Kongekrabbe

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Den første observasjonen av kongekrabbe ble gjort i Varangerfjorden i 1977. Siden den tid har bestanden av kongekrabbe spredt seg og økt i antall. I dag er den utbredt i et belte fra grensen mot Russland i øst til og med grensen mellom Finnmark og Troms. En videre spredning av kongekrabbe vestover og sørover holdes nede gjennom et fritt fiske i et område vest for Nordkapp.

Fakta om kongekrabben

Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) tilhører gruppen uekte krabber (Anomura) og er en nær slektning av den mer vanlige trollkrabben (Lithodes maja). Kongekrabben kan leve i opptil 20 år, og blir kjønnsmoden i 7-9 års alderen.

Små kongekrabber som ikke er kjønnsmodne lever på relativt grunne områder fram til de når en lengde på ryggskjoldet på ca. 50 mm. Da er de 2-3 år gamle.  Etter hvert som kongekrabbene vokser, vandrer de ned på dypere vann.

Kjønnsmodne kongekrabbehunner gyter hvert år. Dette skjer på seinvinteren og fram til omtrent mai. Da møtes store hannkrabber og hunnkrabber på egnede områder langs kysten. En vellykket parring forutsetter alltid et skallskifte hos hunnkrabben og at en hannkrabbe er til stede for å befrukte eggene. En gjennomsnittlig hunnkrabbe kan ha rundt 200 000 egg. Eggene bærer den med seg på undersiden av kroppen, som utrogn beskyttet av haleklaffen i ca 11 måneder før eggene klekkes. Larvene lever i de frie vannmassene i 40-60 døgn og har noe egenbevegelse før de bunnslår seg.

Hva kongekrabben spiser varierer med krabbens størrelse og med dybden. Stort sett spiser kongekrabben bunndyr som muslinger, sjøstjerner, slangestjerner og børstemark, men den er også åtseleter og spiser døde organismer.

Status og trend for kongekrabben i Barentshavet

Følgende bekreftede funn av kongekrabbe er gjort utenfor det vi i dag regner for kongekrabbens utbredelsesområde:

  • Bergen: 1 stk hannkrabbe
  • Kristiansund (utenfor Skorpa): 1 stor hannkrabbe
  • Trøndelag (Folla): 1 stk hannkrabbe
  • Lofoten (Ballstad): 2 stk hannkrabber
  • Barentshavet: 3 stk hunnkrabber
  • Tromsø-området: flere funn av begge kjønn og forskjellige størrelser i Balsfjorden sør for Tromsø i 2015 og 2016.

Forskerne regner med at krabbene har blitt transportert på fartøyer fra Øst-Finnmark, men de vi finner i Balsfjorden er et resultat av utslipp gjort for 10-12 år siden

 

Kartet viser kongekrabbens utbredelsesområde samt noen enkeltfunn av kongekrabber.

Dagens måte å forvalte kongekrabben på ble innført i 2008 og innebærer et kvoteregulert fiske i et avgrenset område i Øst-Finnmark. Utenfor dette området er det et fritt fiske, med en hovedmålsetning om å holde krabbebestanden så liten som mulig (se St. meld. nr. 40 (2006/2007) Forvaltning av kongekrabbe). I april 2015 kom det en evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Konklusjonen fra denne ble at dagens forvaltningsregime skal videreføres.

De siste årenes undersøkelser og fritt fiske viser at kongekrabben har en minimal utbredelse utenfor 10 nautiske mil fra land. Dette kan skyldes at kongekrabbebestanden beskattes hardt utenfor det kvoteregulerte området. Det kan også skyldes at dens vandringsmønstre er mer knytta til kystnære områder og at den finner de leveområder de har behov for i forskjellige livsfaser i disse områdene.

Årlige tokt viser at kongekrabben alltid etablerer seg først innerst i store eller små fjorder før den vandrer ut i fjorder eller sund. Utbredelsen vestover langs kysten har ikke endret seg vesentlig siden 2009, men det fanges fortsatt mest kongekrabbe rundt Sørøya i Vest-Finnmark.

I Øst-Finnmark er tettheten av kongekrabbe lik i de fire hovedfjordene, det vil si Varangerfjorden, Tanafjorden, Laksefjorden og Porsangerfjorden.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Hva er konsekvensene?

Det er dokumentert at kongekrabben påvirker bunnfaunaen betydelig i lokale områder hvor den er tallrik.

En undersøkelse i Varangerfjorden viste reduksjon både i antall arter og i biomasse i områder hvor krabben har oppholdt seg lenge. I tillegg ble det observert endringer i bunnsedimentet som innebærer redusert oksygenering nedover i sedimentlagene. Kongekrabbens påvirkning på bunnfaunaen ansees som alvorlig.

Det frie fisket etter kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området bidrar til å begrense spredningen vestover og sørover og holder bestanden nede utenfor det kvoteregulerte området. Dette er med på å begrense effekten på økosystemet. Tiltaket med fritt fiske må opprettholdes for å holde videre spredning på et lavt nivå. 

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: