Strandsonen

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Det er ved kysten de fleste av oss bor og arbeider. Vi ønsker å ha mulighet til å kunne besøke sjøen for å koble av og få gode naturopplevelser, men mange steder er strandsonen lite tilgjengelig.

Størst press i kommunene langs Oslofjorden

Det er stor forskjell på presset på strandsonen. I kommunene rundt Oslofjorden finner vi det største presset. Der er over halvparten av strandsonen bygget ut. Andre steder i landet varierer graden av utbygging. Noen kommuner opplever stort press på strandsonen, mens andre opplever mindre press.

I presskommunene på Sørlandet, Vestlandet, i Møre og Romsdal og i Trøndelag er 29 prosent av strandsonen påvirket av bebyggelse. I kystkommuner med lavere utbyggingspress ligger 13 prosent av strandsonen 50 meter eller mindre fra bygninger. Ofte er presset størst der det er lett tilgang fra tettsteder.

Mindre tilgang til strandsonen

Når store deler av strandsonen er bygget ut blir det mindre rom for friluftslivsaktiviteter, som for eksempel bading, soling og turgåing. Enkelte områder er også utilgjengelige av andre årsaker, for eksempel fordi terrenget er for bratt eller fordi det er oppdyrket eller påvirket av vei- og jernbaneutbygging.

Natur og miljø bygges ned

I kyst- og fjæresonen finnes 485 truede eller nært truede arter. De fleste er insekter eller småkryp, som er særlig sårbare for endringer i arealbruken. Slike endringer omfatter alle typer utbygging, utfylling og omdisponering av naturen og kan påvirke dyr og planter på en negativ måte. 

Naturen i strandsonen kan i tillegg påvirkes negativt av forurensning, høsting og fremmede arter. 

Økt aktivitet og arealbehov

De fleste byer og tettsteder ligger langs kysten, der sjø møter land. Den økte konkurransen om disse arealene de siste 50-60 årene har gitt økt press på strandsonen. Befolkningsvekst og velstandsøkning har bidratt til både flere og større boliger og mer veibygging. Moderne hytter og hytteliv krever også mer plass enn tidligere. I tillegg har økt aktivitet innen reiseliv og annen næringsvirksomhet ført til større behov for arealer til for eksempel næringsbygg, transport og havneanlegg.

Friluftslivsopplevelser er viktig for mange menneskers livskvalitet. I mange områder er det nødvendig å sikre friluftslivsområder og tilrettelegge kyststier for å gi folk tilgang til sjøen. Da kan det blant annet bli muligheter for bading, fisking og andre friluftslivsaktiviteter. Mange liker også å drive med mer ”moderne” friluftslivsaktiviteter som kiting, surfing og padling som også har behov for arealer.

Byggeaktiviteten flater ut på landsbasis

Fra 2000 til 2013 økte andelen strandsoneareal som er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark med 72 400 dekar. Det tilsvarer Østfolds og Akershus's samlede strandsone areal, og betyr at 31 prosent av Norges strandsone var påvirket av menneskelige inngrep i starten av 2013. 

Bygninger er den største påvirkningsfaktoren for strandsonen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det rundt 500 000 bygninger i strandsonen i januar 2013. Det strandsonearealet som er tilgjengelig for alle krymper fortsatt, men i mindre grad enn tidligere. Tall fra SSB viser at det har vært en nedgang i byggeaktiviteten i strandsonen siden 2009. 

De fleste nye bygninger innenfor 100-metersbeltet bygges i områder med spredt bebyggelse og i tidligere ubebygd terreng. Fritidsboliger er den vanligste bygningstypen i strandsonen utenfor tettsteder.

God planlegging må til

God arealplanlegging kan hindre uønsket bygging i strandsonen. Det krever kunnskap om hvilke verdier som finnes her, og vilje til å følge opp planene.

Et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs kysten ble første gang innført i 1965. I plan- og bygningsloven, som kom i 2009, har regelverket blitt enda strengere enn tidligere. Hvis det skal bygges i strandsonen, må det skje etter en vedtatt plan eller unntaksvis etter dispensasjon fra kommunen (se plan- og bygningsloven).

I planen kan kommunen velge formål og retningslinjer for arealet som sikrer allmenn bruk og ferdsel til og langs stranda. Der kommunen velger å gi dispensasjon fra byggeforbudet, er det viktig å vedta vilkår som tar vare på strandsoneinteressene til allmenheten.

Fra 2006 til 2010 mottok og innvilget norske kommuner et økende antall søknader om dispensasjon for nye bygg i strandsonen. Fra 2011 har denne trenden snudd.  I alt var det 1160 søknader om dispensasjoen i 2013. Det har vært færre søknader om dispensasjon, men andelen innvilgede søknader har økt de siste årene. Nesten ni av ti søknader ble innvilget i 2013.

I 2011 kom det nye Statlige planretningslinjer for forvaltning av strandsonen. De beskriver hvordan kommunene skal ta hensyn til strandsonen i behandlingen av plan- og dispensasjonssaker. 

 

strandsone_kart_fig-2011-09-06-03.gif