Vanlig uer

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Vanlig uer er klassifisert som en truet art. Bestanden er lav og fortsetter å synke. De senere årene er det satt i gang tiltak for å bedre situasjonen.

Fakta om vanlig uer

Vanlig uer (Sebastes norvegicus) lever på 100–500 meters dyp på kontinentalskråningen, langs kysten og delvis i fjordene. Vanlig uer lever av dyreplankton under oppveksten, for så å gå over til krill, lodde, sild og torsk. Småuer er viktig føde for torsk og kveite.

Vanlig uer gyter ferdigklekket yngel i april–mai, i et gyteområde som hovedsakelig strekker seg langs Eggakanten og kontinentalskråningen fra Shetland til nord for Andøya, ved Storegga, Haltenbanken og Vesterålen.

Foreløpige tall for 2017 viser en total internasjonal fangst på rundt 5300 tonn, mens fangst i 2016 og 2015 ble rundt 4700 og 3600 tonn. Norske fiskere fisket 63 prosent av total fangst i 2017.

 

Kartet viser deler av utbredelsesområdet og yngleområdet for vanlig uer. Zoom i kartet og utforsk nærmere.

Status og trend for vanlig uer

Data fra Havforskningsinstituttets tokt og trålfiskeriene viser en klar reduksjon i bestanden av vanlig uer, og bestanden er nå på det laveste nivået som noen gang har vært målt.

Bestanden har hatt liten rekruttering siden sent på 1990-tallet. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne og at den nå er på et historisk lavmål. Bedre rekruttering i enkelte årsklasser etter 2003 førte til en økning i umoden bestand, mens totalbestanden målt i tonn reduserte seg videre på grunn av høyere vekt av moden uer i fangst. Det er også en viss risiko for at noe av den registrerte yngelen tilhører den større snabeluerbestanden, siden artene er like av utseende på yngelstadiet.

Gitt den nåværende lave produksjonen av vanlig uer, forventes det at bestanden fortsatt vil være svak i mange år. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Vanlig uer påvirkes både av naturlige forhold som sjøtemperatur og forekomst av fisk som spiser uer, samt menneskelige aktiviteter, inkludert fiskeri.

Det internasjonale havforskningsrådet vurderer bestanden som svært svak, og anbefaler et totalforbud mot fiske, stengning av fiskefelt og streng regulering av bifangster.

Hva er konsekvensene?

Vanlig uer er klassifisert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter 2015. Gytebestanden er svært svak og minker fortsatt. Hvis fangstene opprettholdes på siste års nivå (fem tusen tonn årlig) og rekrutteringen er på nivå med snittet for årene 2001-2011, indikerer modellen som brukes at bestanden vil kollapse i nær framtid. Derfor er det, med unntak av et svært begrenset fiske med snøre, innført forbud mot alt direkte fiske etter vanlig uer. I tillegg er det innført reguleringer for å hindre uønsket bifangst av uer i andre fiskerier.

Det er viktig å opprettholde fiskeforbudet mot direkte fiske, og at tillatt grense for bifangst settes så lavt som mulig, inntil en klar økning i gytebestand og ungfisk er bekreftet.

Hvis uerbestanden forvaltes forsvarlig bør den kunne gjenoppbygges. Slektningen snabeluer er et godt eksempel på det. Hvor raskt dette kan skje vil delvis også avhenge av størrelsen på fiskebestandene som spiser uer.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: