Bunndyr i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

De største mengdene bunndyr i Barentshavet holder til i de grunne områdene, særlig på bankene ved iskanten. Vi ser også en økning i biomasse fra sør til nord. Det pågår nå flere arbeider for å få bedre kunnskap om disse dyrene, som har en viktig rolle i økosystemet.

Fakta om bunndyr i Barentshavet

Bunndyr er en gruppe virvelløse dyr. Det finnes tusenvis av arter – fra de mest primitive (svamper) til de mest avanserte (sekkedyr). De lever i, på, eller rett over sjøbunnen som krypende, løpende, gravende eller fastsittende organismer og kan være kjøtt-, åtsel- eller småpartikkelspisere.

Bunndyr har tilpasset seg alle typer sjøbunn – fra hard steinbunn til blandingsbunn og løst sediment. Sammensetningen av arter og individer avhenger av vanntype, hva slags sjøbunn det er snakk om og dybde.

Størst mengder bunndyr er funnet på skråninger og kontinentalkanter i de grunne områdene i Barentshavet, og da særlig på bankene ved iskanten. 

Flere forhold har betydning for bunndyrenes tilgang til mat:

  • atlanterhavsvann som strømmer inn i Barentshavet og fører med seg mat til bunndyrene 
  • oppblomstring av planteplankton i en kort og intens periode om våren
  • prosesser i vannsøylen som får maten til å synke til bunnen

Iskanten kan forflytte seg med flere hundre kilometer fra år til år, dette påvirker også bunndyrenes tilgang på mat.

Status og trend for bunndyr i Barentshavet

Under Havforskningsinstituttets årlige tokt for å forske på økosystemene i Barentshavet tas bunndyr opp som bifangst i de norske og russiske forskningsfartøyene. Mengdene bunndyr som tas som bifangst i forskningstrål varierer fra år til år. Områder med spesielt mye bunndyr (hot-spots) har blitt registrert i sørvestlige deler av Barentshavet, samt i deler av det nordøstlige Barentshavet. Kartene under viser flere slike hot-spots.  

bunndyr_biom_ind_antallarter_norskdelBarentshavet_.png

Figuren viser biomasse av bunndyr i kilo (til venstre) og antall individer (i midten), samt antall arter (til høyre) i norsk del av Barentshavet. Områder med spesielt mye bunndyr (hotspots) er vist i rødt, mens områder med lave verdier vises i grønt. Verdiene er i rutenett over perioden 2009 til 2015.

Bunndyrene i Barentshavet har mange forskjellige kroppsformer, gjennomsnittsvekt og bevegelighet. Noen er store og ligger flate på bunnen, slik som sjøstjerne. Andre er store og står oppreist fra havbunnen, slik som svamper, fjærestjerner og dyphavssjøfjær. Noen er små og kryper rundt i sedimentet, som for eksempel små krepsdyr, skjell og snegler. En analyse av bunndyrsamfunnene som ble registret med forskningsfangst, viser at arter som både strekker seg opp fra bunnen, har stor kropp og er lite bevegelige dominerer langs skråningen i vestlige Barentshavet. Dette er for det meste svamper. Delvis fastsittende arter som strekker seg opp fra bunnen, men har mindre kroppsmasse, dominerer store deler av Barentshavet, mens små arter som kryper rundt nede i sedimentet dominerer sentrale deler av Barentshavet. 

bunndyr_kroppshøyde_norskdelBarentshavet_.png

Figuren viser bunndyrsamfunnenes gjennomsnittlige kroppshøyde (til venstre), kroppsvekt (i midten) og bevegelighet (til høyre) i norsk del av Barentshavet.

Hvordan en art er utformet, dens størrelse og bevegelighet kan være kritisk for hvor lett individet blir tatt med et fiskebunntrål. Blir bunntrålen slept over et bunndyrsamfunn dominert av fastsittende, oppreiste arter med stor kroppsvekt er sannsynligheten for å bli tatt av trålen, og ikke slippe ut gjennom trålmaskene eller trålsikt, høyere enn hvis samfunnet er dominert av små arter som ligger flatt på bunnen. Det siste samfunnet er dermed mer robust for trålingskader.
Figurene viser at vestlige, nordøstlige Barentshavet og delvis området øst for Svalbard er dominert av arter som lett blir rammet og/eller tatt med en fiskebunntrål. De sentrale delene er imidlertid robuste overfor tråling. I 2017 og 2018 vil det bli utviklet indekser som skal følge biomassen av trål-sårbare arter i rom og i tid (se figuren under).

bunndyr_sammenstilling_2006-15.png

Figuren er et eksempel på rutenettkart som har sammenstilt artenes biomasse, høyde, vekt og bevegelse for bunndyrsamfunn tatt med bunntrål i perioden 2006-2015. Slike kart skal påpeke hvor det finnes sårbare områder (rødt og oransje), middels sårbare (gule) og robuste (grønne) områder for bunntråling i Barentshavet. Arbeidet med å utvikle slike kart som skal brukes i overvåkning vil pågå fra og med 2017.

Fluktuasjoner i biomasse for bunndyr i Barentshavet

Det er registrert endringer i bunndyrbiomassen i Barentshavet for perioden 2005-2016, i regi av WGIBAR, ICES 2017  
Når området sør for 74°N (rød linje) sammenlignes med området nord for 74°N (grønn linje) i figuren under, er den gjennomsnittlige biomassen høyest i sør. Biomassen ser ut til å øke synkront i begge områdene. Det er derfor ikke mulig å si noe om sammenhengen mellom havis og biomasse basert på denne korte overvåkningsperioden. 

Bunndyr vest i Barentshavet

Bunndyr vest i Barentshavet.pngGjennomsnittlig biomassefluktuasjoner for bunndyr i sørvest (rød linje, alle svampe-fangster <1T er ekskludert) og i nordvest i perioden 2005-2016.  Den prikkede linjen er gjennomsnittlig biomasse for hele Barentshavet. Nordvest: 74-80°N og 15-40°E, men alle stasjoner vest og nord for Svalbard er ekskludert, sørvest: 65-74°N og 10-40°E. (Figur fra WGIBAR, ICES 2017)

I de sørøstlige områdene var bunndyr-biomassen rekordhøy i 2007 (60kg/nml), pga ekstra store fangster av kongekrabbe, men har vært lav (<25kg/nml) siden da, og lavere enn middelverdien for hele Barentshavet. Områdene i sørøst er utsatt for store mengder med bunntråling, noe som kan forklare de lave biomasse-verdiene. Dette blir enda tydeligere når de sørøstlige delene sammenliknes med områdene i nordøst som ikke er utsatt for mye tråling. Det er i nordøst de største Barentshav-biomassene er registrert (svamper fangst >1T ekskludert), med mer enn 60kg/nml. I de fleste årene lå biomassen over gjennomsnittet for hele Barentshavet (se figuren under). Men fra 2013 og frem til nå er den gjennomsnittlige biomassen sunket. I 2016 var verdien rekordlav (<20 kg/n.ml), og lavere enn i Barentshavet totalt.

Bunndyr øst i Barentshavetbunndyr øst i Bhavet.png

Mellomårlige gjennomsnittlige biomasse fluktuasjoner i sørøst (grønn linje med gule sirkler, SØ i figuren) og nordøst (blå/lilla). Bokser er total gjennomsnittlig biomasse, diamanter er uten snøkrabbe-biomasse.  Den stiplede linje er Barentshavets gjennomsnittlige biomasse. =74-80°N og 40-62°E, =65-74°N and 40-62°E.

Området med redusert bunndyrbiomasse etter 2013 overlapper med maksimumutbredelsen til snøkrabben, som sprer seg i Barentshavet, men dette har også skjedd samtidig med økende bunntemperaturer. Flere forskjellige faktorer kan derfor forklarer den reduserende mengde med biomasse.

Sårbare bunndyr

Dyphavssjøfjæren Umbellula sp., svampebunn, fjærestjerne-skoger, svampspikelbunn, sjøfjærbunn, og områder med høyt antall arter, biomasse og individer kan utgjøre sårbar havbunn i Barentshavet. Denne type vurderinger er under behandling og bør følges opp med fremtidige overvåkningsdata.

Årsaker til trendene

Bunndyr påvirkes av bunnfisktråling, ankring, kjettinger, invasjon av fremmede arter (som beiter på bunndyr, og konkurrerer om plass og bytte), klimaendringer og forurensning.

Sjøtemperaturen vil øke framover og isen vil trekke seg tilbake lenger mot nord, noe som vil gi kommersielle fiskearter økt utbredelse. Dermed kan fiskeri, spesielt bunntråling, kan ta seg inn i områder som tidligere har vært upåvirket.

Fra øst kommer snøkrabben, som er en forholdsvis ny art i Barentshavet. Snøkrabben spiser bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner og vil mest sannsynlig påvirke sammensetningen av bunndyr. Les mer om snøkrabbe under indikatoren Fremmede arter i Barentshavet.

Olje- og gassvirksomheten trekker stadig lenger mot nord og kan medføre forurensende utslipp til sjø. Isens tilbaketrekning betyr også økt skipstrafikk og mulighet for utslipp av olje og annen forurensning og søppel som kan legge seg på havbunnen.

Andre faktorer som vil påvirke og endre bunnsamfunnene er økende temperaturer hvor arktiske arter vil bli sårbare og kan forsvinne, mens mer varmekjære arter sprer seg, bunndyrenes tilgang til mat og hvor iskanten kan forflytte seg med flere hundre kilometer fra år til år. Spredning av nye arter, så som snøkrabben, som bruker bunndyr som næringstilgang (byttedyr). At flere faktorer påvirker et og samme bunndyrsamfunn må tas inn i betraktningen når sårbarheten til et samfunn vurderes.

Hva er konsekvensene?

De grunne delene av Barentshavet er et viktig matfat for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Hva som kan skje med dette matfatet når klimaendringer, bunntråling, olje- og gassvirksomhet og effekten fra fremmede arter får virke inn på bunndyrsamfunnene, vet vi ikke nok om. 

Fiskeriene, med bunntråling, kan ekspandere nordover inn i nye områder som ikke tidligere, eller i liten grad har blitt utsatt for bunntråling. Kommersielle trålere vil derfor kunne ramme havbunn med store mengder bunndyr og høy artsrikdom. Det er usikkert hvor skadelidende store, oppreiste arter med liten bevegelighet vil være i møte med bunntrål vest, nord og øst for Svalbard. Dette gjelder arter som dyphavssjøfjær, sjøfjær, bløtkoraller medusahoder (store forgreinete slangestjerner). Det anbefales sterkt å få dette undersøkt.

Å følge bunndyrene grundig over tid er viktig, hvis vi skal kunne skille naturlige variasjoner fra menneskelig påvirkning. I alt 19 forskjellige bunndyrsamfunn skal overvåkes framover. Dette vil gi oss kunnskap om hvor sårbart det enkelte bunndyrsamfunnet er for menneskeskapte og naturlige påvirkningsfaktorer.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: