Ferskvann

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Vi har mye vann i Norge og stor variasjon av elver og innsjøer. Om lag seks prosent av arealet i Norge er dekket av ferskvann. Norske myndigheter samarbeider om å forvalte vassdragene våre på en helhetlig måte, slik at aktivitet som påvirker vannmiljøet forvaltes på en måte som ivaretar planter og dyr og leveområdene deres på en best mulig måte. 

Urørt norsk vassdragsnatur

Selv om mange norske vassdrag er bygd ut, har vi fremdelses en del urørt vassdragsnatur. Vannet er med på å skape spesielle landskapsformer som har et spesielt rikt dyre- og planteliv. Eksempler kan være ravinelandskap, der vannet skjærer seg ned i løsmasser som eroderes lett, og deltaområder i innsjøer og fjorder, der elver og bekker legger igjen mye løsmasser.Norske vassdrag er levesteder for planter og dyr som ikke er vanlige i andre deler av Europa. Kortskuddsplanter, elvemoser og store lakse- og oterbestander er eksempler på dette. Andre arter er på grensen for sitt utbredelsesområde mot nord og vest.

Økologisk tilstand

Den økologiske tilstanden i ferskvann vurderes i dag med bakgrunn både i naturindeksen og klassifiseringssystemet for miljøtilstand i vann (bør åpnes i chrome). Der naturindeksen vurderer biologisk mangfold over større områder samlet sett, brukes klassifiseringssystemet for å vurdere økologisk tilstand i den enkelte elv eller den enkelte innsjø.

Klassifisering av miljøtilstanden i vann viser at rundt en tredjedel av norske elver har forhold som ikke tilfredsstiller kravene til god økologisk tilstand. Tilstanden i elvene er generelt bedre i midtre og nordlige deler av Norge.

I følge naturindeks for Norge har tilstanden for det biologiske mangfoldet i ferskvann vært stabil siden 1990 for landet samlet sett. I 2014 hadde naturindeksen en samlet verdi på 0,75 der verdien 1 tilsvarer tilstanden i økosystem med lite menneskelig påvirkning. Naturindeksen har noe lavere verdi i sør, spesielt på Sørlandet og deler av Vestlandet. Dette skyldes omfattende og langvarig forsuring som følge av langtransportert forurensning.

Naturindeks for ferskvann

 

  

Kilde: www.naturindeks.no

 

Kartet viser vannkvaliteten rundt Trondheimsfjorden. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på "Utforsk kart" for å få opp et stort kart. Du kan klikke på hver enkelt vannforekomst og få opp faktaark med mye informasjon. Du kan også klikke på "Utforsk kart" for å se flere andre temaer, for eksempel vernede vassdrag og vassdragsregulering.

Lite bruk av grunnvann i Norge

Grunnvann er vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Det finnes derfor de fleste steder og er en viktig vannforsyningskilde for spredte bosettinger og hytter. Rundt 15 prosent av oss får vannet vårt fra grunnvann. Dette er svært lite sammenlignet med flere andre land i Europa. En av årsakene til det er at vi har rikelig tilgang på overflatevann i Norge.

Flere typer påvirkninger

Menneskeskapte påvirkninger som har negativ effekt på tilstanden i vannet kan være ulike typer forurensninger og utslipp, forsuringer som følge av sur nedbør, vassdragsutbygging, spredning av fremmede arter og lakselus.

Helhetlig forvaltning av vannressursene

Vannforskriften setter rammer for forvaltning av vannressursene, hvor målet er å oppnå gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Myndighetene utarbeider regionale vannforvaltningsplaner som fastsetter miljømål for vannet og tiltaksplaner som oppsummerer hvilke miljøtiltak som skal til for at miljømålene kan oppnås.

Forskriften gjør EUs vanndirektiv gjeldende her i landet. Det er elleve vannregionkoordinatorer i Norge, som har ansvar for hver sin vannregion. I tillegg samarbeider vi med nabolandene Sverige og Finland om seks vannregioner. Disse vannregionene har sitt største areal i nabolandene.