Tekstilavfall

Publisert av Miljødirektoratet

Tekstilavfall oppstår i private husholdninger, bygg- og anlegg og annen industri, varehandel og offentlige institusjoner slik som sykehus, forsvar og politi. Avfallet består først og fremst av klær og fottøy, møbler og interiørtekstiler og noe emballasje.

Mengden tekstilavfall går ned

Mengden tekstilavfall i Norge var stabil fra 1995 til 2006, selv om omsetningen av tekstiler økte. I 2007 og 2008 økte mengden tekstilavfall, men etter 2008 har mengden gått ned. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at mengden tekstilavfall i Norge var om lag 113 000 tonn i 2011. Dette blir ca. 23 kg per innbygger. Til sammenligning er gjennomsnittlig generert mengde tekstilavfall i EU rundt 26 kg per innbygger.

I Norge kommer størstedelen av tekstilavfallet fra husholdningene. I 2011 bidro de med rundt 48 000 tonn, eller ca. 42 prosent av tekstilavfallet. Dette er ca. 10 kg per innbygger. I tillegg kommer ombruk av brukte tekstiler fra husholdningene, men dette inngår ikke i tallene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

Mindre tekstilavfall deponeres

I 2011 ble i underkant av en prosent av tekstilavfallet materialgjenvunnet (dette inkluderer ikke ombruk av brukte tekstiler). Det materialgjenvunnede tekstilavfallet kom nesten utelukkende fra private husholdninger. 

Omtrent 66 prosent av tekstilavfallet gikk til forbrenning med energiutnyttelse og ca. 17 prosent gikk til forbrenning uten energiutnyttelse. Rundt 5 prosent gikk til deponering. Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009 omfatter også tekstiler (av naturstoffer som bomull, silke og ull) og har ført til at mengden tekstiler som blir deponert er betraktelig redusert.

I tillegg kommer brukte tekstiler som leveres til ombruk gjennom ulike organisasjoner, uformell bytting av klær, loppemarkeder og salg og bytte på internett.

Potensial for å øke ombruk og materialgjenvinning

I dag blir brukte klær og sko fra husholdninger stort sett samlet inn av frivillige organisasjoner. Enkelte steder samler også kommunen eller interkommunale avfallsselskaper inn brukte tekstiler.

Det er mulig å bruke klærne lenger, samle inn mer og utnytte tekstilavfallet bedre enn det som gjøres i dag. Samtidig er det utfordringer knyttet til dette:

  • Det har fram til nå vært lite teknologiutvikling innen sortering og behandling av tekstilavfall. Sammensatte tekstilprodukter av ulike materialer har vist seg vanskelig å materialgjenvinne med dagens teknologi. Sorteringen skjer ofte manuelt. Ny og bedre sorteringsteknologi kan føre til mer ombruk av brukte klær og sko, og ny materialgjenvinningsteknologi kan gi nye produkter av høyere kvalitet.
  • Noen tekstilprodukter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, og disse er det er lite ønskelig å materialgjenvinne. Økt bruk av økologiske råvarer og mer miljømerking kan bidra til at bruken av kjemikalier i tekstilprodukter blir redusert. Dette kan også bidra til å redusere utslippene knyttet til produksjon av tekstiler.