenter i de åpne havområdene i Barentshavet er lave, og gir ikke grunn til bekymring. Forskerne kan imidlertid spore en økning i langtransporterte tilførsler av bly og kvikksølv siden begynnelsen av 1900-tallet.

Fakta om sedimenter og forurensning 

Sedimenter er løsmasser som er avsatt på sjøbunnen og som består av alt fra grov grus og sand til silt og leire. Sedimenter inneholder en større eller mindre andel organisk materiale. Miljøgifter binder seg gjerne til små partikler og organisk materiale. De ender derfor ofte opp i sedimentene. Dette innebærer at innholdet av miljøgifter og radioaktiv forurensning i sedimenter gjenspeiler den generelle forurensningssituasjonen i et område.

Forurensning kan spre seg fra sedimentene på sjøbunnen til vann og organismer. I hvilken grad sedimentene er en kilde til forurensning avhenger blant annet av hvilke miljøgifter det er snakk om. Noen miljøgifter binder seg i sterkere grad opp i partikler enn andre, mens andre løser seg lettere i vann. Dersom sedimentet virvles opp av skipstrafikk, mudring eller sterk strøm kan miljøgifter bli spredd i vannet og eventuelt tas opp i filtrerende organismer, tang eller fisk.

Det er få lokale kilder til forurensning i Barentshavet og utenfor Lofoten. Langtransportert forurensning med hav- og luftstrømmer er hovedkilden til forurensning i området.

Status og trender for THC og barium

De siste årene har det vært en opptrapping av letevirksomheten i Barentshavet, og det er mange operatører som er med. Utenom de regionale undersøkelsene som gjennomføres hvert tredje år (se siste rapport) gjennomføres det grunnlagsundersøkelser før boring ved nye letebrønnlokasjoner.

Stort sett ligger THC-nivåene i bunnsedimentene lavt i disse områdene, det samme gjør metallnivåene med unntak av barium. I 2011 og 2012 ble det gjennomført sedimentundersøkelser på henholdsvis 15 og 14 brønnlokasjoner.

I Barentshavet er det to felt hvor det er regulær overvåking. Det er Snøhvit og Goliat. Det har bare blitt funnet forhøyede nivåer av THC i sedimentene på Snøhvit. I atten av tjue tilfeller er det funnet bariuminnhold over LSC-verdien i sedimentene på Snøhvit (LSC er en forkortelse for Limit of Significant Contamination). Minimumsarealet på Snøhvit som er forurenset med barium er rundt 0,98 km2.

Status og trender for PAH

Klassifiseringsgrenser

Miljødirektoratet har laget et sett med klassifiseringsgrenser for å angi hvor forurenset et område er.

Grensene er basert på nivåer av ulike miljøgifter i noen få indikatorarter. Det er fem ulike klasser, fra 1 (ubetydelig – lite forurenset) til 5 (meget sterkt forurenset).

PAH kan komme fra olje, men også fra andre kilder. Målinger som ble utført i 2006-2013 viste relativt lave konsentrasjoner av THC og PAH i sedimentprøvene, sammenlignet med for eksempel området sør for Svalbard som har blitt undersøkt tidligere. I områdene som er undersøkt av MAREANO-programmet var nivåene lavest i nordvest (bakgrunnsnivåer). Den sørlige delen, vest for Lofoten, hadde noe høyere nivåer, her tilsvarer nivåene "god tilstand" ifølge Miljødirektoratets klassifiseringer for PAH16. 

Miljødirektoratets tilstandsklasser for PAH16 er vist med farger på kartet under. Vil du ha mer detaljerte resultater for ulike PAH-forbindelser, kan du se kart hos MAREANO.

pah_barentshavet_sedimentlag_kuttet_.png

Figuren viser PAH i sedimenter fra Lofoten og nordover. Miljødirektoratets tilstandsklasser for PAH16 er vist med farger på kartet under. Kilde: MAREANO/ Havforskningsinstituttet/miljøstatus.no

Dybdeprofiler for PAH har blitt studert i kjernene fra alle stasjoner og noen av kjernene har blitt datert.

Eksempler fra fire av målestasjonene er vist i kartet under. Kartet viser en oppgang i PAH-nivåene i de dypeste sedimentlagene enkelte steder. For Ingøydjupet ser vi en tydelig økning i de dype lagene for oljerelaterte PAH-forbindelser (NPD), men ikke for forbrenningsrelaterte forbindelser (PAH16). En helt annen situasjon ser vi i Djuphavet utenfor Lofoten. Her finner vi de høyeste nivåene av PAH 16 i de øverste lagene. Dette tyder på menneskeskapt forurensning, enten fra lokale kilder eller via langtransport.

bunnsediment_4_stasjonerPAH.png

Status og trender for andre miljøgifter

Målinger av tungmetaller, arsen, bromerte flammehemmere og klororganiske miljøgifter i sedimenter utføres flere steder langs kysten nord for polarsirkelen. Generelt sett viser målingene lave nivåer av miljøgifter. Unntaket er noe forhøyede verdier av bly og kvikksølv. Det er også funnet forhøyede nivåer av arsen i Barentshavet Øst og i det nordlige Barentshavet. Prøver som ble tatt i perioden 2013-2015 viser de samme nivåene fra Lofoten og nordover som tidligere. I Barentshavet er det en økning i arsennivåene.

For å undersøke tidstrender har NGU og Havforskningsinstituttet tatt prøver av sedimentkjerner (20-35 cm lange) i dypere områder av sokkelen som Malangsdjupet, Ingøydjupet, og på skråningen ved Eggakanten, utenfor Lofoten og i Barentshavet Øst.

bunnsediment_4_stasjoner.png

NGU har analysert flere lag nedover i flere sedimentkjerner og har datert lagene. Disse undersøkelsene indikerer at spesielt tilførslene av tungmetallene bly og kvikksølv har økt gjennom en periode fra slutten av 1800-tallet og i første del av 1900-tallet. Mens bly økte fra et bakgrunnsnivå på ca. 10 ppm til 20-30 ppm økte kvikksølv fra 0,01-0,02 ppm til 0,03-0,04 ppm. For kvikksølv kan det spores en svak nedgang de siste tjue årene i flere sedimentkjerner. Arsen øker inntil tre ganger i de øverste 3 cm fra bakgrunnsnivå i sedimentkjernen fra Barentshavet Øst. Det er usikkert om dette skyldes naturlig høyt bakgrunnsnivå kombinert med anrikningsprosesser, eller om det er knyttet til tilførsler fra menneskeskapte kilder.

Det understrekes at nivåene av både kvikksølv og bly fortsatt er lave, men at langtransportert menneskelig påvirkning kan spores. For andre tungmetaller (kadmium, kobber, krom, nikkel, sink) er nivåene generelt lave og det er liten eller ingen økninger i de analyserte sedimentkjernene. Arsen har relativt høye nivåer i Barentshavet Øst, tilsvarende klasse III i Miljødirektoratets klassifikasjon for kyst- og fjordsedimenter.

Bromerte flammehemmere (PBDE) undersøkes i sedimenter i Barentshavet under MAREANO-programmet. Nivåene som er målt er meget lave.

Status og trender for radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning i sedimenter i Barentshavet, områdene rundt Svalbard og Vesterålen og Lofoten og kommer stort sett langveis fra. I 2015 varierte nivåene av cesium-137 i overflateprøver fra Barentshavet fra 1,7 til 6,2 Bq/kg tørrvekt. Nivåene har vært ganske stabile de siste ti årene.

Konsentrasjonene er høyest langs kysten og i fjorder som ligger i områder som mottok mye radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Årsaken til forhøyede nivåer langs kysten er avrenning fra land og at kyststrømmen transporterer Tsjernobyl-forurensning fra Østersjøen, samt forurensning fra Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike nordover.

Området rundt ubåten Komsomolets, som sank sørvest for Bjørnøya i 1989, undersøkes hvert år. Nivåene av cesium-137 i sedimenter rundt vraket har variert fra under deteksjonsgrensen til under 9 Bq/kg. I 2014 var det gjennomsnittlig konsentrasjon fra fire overflateprøver på 2,6 Bq/kg tørrvekt. Dette er på samme nivå som vi finner i sedimenter i nærliggende havområder, og det per i dag er ingen tydelige tegn til lekkasje fra ubåten.

cesium_barentshavet_2012_grønnere.png

Årsaker til trendene

Sedimentene påvirkes både av langtransportert forurensning og forurensning fra lokale kilder, som utslipp av naturlige radioaktive stoffer fra olje- og gassvirksomhet og avrenning fra land.

Hva er konsekvensene?

Nivået av de fleste miljøgiftene i åpne havområder er lave, og gir ikke grunn til bekymring. Imidlertid er det mulig å spore en økning i tilførsel over tid av bly og kvikksølv (siden slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet). Økningen har sammenheng med økt menneskelig påvirkning og skyldes langtransportert forurensning. Arsen har relativt høye nivåer i Barentshavet Øst, tilsvarende klasse III, som kan gi toksiske effekter ved kronisk eksponering.
Nivåene av radioaktiv forurensning i sediment er i stor grad på samme nivå, eller lavere enn tidligere observert. Nedgangen har flere årsaker, blant annet radioaktiv nedbrytning og mindre utslipp fra viktige kilder som Sellafield og La Hague.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: