Særtrekk ved norsk vassdragsnatur

Publisert av Miljødirektoratet

Fjorder, innsjøer, breelver, fosser, vannfall og stryk er særtrekk ved vassdragsnaturen. Stillestående og rennende vann finnes spredt over hele landet med uvanlig stor tetthet, selv i verdensmålestokk. Norge er blant de land i Europa med størst innsjøareal.

Noen norske særtrekk

Vassdragslandskapet bærer spor etter flere istider som har formet berggrunnen og løsmassene. Mange norske vassdrag er preget av store høydeforskjeller, kaldt klima, lavt næringsinnhold, lavt ioneinnhold, få arter og forholdsvis lite menneskelig påvirkning.

Vannet former landskapet

Rennende vann graver ut langs elvebredden og langs bunnen. Prosessene er kanskje mest synlige i forbindelse med breer og i breelver. I tillegg til store vannføringsvariasjoner vil breavsetninger være spesielt utsatt for erosjon på grunn av manglende plantedekke. I mer stilleflytende partier og i dammer legges løsmasser igjen.

Variasjonene rommer slamrike breelver, klare næringsfattige vann og elver med få arter og liten produksjon, og produktive og artsrike sjøer i lavlandet. Andre vann og vassdrag har spesielle egenskaper knyttet til for eksempel ekstra høye kalkkonsentrasjoner eller påvirkning fra saltvann.

Norske vassdrag viktige levesteder for planter og dyr

Flere norske planter og dyr er uvanlige i resten av Europa. Vannet er med på å skape spesielle landskapsformer som har et spesielt rikt dyre- og planteliv.

Eksempler kan være ravinelandskap, der vannet skjærer seg ned i løsmasser som eroderes lett, og deltaområder i innsjøer og fjorder, der elver og bekker legger igjen mye løsmasser.

Norske vassdrag er derfor levesteder for planter og dyr som ikke er vanlige i andre deler av Europa. Kortskuddsplanter, elvemoser og store lakse- og oterbestander er eksempler på dette. Andre arter er på grensen for sitt utbredelsesområde mot nord og vest.