Forurensning i polartorsk i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Prøver som har vært tatt de siste årene viser at nivåene av miljøgifter i polartorsk er svært lave. Nivåene av det radioaktive stoffet cesium-137 er også lave.

Fakta om polartorsk

Polartorsk (Boreogadus saida) er en kaldtvannsart som er vanlig i hele polarhavet. I våre områder lever den i hovedsak rundt Svalbard og i de nordlige og østlige delene av Barentshavet, men den følger iskanten og kan komme nærmere norskekysten om vinteren.

Polartorsk lever av større plankton som raudåte og krill, og er selv bytte for torsk, sel, hval og sjøfugl.

Polartorsken er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet, særlig ved iskanten. Miljøgiftene som finnes i polartorsk vil bli overført oppover i næringskjeden til de artene som beiter på den.

I Norge brukes polartorsk tradisjonelt ikke som matfisk, og blir heller ikke fisket som industrifisk. I Russland inngår imidlertid polartorsk i kostholdet.

Status og trend for miljøgifter i polartorsk

Målinger av forurensning i polartorsk

Miljøgifter i polartorsk har vært overvåket av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) hvert år siden 2006.

Følgende miljøgifter analyseres hvert år:

  • metaller: herunder arsen, kadmium, kobber, bly, kvikksølv
  • organiske miljøgifter: herunder PCB7/PCB6, dioksiner og dioksinlignende PCB, bromerte flammehemmere (PBDE), en rekke plantevernmidler, herunder DDT og dets metabolitter, HCB, HCH, klordan og toksafen, per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS), samt polyaromatiske hydrokarboner (PAH).

Måling av det radioaktive stoffet cesicum-137 i polartorsk har pågått sporadisk siden 1991. Statens strålevern og Havforskningsinstituttet samarbeider om å samle inn og bearbeide dataene.

I perioden 2012-2016, og også flere tidligere år, har nivåene av kadmium i hel polartorsk vært over EU og Norges grenseverdi for mattrygghet. Siden det er hel fisk som analyseres, er det imidlertid ikke direkte relevant å sammenligne med grenseverdien, som gjelder filet. Det er ikke uventet at kadmiuminnholdet er forholdsvis høyt i hel polartorsk, siden kadmium akkumuleres i de indre organene.

Nivåene av bly og kvikksølv var svært lave i 2016, som i tidligere år. De fleste årene vi har data for har nivåene enten vært under eller nær kvantifiseringsgrensene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivået av arsen i polartorsk har variert mye siden 2006, med høyeste nivå i 2009 og 2011 og laveste nivå i 2007-2008 og 2012-2013.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivåene av organiske miljøgifter i samleprøver av hel polartorsk var svært lave fra 2006 til 2016. Ingen av stoffene var over grenseverdiene som gjelder fôrmidler. Det var ingen klar økende eller avtakende trend i perioden, med mulig unntak av bromerte flammehemmere (PBDE), som ut fra disse resultatene kan se ut til å ha avtatt. Nivået av sum PBDE7 var i 2016 mindre enn en fjerdedel av nivået i 2006. Nivået av PBDE i polartorsk er likevel klart over miljøkvalitetsstandarden for PBDE6 på 0,0085 µg/kg våtvekt.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Prøvene av polartorsk har hatt kvantifiserbare nivåer av plantevernmidlene HCB, dieldrin og DDT i hele perioden 2006-2016 (ble ikke analysert 2010 og 2013). Nivået av HCH har vært under eller så vidt over bestemmelsesgrensene. Klordan og toksafen har variert fra under bestemmelsesgrensene til opp til henholdsvis 2,8 og 3,8 µg/kg våtvekt, målt i 2012.

Blant annet fordi det er brukt ulike analysemetoder med ulike bestemmelsesgrenser, kan man ikke direkte sammenligne resultatene for plantevernmidler i polartorsk fra år til år.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivåene av PFAS-er i hel polartorsk var under eller like over bestemmelsesgrensene i hele perioden til og med 2014, mens prøvene fra 2016 så langt ikke er analysert for dette.

Polartorsk ble analysert for PAH-forbindelser fra og med 2014. Ingen av prøvene hadde målbare nivåer av forbindelsene.

Status og trend for radioaktiv forurensning

Nivåene av cesium-137 målt i polartorsk fra 1991 og fram til i dag er lave. Både i 2012 og 2015 ble det målt under 0,1 Bq/kg våtvekt. Disse nivåene er langt under EUs grenseverdier for mattrygghet på 600 Bq/kg våtvekt. Nivåene av radioaktiv forurensning i polartorsk i 2012 og 2015 var i stor grad på samme nivå, eller lavere enn tidligere observert.

Cesium-137
i polartorsk           
År Median Min-Maks
1991 0,4 <0.20-0.40
  1992 0,2 <0.20-0.20
1993 0,23 0.14-0.27
1999 0,13 0.12-0.16
2002 0,2 0,2
2003 0,12 0.09-0.14
2006 0,2 0,2
2008 0,12 0.05-0.15
2011   < 0.03
2012   <0.1
2015 0,05 0.05-0.06


Tabellen viser forurensningsnivåene i lodde de årene det er målt. Dersom måleresultatet var under deteksjonsgrensen er denne oppgitt, og hvis alle målingene var under deteksjonsgrensen er det ikke oppgitt median.

Årsaker til status og trender

Polartorsk kan få i seg forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Barentshavet med luft- og havstrømmer. Noen stoffer, for eksempel kadmium, kan også finnes i naturlig i miljøet og trenger ikke å skyldes forurensning.

Innholdet av miljøgifter og radioaktiv forurensning i polartorsken påvirkes av forurensende stoffer i det den spiser. Polartorsken spiser mellomstore dyreplankton, og er derfor på et forholdsvis lavt nivå i næringskjeden. Sammen med kort levetid bidrar dette til at innholdet av forurensende stoffer generelt er forholdsvis lavt i polartorsken.

Nivåene av organiske miljøgifter i polartorsk var svært lave i hele perioden fra 2006 til 2016. For bromerte flammehemmere (PBDE) ser det ut som det kan ha vært en nedgang fra overvåkingen startet i 2006 og fram til i 2016. En mulig årsak kan være redusert bruk av disse stoffene etter et delvis forbud i EU fra 2004.

Nedgangen i radioaktiv forurensning skyldes blant annet radioaktiv nedbrytning og mindre utslipp fra viktige kilder som Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike.

Hva er konsekvensene?

Nivåene av kadmium og arsen i polartorsk har variert en del siden 2006. I perioden 2012 - 2016 har nivåene av kadmium vært over EU og Norges grenseverdi for mattrygghet. Grenseverdien gjelder imidlertid bare de spiselige delene av fisken, og siden hele polartorsken analyseres, er det ikke direkte relevant å sammenligne med grenseverdien. Ingen andre miljøgifter er målt i nivåer over grenseverdier for mat eller fôr- og fôrmidler.

Innholdet av miljøgifter og radioaktiv forurensning er altså så lavt at det ikke har betydning for mattryggheten. Men innhold av miljøgifter og radioaktiv forurensning i polartorsk vil overføres til og kan påvirke arter som spiser den, slik som torsk, sjøpattedyr og sjøfugl, samt arter enda høyere oppe i næringskjeden.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: