Ungsild i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

De siste årene har sildebestanden vært i nedgang, men ser nå ut til å ha stabilisert seg. For å unngå ytterligere nedgang er vi avhengig av god fiskeforvaltning og bruk av føre-var-prinsippet.

Fakta om sild

Sild (Clupea harengus) i norske havområder består av flere stammer, som gyter på ulike steder og ulike tidspunkt. Norsk vårgytende sild har gyteområder langs norskekysten fra Stadt til Malangsgrunnen. Silda lever i de frie vannmassene og danner enorme stimer.

Føden består av små krepsdyr, vingesnegl og fiskeyngel. Silda gyter over hardbunn ned til 250 meters dyp i februar og mars. Eggene bunnslår, og klekkes etter ca 3 uker. Mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet, som er hovedoppvekstområdet for silda.

Når silda er 3-4 år forlater den Barentshavet og lever som voksen i Norskehavsbassenget. Bestanden har et meget variabelt rekrutteringsmønster, noe som fører til stor variasjon i mengden ungsild i Barentshavet.

Kartet viser utbredelsesområdet for norsk vårgytende sild. Zoom i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for ungsild i Barentshavet

Den siste store ungsild-årsklassen i Barentshavet var i 2004. Denne er nå utvandret, og det har de siste årene vært lite ungsild igjen i Barentshavet. I 2017 ble det imidlertid observert mange 1-åringer, og biomasseindeksen var den høyeste siden 2004 -årsklassen ble målt som 1-åringer i 2005.

Mengden ungsild har først og fremst sammenheng med forhold som gytebestandsstørrelse og fysisk-økologiske forhold i Norskehavet. Forholdene i Barentshavet vil ha stor betydning for utviklingen av den enkelte årsklassen i form av vekst og dødelighet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Når det er store mengder ungsild i Barentshavet er den en viktig økologisk faktor. Silda i Barentshavet spiser loddelarver, og når det er mye ungsild i Barentshavet, blir veksten i loddebestanden dårligere.

Lodda regnes som en nøkkelart som påvirker økosystemet i betydelig grad. Silda er derfor også en sentral aktør i økosystemet, selv om den bare holder til i Barentshavet som ung og utvandrer før modning.

Mengden ungsild kan også påvirke torsken. Torsk spiser sild, men mageprøver viser at silda bare delvis erstatter lodde som mat for torsken. Når det er mye ungsild i Barentshavet blir derfor veksten i torskebestanden i Barentshavet redusert.

De siste årene har det vært lite ungsild i Barentshavet. I 2013 det ble det imidlertid observert relativt mye null-åringer av sild i Barentshavet. Denne årsklassen er nå stort sett ute av Barentshavet. I 2017 ble det observert mye 1-åringer i Barentshavet og 2016-årsklassen ser ut til være den mest tallrike siden 2004-årsklassen.

Årsaker til trendene

Ungsilda i Barentshavet påvirkes av mange faktorer som blant annet sjøtemperatur,  næringstilgang og forekomst av lodde og torsk.

Sildefisket foregår mest utenfor Barentshavet. Ungsilda i Barentshavet er fredet gjennom internasjonale avtaler og utsettes i meget liten grad for fiske.

Sildestammen norsk vårgytende sild hadde et sammenbrudd rundt 1970 på grunn av omfattende overfiske. I 1972 var gytebestanden så lav at det under larvetoktet bare ble funnet to sildelarver langs hele norskekysten.

Hva er konsekvensene?

Rekrutteringen til sildebestanden vil variere veldig fra år til år. De siste årene har det vært lite ungsild i Barentshavet. Det ser ut til at 2013-årsklassen, som det ble målt relativt mange av som null-åringer, nå stort sett er ute av Barentshavet.  Det ser imidlertid ut som 2016-årsklassen er tallrik og vil kunne påvirke økosystemet i Barentshavet de kommende årene. 

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: