Forurensning i reker i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Nivåene av miljøgifter i reker fra Barentshavet er lave, og det er så langt ikke registrert endringer over tid. Også nivåene av det radioaktive stoffet cesium-137 er lave.

Fakta om dypvannsreke

Dypvannsreke (Pandalus borealis) er mest vanlig på mellom 100 og 700 meters dyp. Den finnes også i grunnere områder opp til 20 meter og helt ned til 900 meters dyp. Dypvannsreke trives med temperaturer mellom 1 og 6 °C.

Reken lever blant annet av små krepsdyr og mark på sjøbunnen. Høyere opp i de frie vannmassene beiter den på dyreplankton. Reke er den kommersielt viktigste krepsdyrarten i Norge.

Status og trend for miljøgifter i reker

Måling er av forurensning i reker i Barentshavet

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) analyserer hvert år nivåer av miljøgifter i reker fra Barentshavet. Både kokte, pillede reker og kokte reker med skall analyseres.

Rekene analyseres for følgende miljøgifter:

  • metaller: herunder kadmium, bly, kvikksølv, arsen
  • organiske miljøgifter: herunder dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte difenyletere (PBDE), plantevernmidler som DDT, HCB, HCH, klordan og toksafen og per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)

Måling av cesium-137 i reker i Barentshavet har pågått siden 1993. Målinger i reker fra Norskehavet og Vestfjorden er gjort sporadisk fra 1994. Statens strålevern og Havforskningsinstituttet samarbeider om å samle inn og bearbeide dataene.

Miljøgifter i reker analyseres både i hele reker og pillede reker (uten skall og hode). Nivåene av kadmium, bly og kvikksølv i de pillede rekene som har blitt analysert fra 2007 til 2016 er langt under EU og Norges grenseverdier for mattrygghet på 0,5 mg/kg våtvekt, som gjelder for alle de tre metallene i krepsdyr.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Hele reker har høyere nivåer av kadmium og bly enn pillede reker. Dette er ikke uventet, siden disse metallene akkumuleres i de indre organene. Kvikksølv på sin side er høyest i de pillede rekene.

Det var forholdsvis høye nivåer av kadmium i tre samleprøver av hele reker fra 2011 og 2013 (1,0, 1,6 og 1,7 mg/kg våtvekt). Alle disse prøvene var tatt relativt langt nord i Barentshavet (78 - 80°N). I 2014-16 var nivåene lavere igjen, med den høyeste verdien 0,74 mg/kg våtvekt i prøver tatt ved 76 °N. Kadmiumnivåene i reker kan se ut til å øke med økende breddegrad.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Arseninnholdet i reker er høyt, men foreligger stort sett i forholdsvis lite giftige former. Arseninnholdet er høyere i pillede reker enn i hele reker, mens nivåene av kobber er høyest i hele reker.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivåene av de organiske miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB, bromerte flammehemmere (PBDE) og ulike plantevernmidler er generelt lave i reker, for mange av forbindelsene er de lavere enn bestemmelsesgrensene. Dette skyldes delvis rekenes lave fettinnhold (opp til 2,1-4,0 prosent i 2015-2016). Nivået er noe høyere i hele reker enn i pillede reker.

Det høyeste nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB som ble målt i pillede reker i 2015-2016 var på 0,32 ng TE/kg våtvekt, som er 5,0 prosent av Norges og EUs grenseverdi på 6,5 ng TE/kg våtvekt. Det høyeste nivået av ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) målt i 2015-2016 var på 1,4 µg/kg våtvekt. Dette tilsvarer 1,9 prosent av grenseverdien på 75 µg/kg våtvekt.

Nivåene av bromerte flammehemmere (sum PBDE) i pillede reker varierte fra 0,024 til 0,043 µg/kg våtvekt i 2015-2016. Gjennomsnittsnivået i hele reker i 2016 var blant den laveste siden overvåkingen startet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Flere av plantevernmidlene viste målbare, men lave nivåer både i hele og pillede reker i 2015-2016. Blant disse var p,p'-DDE, dieldrin, klordan, toksafen og HCB. Toksafen viste de høyeste nivåene, med sum toksafen opp til 1,4 µg/kg våtvekt i hele reker.

Av PFAS-forbindelsene var det nesten ingen målbare nivåer i reker prøvetatt i 2015. Dette skyldes til dels endringer i analysemetoder som har gitt høyere bestemmelsesgrense. Resultater for PFAS for 2016 er så langt ikke tilgjengelig.

Det er ikke gitt grenseverdier for mattrygghet for bromerte flammehemmere, plantevernmidler eller PFAS-forbindelser.

Siden 2013 har reker også blitt analysert for PAH-forbindelser, og de viste lave nivåer med de fleste forbindelsene under bestemmelsesgrensene. En prøve av hele reker, prøvetatt i 2014, hadde målbare nivåer av flere av PAH-forbindelsene, og viste høyest nivå av krysen med 0,61 µg/kg våtvekt og sum PAH-4 (summen av benzo(a)pyren, benz(a)antracen, benzo(b)fluoranten og krysen) på 0,91 µg/kg våtvekt. Det finnes ingen grenseverdier for mattrygghet som gjelder PAH i ferske/kokte reker. For sjømat er det kun satt grenseverdier for sum PAH-4 i ferske bivalve skjell på 30 µg/kg våtvekt og for røkt annen sjømat på 12 µg/kg våtvekt.

Status og trend for radioaktiv forurensning i reker

Det er lave nivåer av radioaktiv forurensning i reker fra Barentshavet.  Nivåene av cesium-137 i hele reker har generelt vært under 1 Bq per kg våtvekt i perioden 1993 til 2015.

Nivåene er langt under EUs grenseverdi for mattrygghet, som ligger på 600 Bq per kg våtvekt.


Cesium-137

i reker 
År Median Min-Maks
1994 0,18 0.12-0.41
1995 0,2 0.10-0.30
        1999 0,08 0.06-0.18
2001 0,12 0,12
2007   <0.20
2008 0,17 0.06-1.39
2009 0,1 0,1
2012 0,03 <0.1-0.04
2015 0,07 0.06-0.08


Tabellen viser forurensningsnivåene i lodde de årene det er målt. Dersom måleresultatet var under deteksjonsgrensen er denne oppgitt, og hvis alle målingene var under deteksjonsgrensen er det ikke oppgitt median.

Årsaker til trendene

Rekene påvirkes av forurensning som oppstår lokalt eller som føres langveisfra med luft- og havstrømmer. Noen stoffer kan også forekomme naturlig og trenger ikke å skyldes forurensning. Dette gjelder blant annet tungmetaller som for eksempel kadmium.

Innholdet av miljøgifter og radioaktiv forurensning i reker påvirkes av innholdet av forurensende stoffer i det de får i seg via maten, som dyreplankton, bunndyr eller dødt organisk materiale, eller direkte fra vannet. Innholdet i reker vil i sin tur påvirke dyr som spiser mye reker.

Nivåene av radioaktiv forurensning i reker er i stor grad lavere enn tidligere observert. Nedgangen skyldes blant annet radioaktiv nedbrytning og mindre utslipp fra kilder som Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike.

Hva er konsekvensene?

Det var ingen overskridelser av grenseverdiene for mattrygghet med hensyn til metaller, organiske miljøgifter eller radioaktiv forurensning i reker i perioden 2007-2016. Foreløpig er det ikke mulig å se noen utviklingstrend verken i positiv eller negativ retning.

Reker har generelt sett svært lave nivåer av metallene kvikksølv og bly. Kadmiuminnholdet er relativt høyt i hele reker, mens i pillede reker er nivået alltid godt under grenseverdien for mattrygghet. Nivåene av arsen er høye, men sannsynligvis dreier dette seg om lite giftige kjemiske former av arsen. Det er relativt lave nivåer av organiske miljøgifter og radioaktiv forurensning i reker fra Barentshavet.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her:

Miljøgifter i reker analyseres både i hele reker og pillede reker (uten skall og hode).