Edelkreps

Publisert av Miljødirektoratet

Edelkreps er en sterkt truet art i Norge. Den største trusselen er spredningen av signalkreps og krepsepest. Forurensning og ødeleggelser av leveområder truer også edelkrepsbestandene.

Mest edelkreps i Oslo og Akershus

Det finnes omtrent 600 arter av ferskvannskreps i verden. Edelkreps (Astacus astacus) er bare én av fem arter som finnes naturlig i Europa. Edelkrepsen kan bli 15 cm, men er vanligvis mindre. Fargen kan variere, den er ofte relativt mørk. Klørne er ofte rødlige på undersiden.

Forskjeller mellom signal- og edelkreps

Edelkreps kan lett forveksles med den nordamerikanske arten, signalkreps (Pasifastacus leniusculus), som er ulovlig innført til Norge. Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et glattere og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg ved furen bak hodeskjoldet. I tillegg har signalkrepsen noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen, og den har vanligvis en hvit flekk på klørne. Signalkrepsen er oppført på den norske svartelista. Se bilder av både edelkreps og signalkreps i bildekarusellen øverst.

Utbredelse og bestandsstatus

Totalt har det blitt registrert 599 lokaliteter med edelkreps i Norge i databasen til Norsk institutt for naturforskning. Oslo og Akershus har desidert flest lokaliteter, fulgt av Østfold og Hedmark. Det finnes fortsatt edelkreps i 376 av disse lokalitetene. 

Krepsepest - den største trusselen

Mengden edelkreps er kraftig redusert siden midten av 1960-tallet. Spredningen av signalkreps, som er bærer av sykdommen krepsepest, er i dag regnet som den største trusselen mot edelkrepsbestandene. Fordi det totale antallet edelkreps har gått så mye ned, er arten ansett som sterkt truet.

Det finnes likevel enkeltbestander av edelkreps som det er mulig å høste på. Bestander som ikke er negativt påvirket av for eksempel signalkreps, kan være gode og derfor også høstbare. Bestanden i Steinsfjorden i Buskerud er et eksempel. Hvert år åpnes det derfor i en kort periode for fiske etter kreps i bestandene som tåler høsting.

Egne bestemmelser for krepsing skal sikre at vi unngår spredningen av krepsepest og hindre fiske av umoden kreps. Les mer i brosjyre om krepsing. 

Utbrudd av krepsepest gir massedødelighet av edelkreps. Sykdommen er forårsaket av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Eggsporesoppen finnes på signalkrepsen, som har utviklet et naturlig immunforsvar mot parasitten, og som derfor kan være skjult bærer av sykdommen.

Symptomer på krepsepest er at krepsen blir aktiv om dagen, får en ustabil, stolpret gange og den kan til og med vandre opp på land. Krepsen dør vanligvis bare noen få dager etter at den har blitt smittet. Ved mistanke om krepsepest sendes det inn prøver til Veterinærinstituttet, seksjon for mykologi.

Oversikt over steder med krepsepest i Norge

  • Norge ble første gang rammet av krepsepest i 1971, i grensevassdraget Vrangselva/Veksa sørøst for Kongsvinger.
  • Neste utbrudd kom i Glommavassdraget i juli 1987. Glommavassdraget ble på nytt rammet av krepsepest i 2003.
  • I 1989 ble Store Le og Haldenvassdraget rammet av krepsepest. Vassdraget nedstrøms Ørje sluser ble på nytt rammet i 2005.
  • I juli 2008 ble det oppdaget ulovlig utsatt signalkreps i Øymarksjøen nedstrøms Ørje sluser i Haldenvassdraget.
  • Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps i et lite vassdrag i Porsgrunn kommune i Telemark. Året etter ble det gjort et forsøk på å fjerne signalkrepsen fra vassdraget, men det er for tidlig å slå fast om forsøket har vært vellykket.
  • I juni 2009 ble det oppdaget signalkreps med krepsepest i fire dammer på Oustøya i Oslofjorden. Også her har man forsøkt å fjerne krepsen, men det er for tidlig å friskmelde dammene.
  • I september 2010 ble det påvist krepsepest på kreps i elva Buåa i Eidskog kommune i Hedmark.
  • I august 2011 ble det påvist krepsepest i Skittenholvatnet i Hemne kommune.
  • I oktober 2013 ble det påvist krepsepest i Kvesjøen i Lierne kommune.
  • I september 2014 ble det påvist krepsepest i Rødnessjøen i Marker kommune.

Oppført på rødlista - foreslått som prioritert art

Edelkreps står oppført i både den nasjonale og den internasjonale rødlista. I den nasjonale rødlista er den listet som sterkt truet. Edelkrepsen i Europa omfattes også av flere internasjonale avtaler. Den er listet i Bernkonvensjonen, som handler om leveområdene til ville dyr og planter i Europa, og omfattes også av EUs habitatdirektiv.

Foreslått som prioritert art

Edelkrepsen er foreslått som en prioritert art i Norge, som innebærer at den kan få bedre beskyttelse. Det er sendt inn et faggrunnlag om edelkrepsens tilstand og utvikling i Norge, som nå ligger hos Klima- og miljødepartementet for vurdering.

Arbeidsgruppe for ferskvannskreps

I 2009 ble en arbeidsgruppe for ferskvannskreps etablert. Den skal:

  • være et forum for løpende samarbeid og koordinering mellom offentlig forvaltning og relevante organisasjoner og institusjoner på nasjonalt plan
  • være et rådgivende organ innenfor krepseforvaltning
  • arbeide med problemstillinger vedrørende ferskvannskreps med vekt på utbredelse, status, overvåking, trusler mot edelkreps (spesielt krepsepest), beskatning, beredskapsrutiner og informasjon

Forbudt å importere ferskvannskreps

I henhold til lakse- og innlandsfiskloven er det forbudt å importere og sette ut ferskvannsorganismer, som blant annet signalkreps, uten tillatelse fra miljømyndighetene.

Bekjempelsesplan mot krepsepest

Mattilsynet har utarbeidet en bekjempelsesplan mot krepsepest.