Forvaltning av Barentshavet og Lofoten

Miljøressurser, verdifulle og sårbare arter og naturområder har blitt kartlagt i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten. Det er laget en forvaltningsplan for dette havområdet, som fastsetter mål for å sikre god miljøtilstand.

Det røde feltet på kartet viser deler av forvaltningsplanområdet for Barentshavet og Lofoten. Du kan zoome i kartet eller klikke på "Utforsk kart" hvis du vil finne informasjon om andre karttemaer for Barentshavet, som korallområder, særlig verdifulle områder, olje- og gassvirksomhet og en lang rekke andre temaer.

Forvaltningsplan for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten

I 2006 kom den første forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (St. meld. nr. 8 (2005-2006)). Det var den første forvaltningsplanen for et norsk havområde.

Etter at forvaltningsplanen ble lagt fram ble det satt i gang arbeid med å fremskaffe ny og bedre kunnskap om miljøforholdene i havområdet. I 2010 ble en fellesrapport fra de tre arbeidsgruppene Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen ferdigstilt. Rapporten viste at de viktigste fiskeressursene var i god forfatning, mens de fleste sjøfuglbestandene hadde endret seg negativt med urovekkende hastighet. Sannsynligheten for ulykker knyttet til skipstrafikk eller olje- og gassvirksomhet ble vurdert som lav i rapporten, men de miljø- og samfunnsmessige konsekvensene av slike hendelser kan bli betydelige. 

Fellesrapporten ble brukt som faglig grunnlag for arbeidet med å oppdatere forvaltningsplanen. 

Den oppdaterte forvaltningsplanen ble lagt fram i 2011 (St. meld. nr. 10 (2010-2011)). Forvaltningsplanen opprettholdt leteaktiviteten etter olje og gass, og lot oljeindustrien få tilgang til interessante letearealer innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Det ble avklart at det ikke skulle gjennomføres konsekvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII, Troms II og i uåpnede deler av Nordland IV, V og VI i daværende stortingsperiode.

Forvaltningsplanen la opp til kunnskapsinnhenting i store deler av den nordøstlige delen av Norskehavet, konsekvensutredning i Barentshavet sør og tilrettelegging for olje- og gassvirksomhet i åpnede områder.

Olje- og energidepartementet (OED) fikk i oppgave å gjennomføre kunnskapsinnhenting om virkninger av olje- og gassvirksomhet i de uåpnede delene av Barentshavet og områdene utenfor Lofoten. Resultatene fra kunnskapsinnhentingen ble presentert i 2012 og i 2013. Rapportene finner du på OED's nettsider: Kunnskapsinnhenting Barentshavet sørøst og Kunnskapsinnhenting Nordøstlige Norskehavet.

Havforskningsinstituttet fikk i oppgave å gjennomføre kunnskapsinnhenting om marine økosystemer og ressurser i området Lofoten-Vesterålen. Rapporten KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen ble lagt fram i 2013.  

Hvem følger opp forvaltningsplanene?

Fra 2014 er det to rådgivende grupper som følger opp forvaltningsplanene for de norske havområdene. Det er Faglig forum for norske havområder og Overvåkingsgruppen.

  • Faglig forum ledes av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har også, sammen med Norsk Polarinstitutt, sekretariatet for gruppen. Faglig forum har ansvaret for den helhetlige, økosystembaserte vurderingen av utviklingen i havområdene, om målene som er fastsatt i forvaltningsplanene er nådd – og om vi har godt nok kunnskapsgrunnlag til å vurdere miljøets tilstand og hva som påvirker det.

  • Overvåkingsgruppen ledes av Havforskningsinstituttet, som også har sekretariatet for gruppen. Overvåkingsgruppen er en rådgivende faggruppe og skal bidra til god samordning og utvikling av miljøovervåkingen i norske havområder, og bidra til en samlet vurdering av tilstanden og utviklingen i de marine økosystemene. Dette omfatter både miljøtilstand og menneskeskapte påvirkninger og effekter.

Gruppene rapporterer til en interdepartemental styringsgruppe, som ledes av Klima- og miljødepartementet.

God forvaltning av norske havområder forutsetter at vi har kunnskap om økosystemenes tilstand og utvikling, og hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemene. Dette får vi gjennom systematisk miljøovervåking. Siden vi ikke kan overvåke alt, er det valgt ut et indikatorsett for å kunne si noe om miljøsituasjonen i havet. Overvåkingsgruppen har ansvaret for å oppdatere indikatorene. Indikatorene oppdateres normalt en gang i året.

Vi har behov for mer kunnskap

Fellesrapporten fra 2010 avdekket at det fortsatt er behov for mer kunnskap. Kunnskapsmangel gjør at vurderingene av konsekvensene av klimaendringer og menneskelig aktivitet framover er usikre. En kombinasjon av kartlegging, miljøovervåking og forskning er nødvendig for at vi skal få en bedre forståelse av de mønstrene vi finner, og for at vi skal kunne vurdere artenes og områdenes sårbarhet og økosystemenes stabilitet. 

Klimaendringer og overfiske kan gi store endringer i økosystemenes artssammensetning og dynamikk. Vi har særlig behov for mer kunnskap om Barentshavets ”motstandskraft” både mot naturlig og menneskeskapt påvirkning. Vi trenger også mer kunnskap om prosesser ved iskanten, ved polarfronten, samt om andre særlig verdifulle og sårbare områder.