Friluftsliv i byene

Publisert av Miljødirektoratet

Stadig flere mennesker bosetter seg i byer og tettsteder, og grøntområdene blir mindre. Det skaper et press på bruken av friluftsområdene i sentrale strøk – spesielt i de store byene.

Stort press på grøntområdene

I de siste 40-50 årene har arealet av tettstedene i Norge nesten fordoblet seg. I dag bor omtrent 80 prosent av alle nordmenn i byer og tettsteder. Presset på naturområder og sammenhengende grønne områder som ligger innenfor byggesonen, den såkalte grønnstrukturen, er spesielt stort i de større byene.

Av grønnstrukturen som fantes i byer og tettsteder på 1950-tallet, finnes det i dag bare 20-30 prosent igjen. I stedet får vi mer av de grå arealene, som for eksempel veier og parkeringsplasser. Sammenhengende turstier brytes eller blir smalere og mindre attraktive å ferdes etter. Tilgangen til strandsonen blir dårligere og flere bekkeløp forsvinner. Det påvirker også det naturlige plante- og dyrelivet.

Forurensning, forsøpling og støy truer også områdene som brukes til friluftsliv.

Gevinster for helse og miljø

I tillegg til at flere friluftslivsområder gjør muligheten til å oppleve naturen større, vil mer friluftsliv også ha en gunstig effekt på folkehelsa. Flere studier har dokumentert at det å bo i nærheten av grønne områder har positiv helseeffekt, både fysisk og psykisk. 

Personer som bor nær grønne områder er både mindre stresset, mer fysisk aktive og lever lenger enn dem som bo lenger unna. Å bo nær grønne områder betyr mest for dem som har lav utdanning og lav inntekt.

Flere grøntområder i byene vil også gi bedre helse gjennom bedre byluft. En godt planlagt og sammenhengende grønnstruktur innebærer også bedre forhold for gående og syklende. Dermed trenger vi mindre forurensende transport, og vi kan avlaste hardt belastede vegnett. Det vil gi mindre klimagassutslipp og bedre luftkvalitet i byer og tettsteder.

Mer av de grønne områdene i byer og tettsteder vil også påvirke naturmangfoldet positivt.

Nedbygging er viktigste påvirkning

De grønne arealene i byer og tettsteder er i dag under større press – blant annet på grunn av utbygging. Flere grønne områder blir også omdisponert til andre formål som for eksempel barnehager og idrettsanlegg. Mange små inngrep, som hver for seg kan virke ubetydelige, kan til sammen få betydelige følger for arter og økosystemer.

Negativ påvirkning dempes imidlertid mange steder ved at kommunene jobber for å tilrettelegge for mer friluftsliv i de grønne områdene i byer og tettsteder - blant annet ved å lage nye eller merke allerede eksisterende turveier.

Sikre grøntområder i byene

Målet er at alle skal ha mulighet til å drive variert friluftsliv gjennom hele året. Da må grøntarealer, turveier, større naturområder og bade- og fiskeområder være lett tilgjengelig for flest mulig mennesker.

Å binde de grønne områdene som ligger innenfor byggesonen sammen i et nettverk og sammen med de større friluftslivsområdene som ligger utenfor, vil gi flere i byer og tettsteder tilgang på friluftsområder. Offentlige myndigheter kan være med å sikre at områder ikke ødelegges eller bygges ned, og at de tilrettelegges godt.

Tilrettelegging for friluftsliv

Fysisk tilrettelegging for friluftsliv kan innebære å opprette turveier, stier eller skiløyper, eller få på plass bord, benker og belysning. Ofte handler det også om å skilte og merke områder som kan brukes til friluftsliv.

Forskjellige grupper friluftslivsutøvere som fotgjengere, syklister og skigåere kan noen ganger være uenige om hvordan friluftsområder skal brukes. Informasjon og veiledning om hensynsfull ferdsel er viktig for å unngå slike konflikter.

Informasjon og veiledninger er også sentralt for å å få flere med i friluftslivet.

Kommunene viktig

Kommunene spiller en stor rolle i å ta vare på friluftslivsområder gjennom arealplanleggingen:

  • Nedbygging av grøntområder skal unngås. Utbyggingen i store byer skjer nå for det meste som fortetting og omforming av eksisterende byggeområder. Konsentrert byutvikling er en forutsetning for et effektivt kollektivtrafikktilbud, og for at flere sykler og går. Det er også god klimapolitikk
  • Kommunene skal ha oversikt over hvilke grønne områder og sammenhenger som finnes, sikre og planlegge hvordan de bør ivaretas, videreutvikles og tilrettelegges for bruk
  • Flere av storbyene har samarbeidet med staten om å sikre de mest verdifulle områdene for lek, opphold og friluftsliv

Kommunene har også en viktig funksjon i å motivere lite fysisk aktive grupper til å delta i friluftsliv. Det kan gjøres gjennom blant annet satsing på friluftsliv i det helsefremmende arbeidet og samarbeid med friluftslivsorganisasjoner om informasjon, veiledning og organiserte aktivitetstilbud i nærmiljøet der folk bor.