Filter
Laster...

Forurensende stoffer

Forurensning i blåskjell langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark

Blåskjell. Foto: Sigurd Øxnevad (NIVA)

Blåskjell langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark er stort sett lite forurenset av miljøgifter. I den grad forskerne ser noen trend for de siste 20 årene går den nedover.

Les mer om Forurensning i blåskjell langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark

Forurensning i isbjørn i Barentshavet

Isbjørn etter vellykket seljakt. Foto: Michael L. Carroll ©

Isbjørn er utsatt for høye nivåer av miljøgifter som er tungt nedbrytbare og øker i konsentrasjon oppover i næringskjeden. Det er målt høye nivå av flere miljøgifter i isbjørn, men overvåkingen viser en betydelig nedgang for fettløselige organiske miljøgifter som er regulert internasjonalt. Disse miljøgiftnivåene har negative effekter på isbjørnens helse og er en trussel for isbjørnbestanden på Svalbard.

Les mer om Forurensning i isbjørn i Barentshavet

Forurensning i lodde i Barentshavet

Umoden lodde fra Balsfjord i Tromsø. Foto: Knut Georg Forberg

Lodde har relativt lave nivåer av miljøgifter og det radioaktive stoffet cesium-137. Så langt ser det ikke ut til å ha vært noen endring over tid. Unntaket er PBDE, som kan se ut til å ha avtatt.

Les mer om Forurensning i lodde i Barentshavet

Forurensning i polarlomvi i Barentshavet

Fuglefjellet på Bjørnøya med polarlomvi og lomvi. Foto: Guttorm N. Christensen

Alkefuglen polarlomvi er i sterk tilbakegang av delvis ukjente årsaker. Arten er en viktig indikator for tilstanden til næringsnettet i Barentshavet, siden den er svært tallrik og beiter på en rekke nøkkelarter i økosystemet. Polarlomvien spiser hovedsakelig småfisk som lodde og polartorsk og krepsdyr. Siden polarlomvi ikke er toppredator er den mindre utsatt for miljøgifter.

Les mer om Forurensning i polarlomvi i Barentshavet

Forurensning i polartorsk i Barentshavet

Polartorsk. Foto: Bjørn Gulliksen

Prøver som har vært tatt de siste årene viser at nivåene av miljøgifter i polartorsk er svært lave. Nivåene av det radioaktive stoffet cesium-137 er også lave.

Les mer om Forurensning i polartorsk i Barentshavet

Forurensning i reker i Barentshavet

Reken er først hann, men skifter kjønn og blir hunn når den er 4–7 år. Foto: Pål Buhl Mortensen, Havforskningsinstituttet

Nivåene av miljøgifter i reker fra Barentshavet er lave, og det er så langt ikke registrert endringer over tid. Også nivåene av det radioaktive stoffet cesium-137 er lave.

Les mer om Forurensning i reker i Barentshavet

Forurensning i ringsel i Barentshavet

Ringsel på isen. Foto: ©Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt

Det er funnet moderate nivåer av miljøgifter i ringsel på Svalbard. Ringsel er isbjørnens viktigste byttedyr, og moderate miljøgiftnivåer i ringsel kan bidra til høye nivåer i isbjørn. De fleste såkalte gamle miljøgifter synker i ringsel, mens en tilsvarende nedgang ikke er påvist for nyere miljøgifter.

Les mer om Forurensning i ringsel i Barentshavet

Forurensning i sedimenter i Barentshavet

Sedimentprøve som skal undersøkes for innhold av miljøgifter. Foto: Nina Mari Jørgensen

Nivået av de fleste miljøgifter i sedimenter i de åpne havområdene i Barentshavet er lave, og gir ikke grunn til bekymring. Forskerne kan imidlertid spore en økning i langtransporterte tilførsler av bly og kvikksølv siden begynnelsen av 1900-tallet.

Les mer om Forurensning i sedimenter i Barentshavet

Forurensning i torsk i Barentshavet

Torskeyngel. Foto: Bjørn Gulliksen

Nivåene av miljøgifter i torsk er generelt lave, men i noen enkeltfisk er det funnet forhøyede nivåer i torskelever. Målinger av miljøgifter i torsk brukes for å vurdere både den generelle forurensningstilstanden, og om det er trygt å spise fisken.

Les mer om Forurensning i torsk i Barentshavet

Lufttilførsler av miljøgifter til Barentshavet

Zeppelin-observatoriet på Zeppelin-fjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Norsk institutt for luftforskning

Miljøgifter fraktes til Barentshavet med luft- og havstrømmer, lufta er den raskeste og mest effektive transportveien. Hovedkildene til forurensningene som måles i lufta finner vi utenfor Arktis. I mange år har det vært en nedgang for flere av miljøgiftene. De siste årene har denne trenden stagnert, og i noen tilfeller har tilførslene økt noe.

Les mer om Lufttilførsler av miljøgifter til Barentshavet

Radioaktivitet i tang langs kysten av Barentshavet

Brunalger i fjæra. Foto: Nina Mari Jørgensen

Overvåking av tang langs kysten gir oss god indikasjon på utviklingen i nivåene av radioaktiv forurensning i det marine miljøet, og av opptak i marine organismer. Nivåene som er funnet i tang langs norskekysten er lave.

Les mer om Radioaktivitet i tang langs kysten av Barentshavet

Strandsøppel på Svalbard

Svalbardrein har viklet seg inn i en notrest og har ikke klart å komme seg løs. Fiskeindustrien er en stor bidragsyter til strandsøppel på Svalbard. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt.

Søppel har blitt registrert, ryddet og veid i Brucebukta på Svalbard siden 2001. Så langt er det vanskelig å si noe om utviklingen i søppelmengdene. Fiskeflåten synes å være hovedkilden. Forsøplingen av strender kan ikke sies å være på et akseptabelt nivå i Barentshavet.

Les mer om Strandsøppel på Svalbard

Tilførsel av forurensninger fra elver og kystnære landområder til Barentshavet

Altaelva. Foto: Anders Bjordal

Tilførslene av fosfor, nitrogen og kobber langs kysten av Barentshavet øker. Det er store variasjoner i tilførslene av nikkel fra år til år. Økningen skyldes i vesentlig grad økte utslipp fra fiskeoppdrett. 

Les mer om Tilførsel av forurensninger fra elver og kystnære landområder til Barentshavet