Elver og innsjøer

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Menneskelig aktivitet påvirker elver og innsjøer i negativ retning, og omfanget av påvirkningene øker. For forvaltningen er det et mål å redusere effekten av negative påvirkninger slik at leveområder og vannmiljø i elver og innsjøer blir best mulig bevart. 

Store områder med godt vannmiljø

Norge har som mål å ha et godt vannmiljø som ivaretar arter som lever i vann og leveområdene deres. Noen arter får ekstra beskyttelse fordi de er truede, sjeldne eller særlig sårbare for påvirkning. Dette gjelder også arter som Norge har et spesielt stort ansvar for å ta vare på, fordi hoveddelen av de globale bestandene fins her.

Vannmiljøet, eller miljøtilstanden, måles ved å undersøke tilstanden for planter og  dyr som lever i vassdragene. Vi ser også på vannkjemi og fysiske forhold i elveløp og innsjøer for å  undersøke leveforholdene for disse. Måling av tilstanden for vannlevende arter skjer på flere nivåer i næringskjeden ved undersøkelser av planteplankton, krepsdyr, bunnlevende dyr, vannplanter, begroingsalger og fisk.

Vannkjemiske målinger skal blant annet avdekke om vannet har høye verdier av næringsstoffer som følge av utslipp fra landbruk, avløp, industri eller langtransportert forurensing.  Fysiske forhold kan si noe om endring av leveområder som følge av regulering til vannkraft, utbygging av veier, flomforbygning og lignende.

Her er en oversikt over økologisk tilstand i elver og innsjøer: 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Store forskjeller på vannmiljøet i Norge

Informasjonen om økologisk tilstand i vassdrag og kystvann er en del av kunnskapsgrunnlag for de regionale vannforvaltningsplanene. Kartet under viser resultatet av vurderingen av økologisk tilstand for hver enkelt vannforekomst.

Kartet viser vannkvaliteten rundt Skarnes i Hedmark. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på mer kart og funksjoner for å få opp et stort kart. Du kan klikke på innsjøene og få opp mer informasjon.

Det er store regionale forskjeller i økologisk tilstand, og det er ikke overraskende at tilstanden er dårligst på øst- og sørlandet der befolkningstettheten er høyest. Med få unntak er forholdene best i midtre og nordlige deler av Norge.

Økologisk tilstand i kystvann_eksempel.jpg

Figuren viser eksempel på økologisk tilstand i kystvann. De samme prinsippene gjelder for ferskvann.

Hvorfor er tilstanden dårlig noen steder?

Over 70 prosent av våre største vassdrag er regulert. Dette fører til endret vannføring, bunnforhold og vandringsveier for fisk. I tillegg er flere vassdrag utsatt for andre typer fysiske inngrep, for eksempel masseuttak og fjerning av kantvegetasjon og forurensning fra landbruk, bosetting eller industri. I flere tilfeller har fremmede arter etablert seg i vassdragene, dvs arter som ikke har vært der før. De kan for eksempel konkurrere ut artene som er der fra før. Forurensning fra avløp, landbruk, industri eller langtransportert forurensning kan gi dårlige leveforhold for vannlevende organismer.

Konsekvenser påvirkninger har på dyre- og planteliv i vann

Dyr og planter i vann reagerer forskjellig på ulike typer påvirkning fra menneskelig aktivitet. For eksempel vil planteplankton reagere raskt på økning i mengden næringsstoff i vannet. Planteplankton er derfor en god indikator på om næringsmengdene i vannet er så store at de kan være skadelig for økosystemet i vannet.

Både mengden fisk og sammensetning av fiskearter kan for eksempel bli endret på grunn av vassdragsreguleringer, sur nedbør, forekomst av fremmede arter eller parasitter og sykdom, for eksempel fra fiskeoppdrett.

Dyr og planter som lever i nært samspill med vann kan bli negativt påvirket av aktivitet som påvirker vannmiljøet. Dette gjelder f eks de seks amfibieartene vi har i Norge; salamandere, frosker og padde.

Elver og innsjøer kan utsettes for ulike typer påvirkninger, og det er grunn til å anta at en kombinasjon av ulike påvirkningsfaktorer som virker sammen vil ha forsterkede effekter. Eksempel på dette er i en elv hvor det slippes ut næringsstoffer fra landbruket. Hvis denne elva blir regulert, vil det bli mindre vann i elva, og det vil bli en økt konsentrasjon av næringsstoffer i den. Når konsentrasjonen av næringsstoffer øker, vil det få negative effekter på vannmiljøet og enkelte arter kan i verste fall forsvinne.  

Konsekvenser for menneskers bruk av vannet

Ulike påvirkninger kan også ha innvirkning på hvordan vi kan bruke vannet. Dette gjelder bruk av vannet til:

  • drikkevann
  • badevann
  • naturopplevelser
  • fiske 
  • annen bruk som er viktig for oss

Vann som får tilført bakterier på grunn av utslipp av avløpsvann vil være lite egnet som badevann og drikkevann. Sterk regulering på grunn av vannkraftproduksjon kan føre til lite vann i elva, og det igjen kan redusere naturopplevelsen for dem som benytter området til friluftsliv.

Vannkraft, forurensning og forekomst av fremmede arter

Tre hovedgrupper påvirkninger er typiske i norske elver og innsjøer:

  • forurensning: omfatter punktkilder, diffus avrenning og langtransporterte forurensninger som bidrar til forsuring, overgjødsling og spredning av miljøgifter
  • fysiske endringer: omfatter i hovedsak vassdragsreguleringer, men inkluderer også vandringshindre på grunn av samferdsel, for eksempel veibygging, eller kanaliseringer i forbindelse med jordbruk
  • biologiske påvirkninger: omfatter påvirkning fra fremmede arter som for eksempel signalkreps vasspest, rømt oppdrettsfisk og effekter fra oppblomstring av naturlig forekommende arter som lakselus og krypsiv

De hyppigst forekommende årsakene til at en innsjø eller en elv ikke har god miljøtilstand i dag er:

  • vannkraftregulering
  • langtransportert forurensning
  • forurensning fra landbruket
  • spredt avløp fra husholdningene
  • forekomst og spredning av fremmede arter
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Figuren over viser de ti hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene i elver og vassdrag. Det er store regionale forskjeller; - langtransportert luftforurensning finnes for eksempel i hele Norge, men påvirkningen er sterkest i Sør-Norge.

Miljøtiltak i vann

Regionale vannforvaltningsplaner inneholder kunnskap om vannmiljøet og tiltaksprogram med forebyggende eller miljøforbedrende tiltak i elver og innsjøer med mindre godt vannmiljø.

I områder der tilstanden til vannet og artene som lever der ikke tilfredsstiller våre krav til et godt vannmiljø, gjennomfører myndighetene, interesseorganisasjoner g næring miljøtiltak for å forbedre eller gjenopprette vannmiljøet.

Tiltaksprogrammet oppsummerer alle relevante tiltak som skal gjennomføres i regionen for å bedre vannmiljøet, både de som gjennomføres i medhold av gjeldende lovverk og de som følger av frivillig innsats eller andre virkemidler.

Eksempler på effektive miljøtiltak kan være:

Fysiske tiltak: Miljøbasert vannføring, sperrer, steinsetting, terskler og andre avbøtende tiltak som reduserer virkninger av vassdragsregulering eller andre fysiske inngrep.

Rehabilitering og restaurering: tiltak for å gjenskape vassdragets naturlige form og funksjon som kan være fysisk endret på gjennom urbanisering, bekkelukkinger, flomvern, veier osv

Biotoptiltak: Et eller flere tiltak i et parti av et vassdrag som forbedrer leveforholdene (habitatet) for biologisk mangfold, fisk og friluftsliv.

Forurensningsbegrensende tiltak: Dette kan være oppgradering av renseanlegg, reduksjon av avrenning fra landbruket eller opprydding i forurenset grunn.

Kalking: Redusere effekten av langtransportert sur nedbør gjennom kalking.

Landbrukstiltak: Gjødselplanlegging, miljøtilpasset jordbearbeiding, hydrotekniske installasjoner eller vegetasjonssoner for å redusere avrenning.

Beskyttelse: Informasjon om bruken av vannet, lokale forskrifter eller arealplanlegging som setter restriksjoner på arealbruk.