Farlig avfall

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Mengdene farlig avfall i Norge er mer enn fordoblet siden 1999. Det aller meste av det farlige avfallet i Norge blir forsvarlig behandlet.

Mer farlig avfall samles inn

I 2016 ble over 1,5 millioner tonn farlig avfall levert til godkjent behandling, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 5,3 prosent i forhold til året før.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Omtrent 98 prosent av det farlige avfallet i Norge ble levert til godkjent behandling i 2016.

Mengdene farlig avfall øker

Samlet sett er det registrert mer enn en dobling i mengdene farlig avfall siden 1999, da vi for første gang fikk en statistikk over farlig avfall.

Store deler av økningen skyldes økt aktivitet, innsamling, og at listen over farlige avfallstyper er utvidet. Mer oljeholdig avfall fra olje- og gassvirksomheten blir også hentet til land i stedet for å bli reinjisert i borefeltet.

Mindre avfall går til ukjent håndtering

SSB regner med at rundt 21 000 tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte i 2016, men beregningene er usikre. Noe av avfallet kan ha blitt blandet med vanlig avfall, sluppet ut i avløpet eller dumpet direkte i naturen.

Farlig avfall som leveres til godkjent behandling kan også ha blitt registrert på feil måte. Miljødirektoratet antar derfor at deler av de 21 000 tonnene likevel kan være håndtert ved godkjente behandlingsanlegg.

Mengden farlig avfall til ukjent håndtering er redusert med over 80 prosent siden 2004. Hovedårsakene er økt innsamling av oljeholdig avfall og mindre kreosotholdig trevirke på avveier.

Husholdningene har også blitt flinkere til å levere farlig avfall til godkjent behandling. Ifølge SSB leverte husholdningene 63 000 tonn i 2016.

Spredning av helse- og miljøskadelige stoffer

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Spredningen kan skje gjennom forurenset sigevann fra deponier eller gjennom utslipp av forurenset røykgass, slagg eller aske fra forbrenningsanlegg.

For å unngå at miljøfarlige stoffer spres i naturen, må farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig.

Forbruksveksten gir mer farlig avfall

Avfallsmengdene påvirkes av forbruket i samfunnet. Forbruksvekst gir økt avfallsmengde og også mer farlig avfall. Spesielt har mengden farlig avfall fra forbruksvarer økt. I tillegg vil mengden farlig avfall i stor grad påvirkes av utviklingen i industrien og næringslivet.

Norge har blant annet opplevd en betydelig økning i mengden farlig avfall fra offshore-virksomheten.

Farlig avfall må håndteres forsvarlig

Informasjon om hva som er farlig avfall, hvordan det skal håndteres og hvor det skal leveres, er det viktigste vi kan gjøre for å unngå at farlig avfall kastes sammen med annet avfall.

Hovedkravet er at farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall, men håndteres for seg. Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall inneholder krav om kompetanse, leveringsplikt, kommunenes ansvar, deklarasjonsplikt, transport, og kontroll med det farlig avfallet.

I tillegg finnes det flere regler knyttet til bestemte typer farlig avfall eller tilgrensende områder.

Dette gjelder blant annet for batterieroljeholdig avløpsvann, fotokjemikalier, amalgam, KFK, brann- og eksplosjonsfarlige varer, eksport og import av farlig avfallkjemikalier, kjemikaliemerking og internkontroll.

Krever tillatelse å håndtere farlig avfall

Som hovedregel skal den som håndterer farlig avfall ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene. 

Miljødirektoratet gir tillatelser til behandling av farlig avfall, mens fylkesmannen gir tillatelse til mottak og mellomlagring av slikt avfall.

Eksport av farlig avfall er bare tillatt i enkelttilfeller.

Refusjons og returordninger

Kostnadene for behandling av farlig avfall belastes den som eier avfallet. For noen avfallstyper har staten tiltak for å stimulerer til økt innsamling. Refusjonsordningen for spillolje er et eksempel på et slik tiltak. Målet er å redusere prisen for levering av spillolje til godkjent behandling.

Etter at refusjonsordningen kom i 1994, steg innsamlingsgraden til 75-80 prosent. I 2000 ble ordningen utvidet til å gjelde flere typer spillolje, og innsamlingsgraden er i dag på rundt 90 prosent.

Bransjeordninger for blybatterier og PCB-holdige isolerglassruter skal bidra til innsamling av farlig avfall.

Det finnes også ordninger for innlevering av elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall). EE-produkter består ofte av mange deler, og returordningene sikrer at de farlige stoffene sorteres ut.

Kommuner og virksomheter har ansvar for farlig avfall

Kommunene har ansvar for at det eksisterer et tilbud for levering av farlig avfall i kommunen. Dette skal i første rekke være et tilbud for farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall.

Kommunens kostnader ved innsamling og håndtering av farlig avfall fra husholdninger dekkes av renovasjonsgebyret.

Virksomheter der det oppstår farlig avfall, har plikt til å deklarere og levere avfallet til et godkjent mottaksanlegg for farlig avfall. Deklarering av farlig avfall gjøres i avfallsdeklarering.no.