Korallrev, hornkoraller og svamper i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Koraller og svamp er viktige naturressurser. Her finner et stort mangfold av arter skjulested eller mat.

Fakta om korallrev, hornkoraller og svamper

Korallrev i norske farvann dannes av øyekorall (Lophelia pertusa), som tilhører steinkorallene (Scleractinia). Denne arten har dannet rev som er opp til 9 000 år gamle i Midt-Norge.

Hornkorallene (Gorgonacea) danner leveområder som fiskere har gitt navnet korallskoger. Sjøtre (Paragorgia arborea) er vår største korall og kan bli over 3 meter høy (muligens opp mot ca. 6-8 meter). Hornkorallene er på lik linje med Lophelia langlivede arter som vokser relativt langsomt. De eldste koloniene vi kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle.

Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjellett i form av små spikler av kisel eller kalk.

Kartet viser korallrev utenfor Finnmarkskysten. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend i Barentshavet

Det oppdages stadig flere korallrev i Barentshavet. Nye korallrev har blitt oppdaget de senere årene under havbunnskartlegging i regi av Mareano, for eksempel på Røstbanken, Malangsgrunnen og i Hola utenfor Vesterålen. Korallrevene representerer en viktig naturressurs, med et stort mangfold av arter. Ofte er fisketettheten høy nær revene. Skader som er påført korallrevene av fiskeriene er ofte synlige og entydige. 

Utbredelsen av hornkoraller, som sjøtre (Paragorgia arborea), sjøbusk (Paramurice resedaformis) og bambuskorall (Isidella lofotensis) er dårligere kjent enn utbredelsen av øyekorall (Lophelia pertusa).

Også hornkorallene utsettes for skader fra fiskerier med bunnredskap. Hornkoraller danner ”coral gardens” som OSPAR har listet som truet og i nedgang. OSPAR har i den senere tid jobbet med å utarbeide forslag til økologiske kvalitetsmål for dette og andre truede leveområder på havbunnen.

Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene.

Siden 1981 har Havforskningsinstituttet  registrert mengden store svamper i fangsten i forbindelse med sine bunntrålundersøkelser. Vi vil få mer detaljerte data om utbredelsen av svamper gjennom kartlegginger Mareano skal utføre.

Årsaker til trendene

Korallrev, hornkoraller og svamper er utsatt for skader fra fiskerier med bunnredskap. Skadene på hornkoraller kan være vanskeligere å oppdage enn skadene på Lophelia. Dette skyldes tildels at koloniene står mer spredt enn Lophelia. Mønstre og spor etter skraping fra trål vil derfor være vanskeligere å oppdage enn på et rev. En annen grunn er at skjelettene etter hornkoraller lettere transporteres bort med strømmen enn skjelett etter Lophelia.

På Tromsøflaket ble det i 2006 observert områder hvor svamp lå samlet nede i trålspor. Spor etter fiskerier vil ikke være synlige i selve svampene i lang tid, siden de råtner bort relativt raskt etter at de er påført dødelig skade. Det er ikke kjent i hvilken grad svamper kan tåle fragmentering. Noen steder ble det observert svamper med bakteriedekke. Endringer i svampenes utbredelse kan indikere endringer i miljø eller påvirkninger fra fiskerier.

Områder med høy svamptetthet og stor trålaktivitet overlapper delvis. Den største trålaktiviteten ser ut til å være knyttet til havbunn med grusig sand. Her er Stylocordyla borealis, Mycale lingua samt mange andre mindre svamparter svært vanlige. På Tromsøflaket grenser disse områdene til dypere bløtere bunn hvor svampene Geodia spp. og Aplysilla sulfurea dominerer. Også her er det observert områder med relativ høy tetthet av trålspor.

tralemerker_svamp.gif

Figuren viser relativ tetthet av trålmerker (øverst) observert på havbunnen på Tromsøflaket og relativ mengde av svamp (nederst). Figurene illustrerer at det forgår bunntråling i områder med store mengder svamp.

Hva er konsekvensene?

Det er vanskelig å vurdere om vi er på rett vei ut fra det datagrunnlaget vi har. Imidlertid er flere korallrev fredet, og det er ikke tillatt å fiske med bunntrål eller andre typer fiskeutstyr som kan skade revene. Gjennom Mareano blir det stadig oppdaget nye korallrev, og det er like viktig som før å beskytte nye forekomster mot inngrep.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: