Import og eksport av avfall

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Selv om mesteparten av norsk avfall behandles innenlands, har eksporten økt betydelig de siste årene. Samtidig har importen gått ned.

Mesteparten av behandles innenlands, men eksporten øker

Det meste av norsk avfall behandles i Norge, men en god del eksporteres. Det meste av eksporten går til materialgjenvinning eller energiutnyttelse i EU-land. For noen typer farlig avfall har vi ikke behandlingsløsninger i Norge, for eksempel blyholdige batterier, kvikksølvholdig avfall og enkelte typer organisk farlig avfall. Dette avfallet blir derfor eksportert. For enkelte avfallstyper har vi heller ikke tilstrekkelig behandlingskapasitet og eksporterer derfor deler av avfallet.

Eksport av avfall har økt betydelig de siste årene. Det meste av avfallet går til energiutnyttelse i Sverige, noe destrueres i Finland eller Danmark og noe gjenvinnes eller behandles andre steder i Europa, blant annet i Tyskland. Den største økningen gjelder restavfall som eksporteres til Sverige for energiutnyttelse. Mer enn 40 prosent av all avfallseksport fra Norge er restavfall til Sverige.

I Norge har vi en samlet behandlingskapasitet for restavfall til forbrenning med energiutnyttelse på i underkant av 2 millioner tonn, fordelt på 17 avfallsforbrenningsanlegg. Mesteparten av restavfallet fra husholdningene behandles innenlands, men vi har ikke stor nok kapasitet til å behandle alt. I 2014 eksporterte vi over 700 000 tonn restavfall til Sverige.

Samtidig importerer vi en del avfall, særlig uorganisk farlig avfall hvor vi har gode behandlingsløsninger i Norge.

I 2010 eksporterte Norge rundt en million tonn avfall, og i 2014 hadde tallet økt til over 1,7 millioner tonn. Deponiforbudet ble innført i 2009, noe som førte til økt eksport av nedbrytbart avfall fra 2010. Økningen de siste årene skyldes blant annet økonomiske forhold, endringer i markedsbetingelsene og behandlingskapasitet i Norge.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Eksport av sortert avfall til materialgjenvinning, som papir, plast og metall (såkalt grønnlistet avfall), skal ikke rapporteres til Miljødirektoratet. Det er ikke inkludert i denne statistikken.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Statistikken er basert på årlig rapportering fra aktører som eksporterer/importerer meldepliktig avfall. De rapporterte mengdene med farlig avfall inneholder ofte en blanding av farlig og ikke-farlig avfall. Det kan for eksempel være treavfall som inneholder både impregnert trevirke og ikke-farlig flis. Tallene omfatter derfor også betydelige mengder med ikke-farlig avfall, ettersom virksomhetene rapporterer total tonnasje per søknad og ikke en fordeling av det avfallet består av. Miljødirektoratet kan derfor ikke fastslå nøyaktige mengder for farlig avfall, men oversikten gir et rimelig anslag.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Bedre ressursutnyttelse, men økt transportbehov

Norge er et lite land, og i mange tilfeller er det ikke lønnsomt å bygge egne norske behandlingsanlegg. Særlig anlegg for materialgjenvinning av avfall krever ofte store volumer av den aktuelle avfallstypen for å ha lønnsomhet. Regelverket i EØS-området stiller også strenge miljøkrav til avfallsbehandling, noe som ofte krever kostbart renseutstyr og nødvendiggjør større volumer for å forsvare investeringene.

Svenske forbrenningsanlegg som energiutnytter norsk restavfall har tillatelse til å ta imot og behandle slik avfall. I mange tilfeller utnyttes mer av energien i avfallet når det behandles i Sverige enn i Norge, da Sverige har et bedre utbygd fjernvarmesystem. Med dagens kapasitet har norske anlegg heller ikke tilstrekkelig forbrenningskapasitet for restavfall.

Transport av avfall foregår ofte med lastebil/trailer over lange distanser, noe som resulterer i utslipp av helse- og miljøskadelige gasser og partikler, og veislitasje. Men i noen tilfeller er det kortere avstand til forbrenningsanlegg i Sverige, enn til tilsvarende anlegg i Nord-Norge. Mye av avfallstransporten er ofte returtransport.

Internasjonal regulering og kontroll

Avfallsmarkedet er i stadig endring. Økt import og eksport av avfall skaper mer konkurranse og ulike behandlingsmuligheter. Dette bidrar til bedre utnyttelse av ressursene i avfallet. Flere faktorer påvirker avfallsstrømmene:

  • avgifter og prisnivå på behandling av avfallet
  • lokalisering av spesialiserte gjenvinningsanlegg/deponier
  • behandlingskapasitet i ulike regioner/land

Import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den mest overordnede er Basel-konvensjonen, som er en FN-konvensjon. Basel-konvensjonen skal beskytte mennesker og miljø mot negative effekter fra farlig avfall. Den regulerer først og fremst eksport og import av farlig avfall, men land som har sluttet seg til konvensjonen, forplikter seg også til å sluttbehandle og håndtere farlig avfall på en miljømessig forsvarlig måte. Et av konvensjonens hovedmål, er at eksport og import av farlig avfall skal minimeres.

Basel-konvensjonen er gjennomført i EUs lovverk gjennom EUs forordning 1013/2006. Denne forordningen regulerer transport av alle typer avfall som eksporteres og importeres. I Norge er EUs forordning om eksport av avfall gjennomført gjennom avfallsforskriften kapittel 13.

Illegal eksport av avfall

Behandling av avfall har en «omvendt økonomi», hvor avfallsmottaket får betalt for å ta imot avfallet, ofte også før avfallet er blitt behandlet. Det kan derfor være attraktivt for useriøse aktører å ta snarveier i behandlingen av avfallet eller at eksportør velger å sende avfall ut av Europa, der regelverket ikke er like strengt. I Basel-konvensjonen er det vedtatt et forbud mot å eksportere farlig avfall fra industrialiserte land til land under utvikling, men dette er ennå ikke trådt i kraft. Mange land under utvikling har ikke tilstrekkelige anlegg til å behandle avfallet på miljømessig forsvarlig måte og har fote mangelfulle lovverk. Ulovlig eksport av avfall kan derfor skade natur, miljø og helse i andre verdensdeler.

Miljømyndighetene i Norge og EU samarbeider med tollvesen og politi om å føre tilsyn med eksport av avfall. Strafferammene variere noe i de forskjellige EU-landene. I Norge ble strafferammen skjerpet betydelig fra 2015, og i dag kan illegal eksport av avfall medføre fengselsstraff.

Håndheving av regelverket i Norge

Miljødirektoratet gir, i samarbeid med mottakerlandet, samtykke (tillatelse) til eksport og import av avfall.

Såkalt grønnlistet avfall, er utsortert avfall som ikke har farlige egenskaper, som metall, papir og plast. Slike utsorterte avfallstyper kan sendes til gjenvinning i et EU-land uten samtykke fra Miljødirektoratet, men det er krav om at et såkalt «følgedokument» skal følge avfallet fra produsent til sluttbehandlingsanlegg. Skal slikt avfall sendes land utenfor Europa, må det søkes om samtykke.

Kontroll av avfall som eksporteres og importeres

For å redusere illegal eksport av avfall samarbeider Miljødirektoratet med tollvesenet i enkeltsaker i tillegg til at vi deltar i aksjoner med stikkprøvekontroller på grensestasjoner og i større havner. Det er også et tett samarbeid med EU og de nordiske landene om håndhevelse av reguleringene og tolkning av regelverket.

Miljødirektoratet har i 2015 gjennomført en omfattende tilsynsaksjon overfor avfallsmeglere. Denne vil bli fulgt opp med ytterligere aksjoner i 2016.