Forurensning i ringsel i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Det er funnet moderate nivåer av miljøgifter i ringsel på Svalbard. Ringsel er isbjørnens viktigste byttedyr, og moderate miljøgiftnivåer i ringsel kan bidra til høye nivåer i isbjørn. De fleste såkalte gamle miljøgifter synker i ringsel, mens en tilsvarende nedgang ikke er påvist for nyere miljøgifter.

Fakta om ringsel

Ringsel (Pusa hispida) er en liten selart som finnes i hele Arktis. Den er den eneste selen i våre farvann som kan lage pustehull i isen. Dette gir den tilgang til områder andre selarter ikke når. Der snødekket er tykt nok lager den små hulrom over pustehullene, og her føder den ungen sin.

På Svalbard yngler ringselene på isen i fjordene. De yngler også i drivisen i Barentshavet. Om sommeren finner vi vanligvis ringselen enten i nærheten av brefronter inne i fjordene, eller langs iskanten langt i nord.

Med unntak av tiden den tilbringer i havet, bruker ringselen utelukkende is som leveområde, den legger seg veldig sjelden på land. Den er avhengig av is for å føde, die, hvile, drive næringssøk og for å skifte pels.

Ringselen er det viktigste byttedyret til isbjørn. Forurensning i ringsel kan derfor påvirke innholdet av miljøgifter isbjørn.

Status og trend for miljøgifter i ringsel

Målinger av forurensning i ringsel

Norsk Polarinstitutt har målt miljøgifter i ringsel fra vestkysten på Svalbard i perioden 1992-2014.

Følgende miljøgifter er målt:

  • I spekk: PCB (PCB-153), bromerte flammehemmere (BDE-47) og klorerte
    plantevernmidler (heksaklorbenzen (HCB), α-heksaklorsykloheksan (α-HCH),
    klordaner, DDE (en metabolitt av DDT) og toksafener (sum av kongenerer 26 og
    50)
  • I blodplasma: Fluorforbindelser (perfluoroktansulfonat - PFOS)

Det radioaktive stoffet cesium-137 ble målt i ringsel i 2003 og 2010. Statens strålevern og Norsk Polarinstitutt samarbeidet om å samle inn og analysere prøvene.

Overvåking av ringsel viser at konsentrasjonene av fettløselige organiske miljøgifter (PCB-153, DDE, klordaner) har gått ned 6-8 prosent per år mellom 1992 og 2014. Dette er i samsvar med de trendene man ser i andre arktiske dyr, og er en bekreftelse på at internasjonale reguleringer av disse stoffene har vært vellykket.

Nivåene av HCB, α-HCH og toksafener i ringsel fra Svalbard viser også en nedgang i denne perioden. Den årlige nedgang har vært på mellom 6 og 11 prosent.

For de nyere miljøgiftene ser situasjonen annerledes ut. Nivåene av den bromerte flammehemmeren BDE-47 viser ingen nedadgående trend hos ringsel fra Svalbard fra 2004 til 2014, mens nivåene av PFOS har variert i perioden 1990-2010, og viser ingen signifikant trend. De høyeste nivåene ble målt i 2004, og i 2010 var nivåene halvert.

Studier fra Canada og Grønland viser det samme som på Svalbard. De gamle, klassiske miljøgiftene som PCB, DDT, klordaner og α-HCH minker. Studiene fra Canada, som generelt har pågått lengre og inneholder mer data enn studiene fra Svalbard, viser at ringsel i dag inneholder betydelig mindre PCB og DDT enn på 1970-tallet. Samtidig viser de varierende trender for nyere miljøgifter som bromerte flammehemmere og fluorforbindelser.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Et studium fra 2007 viste at nivåer av PCB, bromerte flammehemmere og plantevernmidler i lever hos ringsel er 6-15 ganger høyere i Østersjøen enn på Svalbard.

Nivåer av PCB-153, DDE, α-HCH og HCB som ble påvist i ringsel fra Svalbard i 2004 er i samme størrelsesorden som nivåer påvist i steinkobbe i 2009-2010.

Dagens nivåer av PCB, klorerte plantevernmidler og PFOS hos ringsel er lave i forhold til hos isbjørn.

Årsaker til trendene

Hovedårsaken til at nivåene av de fleste såkalte gamle organiske miljøgifter synker i ringsel er at produksjonen og bruken av stoffene er regulert nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidet med å regulere PCB og klorerte plantevernmidler startet på slutten av 1970-tallet, og det internasjonale forbudet mot stoffene trådte i kraft i 2004 gjennom Stockholmkonvensjonen. Hovedkildene til utslippene av disse stoffene har derfor stoppet opp.

Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet skyldes at de er stabile, og at de kan resirkuleres og oppkonsentreres i næringskjeden.

Produksjon og bruk av de nyere miljøgiftene BDE-47 og PFOS har blitt begrenset de siste femten årene. Den største produsenten av PFOS, 3M, stoppet produksjon av PFOS og beslektede stoffer tidlig på 2000-tallet. Både den bromerte flammehemmeren BDE-47 og PFOS ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009. 

Polartorsk er et viktig byttedyr for ringsel, og ringselen kan derfor påvirkes av nivået av miljøgifter i polartorsk. Som nevnt over, kan nivået av miljøgifter i ringsel i sin tur påvirke nivået av miljøgifter i isbjørn.

Hva er konsekvensene?

Det er avdekket moderate nivåer av miljøgifter i ringsel fra Svalbard. Nivåene av PCB, plantevernmidler og bromerte flammehemmere er betydeligere lavere i ringsel fra Svalbard, enn i ringsel fra Østersjøen.

Nye studier viser imidlertid at grenseverdiene for når immun- og hormoneffekter kan oppstå er svært lave hos ringsel. Derfor er det grunn til å tro at miljøgiftbelastingen kan påvirke immun- og hormonsystemet hos ringsel på Svalbard på molekylærnivå.

Ringselen kan være spesielt utsatt for miljøgifter når den taper vekt under pelsskifte. Perioder med tæring på kroppsfettet gjør at miljøgifter som er lagret i spekket frigjøres til blodet når fettet forbrennes. Miljøgiftene blir da tilgjengelige og tas opp i viktige organer som lever og hjerne.

Mer om overvåkingen

Ringselen er en nøkkelart i næringskjeden plankton–polartorsk–ringsel–isbjørn, og overvåkes for å forstå hvordan miljøgifter konsentreres oppover i næringskjeden.

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: