Elver og innsjøer

Publisert av Miljødirektoratet

Norske elver og innsjøer er forholdsvis lite påvirket av menneskelig aktivitet, hvis vi sammenlikner med andre land i Europa. Omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag og innsjøer øker. Det er viktig at den samlede påvirkningen på lang sikt ikke blir større enn at økosystemene bevarer sin naturlige dynamikk.

Store områder med godt vannmiljø

Vannforvaltningen i Norge har som mål å ha et godt vannmiljø som ivaretar vannlevende dyr og deres leveområder. Noen arter får beskyttelse fordi de er truede, sjeldne eller særlig sårbare for påvirkning. Dette gjelder også arter som Norge har et særlig stort ansvar for å ta vare på, fordi fordi hoveddelen av de globale bestandene fins her.

Miljøtilstanden måles ved å undersøke status for det levende livet i vassdragene i tillegg til vannkjemi og grad av fysiske endringer i naturlige elveløp og innsjøer. For å undersøke status for vannlevende dyr gjøres undersøkelser av dyr på flere nivåer i næringskjeden som planteplankton, krepsdyr, bunnlevende dyr, vannplanter, begroingsalger og fisk.

De vannkjemiske målingene skal blant annet avdekke om vannet har høye verdier av næringsstoffer som følge av utslipp fra landbruk eller avløpsvann fra bosetting, om bunnsedimentene har høye verdier av kjemiske stoffer som følge av utslipp fra industri eller langtransportert forurensing eller om vannet er surt som følge av langtransportert forurensning.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Godt vannmiljø i store deler av norsk vann

Det er gjennomført en vurdering av økologisk tilstand i vassdrag og kystvann som kunnskapsgrunnlag for regionale vannforvaltningsplaner. Kartet under viser resultatet av denne vurderingen for hver enkelt vannforekomst.

Kartet viser vannkvaliteten rundt Skarnes i Hedmark. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på mer kart og funksjoner for å få opp et stort kart. Du kan klikke på innsjøene og få opp mer informasjon.

Gjennomgangen viser at over halvparten av alt norsk vann trolig kommer til å tilfredsstille EUs miljøkrav. Det er store regionale forskjeller, ikke overraskende er vannmiljøet dårligst på Øst- og Sørlandet der befolkningstettheten er høyest. Med få unntak er forholdene best i Midt- og Nord-Norge.

Hvorfor er tilstanden dårlig noen steder?

Norge har et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa. Over 70 prosent av våre største vassdrag er regulert. I tillegg er flere vassdrag utsatt for andre typer fysiske inngrep og forurensning fra landbruk, bosetting eller industri. Arter som ikke er hjemmehørende i vassdragene endrer artssammensetningen og kan ha negative effekt på de artene som lever der fra før, for eksempel ved konkurranse om leveområder og næring. 

Kombinasjon av ulike påvirkninger kan ha forsterkede effekter

Menneskeskapt påvirkning kan ha negative konsekvenser  for vannmiljøet, artsmangfoldet i elver og innsjøer, og for hvordan vi kan bruke vannet.

Konsekvenser for dyre- og planteliv

Ulike grupper av dyr reagerer ulikt på ulike typer påvirkning fra menneskelig aktivitet. For eksempel vil planteplankton reagere raskt på økning i mengde næringsstoff i vannet, og er slik en god indikator for om næringsmengdene i vannet er på vei mot et nivå som kan være skadelig for økosystemet i vannet.

Både mengden fisk og sammensetning av fiskearter kan for eksempel bli endret på grunn av vassdragsreguleringer, sur nedbør forekomst av fremmede arter eller parasitter og sykdom, for eksempel fra fiskeoppdrett. I hver enkelt vannforekomsten må vi se på sammensetningen av plankton, insekter, amfibier og andre grupper av dyr og planter som lever i  eller i nært samspill med vannet.

Fremmede skadelige arter kan påføre vannmiljøet store negative konsekvenser. Mange vassdrag utsettes for flere ulike typer påvirkninger. Det er grunn til å anta at en kombinasjon av ulike påvirkningsfaktorer som virker sammen vil ha forsterkede effekter. Dette er det viktig å få mer kunnskap om. Hvis et vassdrag som er utsatt for avrenning av næringsstoffer fra landbruket reguleres slik at vanmengden minker, så vil det føre til en økt konsentrasjon av næringsstoffer. Det gir negative effekter på vannmiljøet. Spredning av vasspest som fører til en total forandring av plantesammensetningen i vann og vassdrag er et eksempel på dette.  

Konsekvenser for menneskers bruk av vannet

Ulike påvirkninger kan også ha innvirkning på hvordan vi kan bruke vannet. Dette gjelder bruk av vannet som drikkevann, badevann, naturopplevelser, fiske og annen bruk som er viktig for oss.

Vannkraft, forurensning og forekomst av fremmede arter

Tre hovedgrupper påvirkninger er typiske i norske elver og innsjøer:

  • forurensning: omfatter punktkilder, diffus avrenning og langtransporterte forurensninger som bidrar til forsuring, overgjødsling og spredning av miljøgifter
  • fysiske endringer: omfatter i hovedsak vassdragsreguleringer, men inkluderer også vandringshindre på grunn av samferdsel eller kanaliseringer i forbindelse med jordbruk
  • biologiske påvirkninger: omfatter påvirkning fra fremmede arter som for eksempel signalkreps vasspest, rømt oppdrettsfisk og effekter fra oppblomstring av naturlig forekommende arter som lakselus og krypsiv

På landsbasis er vannkraftregulering, langtransportert forurensning, forurensning fra landbruket og spredt avløp fra husholdningene registrert som de fire hovedårsakene til at en innsjø eller en elv ikke har god miljøtilstand i dag.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Figuren over viser de ti hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene i elver og vassdrag. Det er store regionale forskjeller - langtransportert luftforurensning finnes for eksempel i hele Norge, men påvirkningen er sterkest i Sør-Norge.

Miljøtiltak i vann

Forvaltningsplaner for vann skal sikre at vi har tilstrekkelig kunnskap om vannmiljøet og at det gjennomføres forebyggende eller forbedrende tiltak i elver og innsjøer med mindre godt vannmiljø.

I områder der tilstanden til vannet og dyrene som lever der ikke tilfredsstiller våre krav til et godt vannmiljø, settes det krav til at det gjennomføres miljøtiltak for å forbedre eller gjenopprette vannmiljøet. I vannregionene utarbeides det tiltaksprogram som en del av forvaltningsplanene for vann.

Tiltaksprogrammet oppsummerer alle relevante tiltak som skal gjennomføres i regionen, både de som gjennomføres i medhold av gjeldende lovverk og de som følger av frivillig innsats eller andre virkemidler.

Eksempler på effektive miljøtiltak kan være

Fysiske tiltak: Miljøbasert vannføring, sperrer, steinsetting, terskler og andre avbøtende tiltak som reduserer virkninger av vassdragsregulering eller andre fysiske inngrep.

Rehabilitering og restaurering: tiltak for å gjenskape vassdragets naturlige form og funksjon som kan være fysisk endret på gjennom urbanisering, bekkelukkinger, flomvern, veier osv

Biotoptiltak: Et eller flere tiltak i et parti av et vassdrag som forbedrer leveforholdene (habitatet) for biologisk mangfold, fisk og friluftsliv.

Fiskeforsterkning: Tiltak for å bedre fisket i vatn med liten naturlig rekruttering gjennom ulike kultiveringstiltak som utsettinger av rogn eller fiske.

Forurensningsbegrensende tiltak: Dette kan være oppgradering av renseanlegg, reduksjon av avrenning fra landbruket eller opprydding i forurenset grunn.

Kalking: Redusere effekten av langtransportert sur nedbør gjennom kalking.

Landbrukstiltak: Gjødselplanlegging, miljøtilpasset jordbearbeiding, hydrotekniske installasjoner eller vegetasjonssoner for å redusere avrenning.

Beskyttelse: Informasjon om bruken av vannet, lokale forskrifter eller arealplanlegging som setter restriksjoner på arealbruk.