Edelkreps

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Edelkreps er en sterkt truet art i Norge. Den største trusselen er spredningen av den fremmede arten signalkreps og sykdommen krepsepest. Forurensning og ødeleggelser av leveområder truer også edelkrepsbestandene.

Edelkrepsen i sterk tilbakegang

Edelkreps (Astacus astacus) er én av fem arter ferskvannskreps som finnes naturlig i Europa. Arten står oppført i både den nasjonale og den internasjonale rødlista. I den nasjonale rødlista er den listet som sterkt truet og i den internasjonale rødlista er det listet som sårbar .

Edelkrepsen kan bli 15 cm lang, men er vanligvis mindre. Fargen kan variere, den er ofte relativt mørk. Klørne er ofte rødlige på undersiden.

Forskjeller mellom signal- og edelkreps

Edelkreps kan lett forveksles med den nordamerikanske og svartelistede arten signalkreps (Pasifastacus leniusculus) som er ulovlig innført til Norge. Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et glattere og brunere skall og større klør i forhold til kroppsstørrelsen og vanligvis en hvit flekk på klørne. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg ved furen bak hodeskjoldet som man finner på edelkrepsen. I tillegg har signalkrepsen noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen, og den har vanligvis en hvit flekk på klørne. Se bilder av både edelkreps og signalkreps i bildekarusellen øverst.

Utbredelse og bestandsstatus

Edelkrepsen har vid utbredelse i Europa; - fra Russland og Ukraina i øst, Skandinavia i nord, Hellas i sør og Storbritannia og Frankrike i vest. I Norge er arten i sterk tilbakegang, og det er i dag registrert 470 edelkrepslokaliteter i Norge. I følge databasen til Norsk institutt for naturforskning, har Oslo og Akershus flest lokaliteter, fulgt av Østfold og Hedmark.

Krepsepest - den største trusselen

Edelkrepsen har lenge vært i tilbakegang i Europa. Det er anslått at bestanden er redusert med mellom 50-70 prosent. Noen steder er imidlertid krepsen introdusert på nytt, slik at anslått bestandsreduksjon trolig ligger på 40-50 prosent. Tilstanden for arten i de ulike landene varierer.

I Norge er edelkrepsen redusert med mellom 50 – 80 prosent de siste tre generasjonene. Mengden edelkreps er også redusert siden midten av 1960-tallet, trolig over 90 prosent. I Sverige regner man med at 97  prosent av alle edelkrepsbestander er blitt utryddet de siste 115 årene. Årsaken til tilbakegangen er sammensatt, og omfatter trusler fra fremmede arter som krepsepest, signalkreps og vasspest, samt forurensning, nedslamming og fysiske inngrep.

Spredningen av signalkreps, som er bærer av sykdommen krepsepest, er i dag regnet som den største trusselen mot edelkrepsbestandene. Utbrudd av krepsepest gir massedødelighet av edelkreps. Sykdommen er forårsaket av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Eggsporesoppen finnes på signalkrepsen, som har utviklet et naturlig immunforsvar mot parasitten, og som derfor kan være skjult bærer av sykdommen. Fordi det totale antallet edelkreps har gått så mye ned, er arten vurdert som sterkt truet. For eksempel, har utbrudd av krepsepest ført til nær utryddelse av edelkreps i Haldenvassdraget, Store Le og i Glomma, der smitten fortsatt er aktiv i vassdraget.

Symptomer på krepsepest er at krepsen blir aktiv om dagen og får en ustabil, stolpret gange. Den kan til og med vandre opp på land. Krepsen dør vanligvis bare noen få dager etter at den har blitt smittet. Ved mistanke om krepsepest sendes det inn prøver til Veterinærinstituttet, seksjon for mykologi.

Selv om edelkreps regnes som en sterkt truet art finnes det likevel enkeltbestander av edelkreps som det er mulig å høste på. Bestander som ikke er negativt påvirket av for eksempel signalkreps, kan være gode og derfor også høstbare. Bestanden i Steinsfjorden i Buskerud er et eksempel. Hvert år åpnes det derfor i en kort periode for fiske etter kreps i bestandene som tåler høsting. Egne bestemmelser for krepsing skal sikre at vi unngår spredningen av krepsepest og hindre fiske av umoden kreps. Les mer i brosjyre om krepsing. 

Oversikt over steder med krepsepest i Norge

Norge ble første gang rammet av krepsepest i 1971, i grensevassdraget Vrangselva/Veksa sørøst for Kongsvinger.  Her følger en oversikt over utbruddene i Norge:

  • I 2016 ble det påvist krepsepest i Mossevassdraget ett vassdrag som går gjennom Østfold, Akershus og Oslo fylke.

  • I 2014 ble det påvist krepsepest i Rødnessjøen i Marker kommune i Østfold.

  • I 2013 ble det påvist krepsepest i Kvesjøen i Lierne kommune i Nord Trøndelag.

  • I 2011 ble det påvist krepsepest i Skittenholvatnet i Hemne kommune i Sør Trøndelag.

  • I 2010 ble det påvist krepsepest på kreps i elva Buåa i Eidskog kommune i Hedmark.

  • I 2009 ble det oppdaget signalkreps med krepsepest i fire dammer på Oustøya i Oslofjorden. Her har man forsøkt å fjerne krepsen, men det er for tidlig å friskmelde dammene.

  • I 2008 ble det oppdaget ulovlig utsatt signalkreps i Øymarksjøen nedstrøms Ørje sluser i Haldenvassdraget.

  • I 2006 ble det oppdaget signalkreps i to små kunstige dammer i Porsgrunn kommune i Telemark. Året etter ble det gjort et forsøk på å fjerne signalkrepsen fra vassdraget, og i 2015 ble dammene erklært fri for krepsepest.

  • I 1989 ble Store Le og Haldenvassdraget rammet av krepsepest. Vassdraget nedstrøms Ørje sluser ble på nytt rammet i 2005.

  • I juli 1987 ble Glommavassdraget rammet av krepsepest og ble rammet på nytt i 2003.

Beskyttes gjennom regelverk og internasjonale avtaler

Edelkrepsen omfattes også av flere internasjonale avtaler. Den er listet i Bernkonvensjonen, som har som formål å verne ville dyr og planter og deres leveområder i Europa, og den omfattes også av EUs habitatdirektiv.I henhold til lakse- og innlandsfiskloven er det forbudt å importere og sette ut ferskvannsorganismer, som blant annet signalkreps, uten tillatelse fra miljømyndighetene.

Arbeidsgruppe for ferskvannskreps

Miljø-DNA

Genene våre er bygd opp DNA-molekyler. Kjent variasjon i sammensetningen av DNA-molekylene, det vil si DNA-sekvenser, kan brukes til å identifisere et individ til art, slekt eller familie. Alle levende organismer avgir celler med DNA til miljøet de lever i. Ved å analysere f eks en vannprøve, kan man finne ut hvilke arter som finnes der ved hjelp av DNA-sporene de etterlater seg, omtalt som miljø-DNA. Veterinærinstituttet benytter seg av slik metodikk for å overvåke krepsepest, edelkreps og signalkreps i innsamlede vannprøver.  

I 2009 ble det etablert en arbeidsgruppe for ferskvannskreps som skal:

  • være et forum for løpende samarbeid og koordinering mellom offentlig forvaltning og relevante organisasjoner og institusjoner på nasjonalt plan
  • være et rådgivende organ innenfor krepseforvaltning
  • arbeide med problemstillinger vedrørende ferskvannskreps med vekt på utbredelse, status, overvåking, trusler mot edelkreps (spesielt krepsepest), beskatning, beredskapsrutiner og informasjon

Bekjempelse av krepsepest og overvåking av edelkreps

Mattilsynet har utarbeidet en bekjempelsesplan mot krepsepest. Bekjempelsesplanen beskriver hvilke tiltak Mattilsynet skal sette i verk ved mistanke om krepsepest, samt akutte og langsiktige tiltak i berørte vassdrag.

Edelkreps har hatt et eget overvåkingsprogram siden 2001. Da overvåkingsprogrammet ble igangsatt, var det særlig interesse knyttet til overvåking av de vassdragene der krepsebestandene ble forsøkt reetablert etter at de ble utryddet eller redusert av krepsepest eller forsuring.

Veterinærinstituttet har utviklet ny metode for å overvåke krepsepest, edelkreps og signalkreps gjennom å bruke miljø-DNA i innsamlede vannprøver. Med denne metoden kan man finne ut hvilke arter eller artsgrupper som finnes i vassdraget ved å identifisere hvilke arter DNAet man finner i f.eks. vannprøven tilhører. Bruk av miljø-DNA i kombinasjon med mer tradisjonell overvåking vil fremover gi en mer kostnadseffektiv overvåking.