Vernede vassdrag

Publisert av Miljødirektoratet

Norsk vassdragsnatur er mangfoldig og unik i europeisk sammenheng. Verneplan for vassdrag har som mål å ta vare på et representativt utvalg av norske vassdrag, først og fremst som et vern mot kraftutbygging. Siden 1973 er 389 vassdrag vernet i Norge.

Nesten 400 verneobjekter

Kartet viser de vernede vassdragene Guddalsvassdraget og Gaularvassdraget. Du kan klikke innenfor de blå linjene og få opp faktaark om vassdragene. Du kan også zoome i kartet for å utforske nærmere, eller gå til "Utforsk kart" for å se vernede vassdrag i andre deler av landet.

I 1960 anmodet Stortinget om at en landsplan for utbygging og vern av vassdrag skulle utarbeides. Gjennom vedtak i perioden 1973-2009 ble det vernet 389 vassdrag og vassdragsområder. Til sammen skal disse utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.

Vassdragsvernet innebærer i utgangspunktet at hele nedbørfeltet er vernet mot vannkraftutbygging. Mini- og mikrokraftverk kan tillates dersom bygging av kraftverket ikke kommer i konflikt med verneverdier i vassdraget. Andre inngrep som veibygging, kraftlinjer og drenering skal også vurderes opp mot verneverdiene, men de kan gjennomføres uten at vernebestemmelsene hindrer det.

Hensyn til verneverdiene

Verdiene i vernede vassdrag ivaretas spesielt gjennom bestemmelser i vannressursloven (kap. 5), naturmangfoldloven og bindende planer etter plan- og bygningsloven

For å kunne ta vare på verneverdiene bedre, også i forhold til andre typer inngrep enn vannkraftutbygging, er det utarbeidet Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Retningslinjene gjelder et vassdragsbelte som omfatter vannstrengen (hovedelver, sidebekker, sjøer og tjern) og et område på inntil 100 meters bredde ut fra vannstrengen. Retningslinjene gjelder også andre deler av nedbørfeltet der det er dokumenterte verneverdier.

Retningslinjene er førende for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet. De skal ligge til grunn for planlegging etter Plan- og bygningsloven, og skal tas med under vurdering av enkeltsaker for øvrig. Det innebærer at både kommuner og sektormyndigheter må ta hensyn til vernede vassdrag i sin planlegging og virksomhet. 

Dokumenterer kunnskap

Det er viktig å vite hvilke verdier som finnes i vassdragene og i naturen omkring. I dag er verneverdiene i omtrent en tredjedel av vassdragene i Norge dokumentert.

Kunnskapen må også være tilgjengelig for de som skal vurdere slike saker. I mange vernede vassdrag er også tilgjengeligheten til kunnskapen som faktisk finnes for dårlig.

I dag har vi et mål å sammenstille og dokumentere kunnskap om verdiene i alle de vernede vassdragene i Norge. Fylkesmannens miljøvernavdeling og NVEs regionkontorer har hatt ansvaret for å sammenstille rapporter der viktige delområder er blitt stedfestet og verdivurdert. Så langt er om lag en tredjedel av vassdragene dokumentert.

Vann-nett samler kunnskap om påvirkninger i alle vassdrag, også i de varig vernede vassdragene.