Forurensning i lodde i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Lodde har relativt lave nivåer av miljøgifter og det radioaktive stoffet cesium-137. Så langt ser det ikke ut til å ha vært noen endring over tid. Unntaket er PBDE, som kan se ut til å ha avtatt.

Fakta om lodde

Lodde (Mallotus villosus) lever av dyreplankton som raudåte og krill og er selv viktig føde for torsk, grønlandssel, sjøfugl og annen fisk. Lodde er en viktig nøkkelart i økosystemet i Barentshavet, og miljøgifter i lodde vil bli overført videre oppover i næringskjeden.

Lodde blir høstet når bestanden er stor nok, og blir da hovedsakelig brukt i produksjon av fiskemel og fiskeolje, som er råstoff i fôr til oppdrettsfisk.

Status og trend for miljøgifter i lodde

Målinger av forurensning i lodde

Miljøgifter i lodde fra Barentshavet ble første gang analysert i 2000, og har vært overvåket av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) hvert år siden 2007.

Det analyseres for følgende miljøgifter:

  • metaller: herunder kadmium, kvikksølv, bly, arsen og kobber
  • organiske miljøgifter: herunder dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB (PCB6), plantevernmidler som heksaklorbenzen (HCB) og dieldrin og polybromerte difenyletere (PBDE), per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)

Måling av det radioaktive stoffet cesium-137 har pågått sporadisk siden 1991. Statens strålevern og Havforskningsinstituttet samarbeider om å samle inn og bearbeide dataene.  

Lodde fra Barentshavet har generelt lave miljøgiftnivåer. Alle prøver av lodde hadde svært lave nivåer av kvikksølv og bly i 2013-2014. Kadmiumnivået har vært relativt stabilt siden 2007, med konsentrasjoner som ligger langt under grenseverdien for råstoff til fiskefôr  (2 mg/kg fôrvare med 12 prosent vann). I 2016 var gjennomsnittskonsentrasjonen av kadmium den laveste som har vært målt i perioden.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB, sum PCB6 og bromerte flammehemmere (PBDE) var lave i 2016, som i tidligere år. Det ser ikke ut til å ha skjedd noen endring i nivåene av dioksiner og PCB siden overvåkingen startet i 2007, mens nivået av PBDE kan se ut til å ha gått ned etter 2010.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 Nivåene av HCB, dieldrin, toksafen, klordan og α-HCH i 2013-2016 var stort sett lavere enn de grenseverdiene som gjelder for omsetning av fôrmidler. Unntaket var en prøve i 2013 som hadde et nivå av toksafen på 7,2 µg/kg våtvekt, mens grenseverdien omsatt til våtvekt er 5,7 µg/kg. Disse grenseverdiene gjelder imidlertid bare dersom lodda brukes som råvare til fiskefôr, uten at den først videreforedles til fiskemel og fiskeolje.

Blant annet fordi analysemetoden har endret seg, er det ikke mulig å vurdere om det har vært noen reell endring i innholdet av plantevernmidler i lodde over tid.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

NIFES startet målinger av PFAS-forbindelser i 2012, og det var stort sett bare PFOS (perfluoroktylsulfonat) som var over kvantifiseringsgrensen i 2012 - 2015. Høyeste verdi ble målt i 2013, med 1,1 µg/kg våtvekt. PFAS-forbindelser er så langt ikke målt i prøvene fra 2016.

I 2013-2016 ble det også analysert for PAH-forbindelser i lodde, men ingen av stoffene viste målbare nivåer.

Status og trend for radioaktiv forurensning

Nivåene av cesium-137 i lodde er lave. Både i 2012 og 2015 viste analysene nivåer under  0,1 Bq/kg våtvekt. Dette er langt under EUs grenseverdier for mattrygghet på 600 Bq/kg våtvekt. Nivåene av radioaktiv forurensning i lodde er i stor grad på samme nivå, eller lavere enn tidligere observert. Det har vært en generell nedgang i nivåene av radioaktiv forurensning i det marine miljø siden tidlig på 1990-tallet.

 

År

Median

Min-Maks

Cesium-137
i lodde          

1992 0,11 <0.10-0.11    
1995   <0.06
1999 0,12 0.07-0.25
2003 0,04 0.02-0.07
2005   <0.3
2006   <0.5
2007   <0.2
2008 0,06 0.05-0.21
2009 0,04 0.04-0.05
2011 0,06 0,06
2012 0,04 0.03-0.1
2015 0,05 0.04-<0.07


Tabellen viser forurensningsnivåene i lodde de årene det er målt. Dersom måleresultatet var under deteksjonsgrensen er denne oppgitt, og hvis alle målingene var under deteksjonsgrensen er det ikke oppgitt median.

Årsaker til trendene

Lodde påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Barentshavet med luft- og havstrømmer. Noen miljøgifter kan også finnes naturlig og trenger ikke å skyldes forurensning. Dette gjelder for eksempel kadmium.

Innholdet av miljøgifter og radioaktiv forurensning i lodde påvirkes av innholdet i det lodda spiser, som er mellomstore dyreplankton. Lodde er altså på et forholdsvis lavt nivå i næringskjeden. Sammen med kort levetid bidrar dette til at innholdet av miljøgifter og radioaktiv forurensning generelt er forholdsvis lavt i lodda.

Nivået av miljøgifter og radioaktiv forurensning i lodde påvirker innholdet av miljøgifter i arter som spiser lodde, som sild, torsk, sjøpattedyr og sjøfugl, samt arter høyere oppe i næringskjeden.

Nedgangen i radioaktiv forurensning skyldes blant annet radioaktiv nedbrytning og mindre utslipp fra viktige kilder som Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike.

Hva er konsekvensene?

Lodde inneholder relativt lave nivåer av miljøgifter. Det er ikke mulig å observere noen økning i de miljøgiftene det har vært analysert på.  

Nivåene av radioaktiv forurensning i lodde er i stor grad på samme nivå, eller lavere enn tidligere observert.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: