Nordøstarktisk torsk i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Gytebestanden av nordøstarktisk torsk er i dag på et høyt nivå. Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden.

Fakta om nordøstarktisk torsk

Torsk (Gadus morhua) er utbredt på kontinentalsokkelområdene over mesteparten av Nord-Atlanteren. Den finnes i sjøvann med temperaturer mellom 0-20 °C, men under gyting foretrekker den områder med temperaturer under 10 °C. Den nordøstarktiske bestanden er begrenset til Barentshavet og kysten av Nord-Norge.

Torsken er en altetende fisk og en av de viktigste rovfiskene i Barentshavet. Den voksne torsken spiser mye småfisk av mange ulike arter, og lodde er den viktigste.

Nordøstarktisk torsk bruker fra fem til ti år på å bli kjønnsmoden, og gyting foregår vanligvis i mars/april. Typisk modningsalder er sju år. De viktigste gytefeltene er i Lofoten og Vesterålen, men noe spredt gyting foregår kystnært helt fra Stad til Finnmark.

I tillegg til norsk vårgytende sild er nordøstarktisk torsk den fiskebestanden som gjennom århundrer har hatt størst betydning for norske fiskerier. Bestanden er vurdert som den største torskebestanden i verden.

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for nordøstarktisk torsk. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere.

Status og trend for nordøstarktisk torsk

Både totalbestanden og gytebestanden har vokst siden 2006 og nådde toppen i 2013. Etter dette har det vært en nedgang, men både totalbestand og gytebestand er fortsatt godt over langtidsgjennomsnittet for 1946-2017. Gytebestanden i 2018 er beregnet til 1,5 millioner tonn. Dette er langt over den tiltaksgrensen som er satt av fiskeriforvaltningen. Gytebestanden er viktig for å sikre god rekruttering.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Torskebestandens størrelse påvirkes både av naturlige forhold som sjøtemperatur og forekomst av predatorer, samt menneskelig påvirkning. Fiske er den viktigste menneskelige påvirkningen.

Avtalt kvote for 2019 er 725 000 tonn. Dette er 50 000 tonn høyere enn rådgivningen fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) som er basert på den reviderte fangstregelen for 2016. For 2018 var avtalt kvote 775 000 tonn, som var 63 000 tonn høyere enn rådgivingen fra ICES.

Total internasjonal fangst i 2017 var 868 000 tonn. Det norske fisket var 357 000 tonn. Fisket i 2017 anses for å ha vært bærekraftig.

Andre fangstnasjoner i rangert rekkefølge: Russland, Færøyene, Storbritannia, Spania, Grønland, Island, Frankrike, Tyskland, Polen, Portugal, Hviterussland og Estland. Om lag 70 prosent av årsfangsten tas med bunntrål. Resten fanges med garn, line, snurrevad og juksa.

Hva er konsekvensene?

I kvoterådet for 2019 klassifiserte ICES bestanden til å ha god reproduksjonsevne og beskatningen til å være bærekraftig. Gytebestandens størrelse er over føre-var-nivået, noe den har vært siden 2002. Fiskedødeligheten ble redusert betydelig fra godt over kritisk nivå i 1999 til under føre-var-nivået fra og med 2008. I de siste årene har den igjen økt noe og var i 2017 på føre-var-nivået.

Lavt fiskepress har bidratt til å holde bestanden på et høyt nivå, og i tillegg har god tilgang på mat og relativt høye temperaturer bidratt til at vi i mange år nå har hatt svært gode bestander av både torsk og hyse i Barentshavet. Temperaturøkning har gitt fisken et større leveområde og bedre tilgang til mat.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: