Laks

Publisert av Miljødirektoratet

Mange laksebestander er truet eller har gått tapt. En rekke menneskeskapte påvirkninger utgjør en trussel mot enkeltbestander av laks. I dag regnes rømt oppdrettsfisk og lakselus som de mest alvorlige truslene mot laksen.

Færre laks

I nesten alle land rundt Nord-Atlanteren har det vært nedgang i laksebestandene de siste tiårene. Mest sannsynlig har ugunstige livsvilkår i havet vært en underliggende årsak.

Det er uvisst i hvor stor grad klimaendringene allerede har påvirket laksebestandene, men vi må forvente at endrete klimaregimer endrer laksens livsvilkår både i ferskvann og i sjøen. I en slik situasjon vil laksebestandene være spesielt sårbare for negativ menneskeskapt påvirkning og svekkete bestander kan drives raskt mot utryddelse.

På Sørlandet, og i enkelte elver i andre deler av landet, har laksebestander blitt reetablert etter kalking av forsurede vassdrag eller etter at parasitten Gyrodactylus salaris er fjernet gjennom tiltak. Likevel er det samlede innsiget av laks til norskekysten betydelig redusert. Mens innsiget på midten av 1980-tallet er beregnet til ca. 1 200 000 laks har det i de siste årene ligget på mellom 400 000 – 600 000. I 2015 var innsiget til kysten av Norge estimert til 522 000 villaks. Dette er en liten økning sammenliknet med 2014, da innsiget ble estimert til 475 000 villaks.

Mye tyder på at vi er inne i en skjebnetid for villaksen og arbeidet med å sikre laksebestandene. Å redusere negativ menneskapt påvirkning, ikke minst fra fiskeoppdrett, må intensiveres om vi skal være sikre på å ha villaks i Norge i fremtiden.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Mange trusler mot laksebestandene 

Rømt oppdrettsfisk: Rømt oppdrettslaks fører til genetiske endringer hos villaksen, og det er vist at produktiviteten kan påvirkes negativt. Vedvarende innkryssing vil føre til at villaksbestandene byttes ut med en form for forvillet oppdrettslaks. Rømt oppdrettslaks kan dessuten smitte villaksen med ulike sykdommer, eller påvirke de økologiske forholdene.

Lakselus: Unaturlig høye påslag av lakselus, som følge av oppdrettsvirksomhet, er en betydelig trussel for laksen, spesielt for utvandrende lakseunger (smolt). Når smolt som er på vei mot havet blir smittet, svekkes fiskens immunforsvar og helsetilstand. Lakselusa eter på laksens hud. Dette gir fisken problemer med saltbalansen. Infeksjoner med 8-10 lakselus fører til at fisken dør. Det er påvist tilfeller med over 80 prosent dødelighet for enkelte bestander.

Gyrodactylus salaris: Lakseparasitten Gyrodactylus salaris: har vært påvist i totalt 49 vassdrag i Norge. I infiserte vassdrag er laksen enten utryddet eller sterkt truet.

Forsuring: Forsuring på grunn av sur nedbør er en viktig årsak til at laksebestandene ble utryddet eller truet i flere norske vassdrag.

Vassdragsreguleringer: En tredel av de norske laksevassdragene er påvirket av vassdragsreguleringer. Dette gjelder mange av de viktigste laksevassdragene. Reguleringer har gått hardest utover de små bestandene. Flere av disse ble utryddet eller truet.

Andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer: Ulike fysiske inngrep i vassdrag, innføring og spredning av fremmede arter, og klimaendringer og overbeskatning ved fiske kan også true laksebestandene.

Genbank, kalking og bekjempelse av Gyrodactylus salaris

Å sikre genmateriale fra ville laksestammer er et nødvendig tiltak for å ta vare på truede laksestammer. Frossen genbank for villaks samler inn og oppbevarer sæd og aler opp levende fisk i spesielle fiskeanlegg.

Oppbevaring av levende fisk er et tiltak som iverksettes for de mest truede laksestammene. Når faren er redusert, settes fisken ut igjen i det vassdraget fiskestammen kom fra.

Flere av de laksestammene som har blitt tatt vare på i levende genbank har blitt tilbakeført til elvene sine. Andre er i ferd med å bli tilbakeført, og noen vil bli tilbakeført når Gyrodactylus salaris har blitt utryddet i elvene deres. Noen laksestammer tas vare på som sikringsstamme i genbanken for sikkerhets skyld.

Kalking - tiltak mot sure vassdrag

En kombinasjon av internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner og nasjonale tiltak som kalking er viktige tiltak mot forsuring. Et av målene er å skape god nok vannkvalitet for laksen.

I ti av de vassdragene som kalkes er den opprinnelige laksebestanden utryddet. Her er målsetningen å reetablere en selvreproduserende laksebestand. Materiale som er oppbevart i levende genbank vil bli brukt til dette. I Tovdalselva og Mandalselva blir laksen reetablert ved utsetting av en laksestamme fra en egnet bestand i samme region, kombinert med naturlig innvandring.

Kartet viser laksevassdrag som kalkes. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere. Du kan også klikke på vassdragene og få opp mer informasjon.

Kalking blir i stor grad utført ved kontinuerlig tilførsel av kalk gjennom doseringsanlegg. Noen vassdrag kalkes ved at større innsjøer blir tilført kalk med ett eller flere års mellomrom. Fangsten av laks i de elvene som nå kalkes er omlag 40-60 tonn per år.

Utryddingstiltak mot Gyrodactylus salaris

Kjemisk behandling, eventuelt i kombinasjon med fiskesperrer, av infiserte vassdrag er det eneste aktuelle tiltaket for å bekjempe Gyrodactylus salaris. Vi bruker fiskesperrer for å hindre fiskens vandringer i vassdraget. Målet er enten å begrense det området som må behandles med kjemikalier, eller å hindre fiskens vandringer i en behandlingsperiode.

Sur aluminiumsløsning (AlS) i riktig konsentrasjon tar livet av Gyrodactylus salaris uten å drepe fisken. Teoretisk er det derfor mulig å utrydde Gyrodactylus salaris uten særlig påvirkning på villaksen. Ved en slik behandling er det likevel nødvendig å bruke rotenon i enkelte områder der det ikke er hensiktsmessig å bruke AlS.  Så langt har man ikke lykkes med å utrydde parasitten ved bruk av kombinasjonsmetoden. De siste årene har metoden blitt videreutviklet i Lærdalselva, hvor man nå venter på resultatet av utryddingsforsøk utført i 2011 og 2012.

Kjemisk behandling er gjennomført i 40 vassdrag. I 22 vassdrag er parasitten utryddet og vassdraget friskmeldt. 18 vassdrag er behandlet og under overvåking. Vassdragene overvåkes normalt i fem år før de friskmeldes.