Forurensning i blåskjell langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Blåskjell langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark er stort sett lite forurenset av miljøgifter. I den grad forskerne ser noen trend for de siste 20 årene går den nedover.

Fakta om blåskjell

Blåskjell (Mytilus edulis) sitter fast på hardbunn i fjæra, ned til ca. ti meters dyp. Blåskjell lever av å filtrere vannet for fine næringspartikler og planteplankton. Arten er utbredt over hele Europa, fra Spania til Arktis. Blåskjell er særkjønnede og formerer seg ved å gyte egg og melke ut i vannet. Ett blåskjell kan gyte 5-10 millioner egg.

Målinger av miljøgifter i blåskjell

Siden 1992 er det gjort målinger av følgende miljøgifter i blåskjell langs norskekysten:

  • metaller: herunder bly, kadmium, kobber, kvikksølv og den organiske tinnforbindelsen TBT
  • organiske miljøgifter: herunder PCB, DDT (uttrykt som DDE), HCB og lindan

Målingene gjøres av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Blåskjellets levemåte gjør at det passer godt som indikator på forurensning. Nettopp fordi blåskjell filtrerer vannet, vil blåskjellet speile den belastningen av miljøgifter som har vært i vannmassene på et gitt sted i løpet av blåskjellets levetid.  

Status og trender for miljøgifter i blåskjell

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har målt miljøgifter i blåskjell fra 1992 til 2014, og kartene under viser hvilke nivåer som er funnet. Blå symboler betyr at forurensningene er under den øvre grensen i Miljødirektoratets klasse 1, det vi si at blåskjellene er ubetydelig eller lite forurenset. Grønne symboler betyr at forurensningene er over denne grensen, og at de er i klasse 2 (moderat forurenset). Det er i alt fem klasser.

Konsentrasjonene av miljøgifter i blåskjell er stort sett lave, det vil si i klasse 1 eller 2. Kobber, lindan og TBT er kun funnet i svært lave konsentrasjoner.

Kartene under viser også trender fra 1992 fram til 2015. Trekantene som går opp eller ned indikerer oppadgående eller nedadgående trender. Sirklene indikerer at forskerne ikke ser noen trend. Firkanter indikerer at forskerne ikke har nok data til å gjennomføre analyser av trendene. Dersom en trend kan spores går den nedover.

Klassifiseringsgrenser

Miljødirektoratet har laget et sett med klassifiseringsgrenser for å angi hvor forurenset et område er.

Grensene er basert på nivåer av ulike miljøgifter i noen få indikatorarter. Det er fem ulike klasser, fra 1 (ubetydelig – lite forurenset) til 5 (meget sterkt forurenset).

Kvikksølv i blåskjell (1992-2015) Kadmium i blåskjell (1992-2015)
Kvikksølv i blåskjell-15.png  Kadmium i blåskjell 2015_350.jpg
Bly i blåskjell (1992-2015) HCB i blåskjell (1992-2015)
 Bly i blåskjell -2015_350.png  HCB i blåskjell 15_350.png
DDT i blåskjell (1992-2015) PCB i blåskjell (1992-2015)
 DDT i blåskjell -2015.png  PCB i blåskjell - 2015.png

Årsaker til status og trender

Menneskelig aktivitet kan gi utslipp av miljøgifter til naturen. Miljøgiftene kan ha en toksisk effekt på mennesker og dyrelivet i havet. De kan akkumulere i næringskjedene og noen brytes svært sakte ned i miljøet.

Hva er konsekvensene?

Overvåkingen viser jevnt over lave konsentrasjoner for de fleste miljøgiftene. Der det er tilstrekkelig datagrunnlag til å si noe om trender ser vi enten at konsentrasjonene ikke endres, eller at konsentrasjonene i hovedsak avtar.

Enkelte steder er det funnet forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter. Blant annet ble det funnet forhøyede nivåer av kadmium. Dette kan skyldes naturlig høyt bakgrunnsnivå.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: