Forurensning i polarlomvi i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Alkefuglen polarlomvi er i sterk tilbakegang av delvis ukjente årsaker. Arten er en viktig indikator for tilstanden til næringsnettet i Barentshavet, siden den er svært tallrik og beiter på en rekke nøkkelarter i økosystemet. Polarlomvien spiser hovedsakelig småfisk som lodde og polartorsk og krepsdyr. Siden polarlomvi ikke er toppredator er den mindre utsatt for miljøgifter.

Fakta om polarlomvi 

Polarlomvi (Uria lomvia) er en alkefugl som finnes i polarområdene i Atlanterhavet og i Stillehavet, nord for 60° nord.

Polarlomvi spiser i all hovedsak småfisk som lodde og polartorsk, men kan også ta krepsdyr, bløtdyr og børsteormer. Den hekker på smale hyller i tette kolonier som kan variere i størrelse. Koloniene ligger vanligvis i bratte klippevegger i nærheten av sjøen. Den legger ett egg i mai - juni. Rugetiden er ca 32 døgn.

Oppkonsentrering av enkelte miljøgifter og radioaktive stoffer i polarlomvi avhenger blant annet av hvilke byttedyr den spiser. Spiser den byttedyr på et lavt nivå i næringskjeden kan forurensningsnivåene bli lavere enn om den spiser byttedyr på et høyere nivå i næringskjeden.

Polarlomvi er ikke et viktig innslag i dietten til andre arter i økosystemet i Barentshavet. Det drives heller ikke fangst på arten.

Observasjoner av polaromvi. Klikk og dra i kartet for flere observasjoner

Status og trend for miljøgifter

Målinger av forurensning i polarlomvi

Norsk Polarinstitutt tok prøver av polarlomviegg i 1993 og igjen i 2002/2003 og 2007. En ny innsamling av polarlomviegg ble gjennomført på Bjørnøya og i Kongsfjorden i 2013.

Prøver fra polarlomvi er analysert for noen metaller og en rekke organiske miljøgifter, som PCB, DDT, bromerte flammehemmere, PFASer, organiske tinnforbindelser, PAH og radioaktive stoffer.

Resultatene viser at nivåene av miljøgiften PCB-153 i polarlomvi er gått kraftig ned. Nedgangen er mest åpenbar i målingene fra Kongsfjorden/Krossfjorden, men også tydelig fra Bjørnøya. I 2007 var nivåene av PCB-153 en tredjedel av hva de var i 1993. Fra 2007 til 2014 har nivåene stabilisert seg noe og bare en liten nedgang er observert. Nedgangen er en følge av internasjonale tiltak mot bruk av forbindelsen.

Nivåene av DDE, som er et nedbrytningsprodukt av plantevernmidlet DDT, er halvert i egg fra polarlomvi fra Kongsfjorden/Krossfjorden fra 1993 til 2014. Fra 2007 til 2014 har nivåene av DDE vært uforandret.

Nivåene av den bromerte flammehemmeren PBDE-47 i polarlomviegg er redusert til en femtedel av hva de var i 1993. PBDE-47 er en stabil komponent av penta-BDE og er den første bromerte flammehemmeren det ble satt i gang tiltak mot tidlig på 2000-tallet.

Toksafen er en blanding av ca 200 klorerte organiske stoffer som har vært brukt som insektsmiddel fram til 1986. Konsentrasjonen av Tox-26 og Tox-50 i polarlomviegg var i 2007 henholdsvis en tredel og en femtedel av det den var i 1993.

Nivåene av oksyklordan i polarlomviegg fra 1993 til 2014 er gått kraftig ned.

PFOS er den mest stabile av de perfluorerte organiske forbindelsene (PFAS) i naturen. Siden det ble kjent at PFAS ble tatt opp i naturen, har industrien redusert produksjonen og et internasjonalt forbud diskuteres. Nedgangen av PFOS fra 2002/2003 til 2014 i polarlomviegg kan være et resultat av redusert produksjon og bruk. Det har også vært en reduksjon av PFOA i polarlomviegg fra Kongsfjorden fra 2012 til 2013. 

Det er en viss økning av HCB fra 1993 til 2014.

Det er en halvering av b-HCH-nivå i polarlomviegg fra 1993 til 2014.

Miljøgiftene PCB og DDT ble første gang påvist i polarlomvi fra Bjørnøya i 1972. Dette studiet påviste også disse miljøgiftene i polarmåke. Konsentrasjonen av PCB og DDT var imidlertid mer enn 100 ganger høyere i polarmåke. Denne forskjellen i miljøgiftkonsentrasjon er forholdsvis uendret frem til i dag. Årsaken til at dette er at polarmåken spiser høyere i næringskjeden og slik får i seg mer miljøgifter.

Generelt viser prøver fra polarlomviegg samlet inn i 1993, 2003, 2007 og 2014 at konsentrasjonen av PCB, klororganiske plantevernmidler (DDT/DDE, oksyklordan, HCH og toksafener), bromerte flammehemmere (BDE-47) og tungmetallet kvikksølv har blitt lavere i polarlomvi. Plantevernmidlet HCB, som også kan stamme fra industrien i form av et biprodukt, og fluorforbindelsen PFOS, viser ingen klare trender. Imidlertid falt verdien av PFOS med 50 prosent fra 2003 til 2014, men siden verdiene bare er tre punkt, kan man ikke gi en entydig konklusjon. Imidlertid falt denne nedgangen i nivåer sammen med at selskapet 3M avsluttet produksjonen av PFOS i 2001. Videre viser andre overvåkningsserier, for eksempel for ringsel fra canadisk Arktis, at PFOS verdiene avtok i perioden 2000 til 2005.

Nivået av PCB fremstilles i Miljøstatus som konsentrasjon av PCB-153, den mest stabile varianten av PCB. Det er svært god sammenheng mellom PCB-153 og de andre PCB-ene. Konsentrasjon av PCB-153 gir derfor et korrekt bilde av utviklingen for PCB-nivåene i polarlomvi.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

  

Årsaker til trendene

Polarlomvi befinner seg i øvre halvdel av næringskjeden og vil derfor være utsatt for middels til høye nivåer av miljøgifter som oppkonsentreres i næringskjeden. Dette er årsaken til at de organisk stabile miljøgiftene som PCB, DDT, klordan, HCB, toksafen, brom- og fluorbindelser finnes i polarlomvi. Årsaken til at alle viser større eller mindre nedgang fra 1993 til 2014 er nasjonal og internasjonal regulering av disse miljøgiftene. Svært mange vestlige land innførte forbud mot DDT tidlig på 1970-tallet. Nybruk av PCB ble forbudt i de fleste vestlige land tidlig på 1980-tallet. I tillegg har mange land hatt fokus på avfallshåndtering av PCB i perioden med utfasing. Dette har sannsynligvis også hatt betydning siden PCB ble brukt i svært store kvanta og i mange produkter.

Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter ble ratifisert i 2004. Denne regulerte 12 av de verste organiske miljøgiftene, og i 2009 ble konvensjonen utvidet med 9 nye stoffer. Det arbeides kontinuerlig med vurdering og implementering av nye stoffer til konvensjonen, blant annet diskuteres det å inkludere perfluorert oktansyre (PFOA).

Kvikksølv (Hg) er et svært giftig tungmetall som slippes til atmosfæren fra en rekke naturlige kilder som vulkaner, skogbranner og fordampning fra havet. De viktigste menneskeskapte kildene er forbrenning av kull og avfall. De menneskeskapte utslippene har blitt redusert i Nord-Amerika og Europa siden 1990-årene, mens utslippene i Asia har økt. Bakgrunnen for at vi nesten ser en halvering fra 1993 til 2007 er denne reduksjonen i utslipp. Det er imidlertid viktig å følge med nivåene siden utslippene fra Asia fortsatt finner sted og at kvikksølv fraktes over store avstander i atmosfæren.

Hva er konsekvensene?

Det er ikke grunn til å anta at de konsentrasjonene vi i dag finner av organiske miljøgifter og kvikksølv i polarlomvi skal ha negative effekter på helse eller reproduksjon.

Det er ikke tillat å jakte eller å sanke egg fra polarlomvi. Miljøgiftnivåer fra denne arten har derfor ikke vært et tema i forhold til mattrygghet.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: