Forurensning i isbjørn i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Isbjørn er utsatt for høye nivåer av miljøgifter som er tungt nedbrytbare og øker i konsentrasjon oppover i næringskjeden. Det er målt høye nivå av flere miljøgifter i isbjørn, men overvåkingen viser en betydelig nedgang for fettløselige organiske miljøgifter som er regulert internasjonalt. Disse miljøgiftnivåene har negative effekter på isbjørnens helse og er en trussel for isbjørnbestanden på Svalbard.

Fakta om isbjørn og forurensning

Isbjørn (Ursus maritimus) er verdens største landlevende rovdyr. Overvåking av miljøgifter i isbjørn har mye oppmerksomhet fordi persistente organiske forbindelser hoper seg opp i isbjørn. Noen av de høyeste nivåene av slike forbindelser som er registrert i noe arktisk pattedyr, er funnet hos isbjørn.

Kartlegging av miljøgifter hos isbjørn i Alaska, Canada, Grønland og Norge har vist at isbjørn fra Svalbard er en av isbjørnpopulasjonene med høyest nivåer av miljøgifter. Det er påvist negative effekter av dagens nivåer av miljøgifter på isbjørnens helse, noe som innebærer en trussel for isbjørnpopulasjonen på Svalbard. 

I Svalbardområdet er isbjørn en god art for å varsle om trender i organisk bundet forurensning, både i tid og rom, siden isbjørnen finnes i store områder og har en viktig rolle som toppredator i den marine næringskjeden. Kartet under viser hvor miljøgifter i isbjørn er undersøkt. 

isbjoern_ny_versjon.png

Status og trend for miljøgifter i isbjørn

Målinger av forurensning i isbjørn

Norsk Polarinstitutt måler disse miljøgiftene i isbjørn:

  • organiske miljøgifter: herunder PCB, bromerte flammehemmere, per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er)
  • metaller: kvikksølvplantevernmidler: herunder DDT, klordan, lindan

Også det radioaktive stoffet cesium-137 måles i isbjørn. Statens strålevern og Norsk Polarinstitutt samarbeider om å samle inn og analysere prøvene.

Overvåking av isbjørn viser at konsentrasjonene av fettløselige organiske miljøgifter (PCB-153, DDE, oksyklordan og HCH) har gått ned 4–8 prosent per år mellom 1992 og 2013. Dette er i samsvar med de trendene man ser i andre arktiske dyr, og er en bekreftelse på at internasjonale reguleringer av disse stoffene har vært vellykket.
Nivåene av HCB i isbjørn fra Svalbard viser også en nedgang i denne perioden. Den årlige nedgangen har vært 2 prosent mellom 1992 og 2013.

Den bromerte flammehemmeren BDE-47 har vært analysert siden 1997. Nivåene av BDE-47 viser nedadgående trend på 4 prosent per år hos isbjørn fra Svalbard i perioden 1997–2013.
De fleste studiene på dyreliv fra Svalbard og andre steder i Arktis viser også at de gamle, klassiske miljøgiftene som PCB, DDT, klordaner og HCH minker. En nylig studie fra Øst-Grønland viser at nivåene av PCB og bromerte flammehemmere (hovedsakelig BDE-47) i isbjørn har økt de siste årene. I isbjørn fra Canada har nivåer av DDE og klordaner gått ned fra tidlig 1990-tall fram til perioden 2005–2008, med unntak av i noen områder. Trender for andre stoffer i isbjørn fra Canada varierer.

Isbjørn fra Svalbard er blant de isbjørnpopulasjoner med høyest nivåer av miljøgifter blant de europeiske og nordamerikanske populasjonene i Arktis.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nivåene av bromerte flammehemmere er høyere i isbjørnbestander fra Svalbard, Øst-Grønland og Hudson Bay-området enn hos isbjørnbestander i de andre områdene.

Den siste cirkumpolare studien av PFAS-nivåer hos isbjørn er fra 2005 og viser at de høyeste nivåene av den viktige PFAS-forbindelsen PFOS er funnet hos de østlige isbjørnbestandene, det vil si på Svalbard, Øst-Grønland og Hudson Bay.

PCB_fettvev_2005-2008.png

Status og trend for radioaktiv forurensning i isbjørn

Målinger av cesium-137 i isbjørn i Svalbardområdet fra 2000 til 2013 viser at nivåene varierer mellom 0,14 og 2,25 Bq per kg våtvekt. Forskjeller i tilstand og kost hos isbjørnene gjør det vanskelig å tolke variasjonene i dataene fra år til år.

radioaktivi_forurensning_isbjorn_2014.png

Årsaker til trendene

Hovedårsaken til nedgang i nivåene av de fleste såkalte gamle organiske miljøgiftene i isbjørn, er at produksjonen og bruken av stoffene er regulert nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidet med å regulere PCB og klorerte plantevernmidler startet på slutten av 1970-tallet, og det internasjonale forbudet mot stoffene trådte i kraft i 2004 gjennom Stockholmkonvensjonen. Hovedkildene til utslippene av disse stoffene har derfor stoppet opp.

Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet er at de er stabile, og at de sirkulerer og oppkonsentreres i næringskjeden.

Produksjon og bruk av de nyere miljøgiftene BDE-47 har blitt begrenset de siste 15 årene. De ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009. 

Forurensning i isbjørn kan være påvirket av blant annet:

Hva er konsekvensene?

Nivåene av miljøgifter er fremdeles høye i isbjørn. Effekter av miljøgifter i isbjørn har vært mest studert på bestander fra Svalbard og Øst-Grønland.

Funnene tyder på at miljøgiftbelastningen påvirker immunforsvaret, noe som gjør isbjørnen mer mottakelig for smitte og sykdom. Høye nivåer av miljøgifter i isbjørn har også vært knyttet til forstyrrelser i balansen mellom hormoner som er viktige for reproduksjon, utviklingsprosesser og energimetabolisme.

Videre har studier av isbjørn fra Øst-Grønland koblet høy eksponering for miljøgifter til reduksjon av størrelsen på kjønnsorganer, beinskjørhet og endringer i lever og nyre. Miljøgifter har også evne til å forstyrre fettlagringsprosesser hos isbjørn.

Isbjørn har også høye nivåer av PCB-metabolitter. Dette skyldes at isbjørner er svært effektive med å omdanne PCB-er til en mer vannløselig variant. Hensikten med slike omdanningsprosesser er å omforme forurensningsstoffer til andre forbindelser som lettere løses opp i vann, og på denne måten kan skilles ut fra kroppen. Men i prosessen dannes det også metabolitter av PCB som forblir i kroppen, og disse forbindelsene er faktisk giftigere enn de opprinnelige.

Isbjørnunger er utsatt for høyere nivåer av fettløselige miljøgifter. For eksempel er nivåer av PCB i blodplasma over dobbelt så høye hos små isbjørnunger sammenlignet med deres mødre. Små isbjørnunger får høye doser av disse stoffer fra mødrene sine via fettrik melk. Dette er spesielt urovekkende på grunn av at disse stoffene kan redusere funksjonen av hormoner som har en viktig rolle for utviklingen.

Klimaendringer kan forsterke effekter av miljøgifter. Havisen er det viktigste jaktområdet for isbjørnen, og når det er lite havis, er nivåene av fettløselige miljøgifter høyere i isbjørn. Det skjer fordi lite is betyr at isbjørnen har dårligere næringstilgang og blir tynnere, og dermed blir miljøgifter mer konsentrert i kroppen. Isbjørn har høyere nivåer av fettløselige miljøgifter på våren enn på høsten, spesielt etter vintre med lite is. 

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: