Farlig avfall

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Mengdene farlig avfall i Norge er mer enn fordoblet siden 1999. Det aller meste av det farlige avfallet i Norge blir forsvarlig behandlet.

Mer farlig avfall samles inn

I 2015 ble over 1,4 millioner tonn farlig avfall levert til godkjent behandling, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 4,8 prosent i forhold til året før.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Omtrent 97 prosent av det farlige avfallet i Norge ble levert til godkjent behandling i 2015.

Mengdene farlig avfall øker

Samlet sett er det registrert mer enn en dobling i mengdene farlig avfall siden 1999, da vi for første gang fikk en statistikk over farlig avfall.

Store deler av økningen skyldes økt aktivitet, innsamling, og at listen over farlige avfallstyper er utvidet. Mer oljeholdig avfall fra olje- og gassvirksomheten blir også hentet til land i stedet for å bli reinjisert i borefeltet

Mindre avfall går til ukjent håndtering

SSB regner med at rundt 43 000 tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte i 2014, men beregningene er usikre. Noe av avfallet kan ha blitt blandet med vanlig avfall, sluppet ut i avløpet eller dumpet direkte i naturen.

Farlig avfall som leveres til godkjent behandling kan også ha blitt registrert på feil måte. Miljødirektoratet antar derfor at deler av de 43 000 tonnene likevel kan være håndtert ved godkjente behandlingsanlegg.

Mengden farlig avfall til ukjent håndtering er redusert med omtrent 60 prosent siden 2004. Hovedårsakene er økt innsamling av oljeholdig avfall og mindre kreosotholdig trevirke på avveier.

Husholdningene har også blitt flinkere til å levere farlig avfall til godkjent behandling. Ifølge SSB leverte husholdningene 47 000 tonn i 2015.

Færre PCB-holdige isolerglassruter i norske bygg

Fra 2002 til 2015 ble det totalt samlet inn over en halv million PCB-holdige isolerglassruter. Det samles nå inn ca. 50 000 ruter hvert år.

PCB ble tidligere brukt i limet i isolerglassruter for at rutene skulle holde seg lufttette over tid. I Norge ble PCB brukt i isolerglassruter fra midten av 1960-årene til midten av 1970-årene. Ruter fra utlandet kunne inneholde PCB helt fram til 1980.

Dersom PCB-holdige isolerglassruter kastes som vanlig avfall, kan det føre til at PCB spres til miljøet. PCB er svært tungt nedbrytbart og spres over hele kloden langt fra utslippsstedet, kan lagres i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden.

Ruteretur AS har tidligere beregnet at mer enn to millioner PCB-holdige isolerglassruter ble installert mellom 1965 og 1975. Beregninger tyder på at dette er et svært forsiktig anslag.

Så lenge isolerglassrutene er montert i bygninger, medfører de ubetydelig forurensningsfare. Faren for forurensning oppstår først når rutene tas ut av bruk og kasseres. I dag blir PCB-ruter som kastes stort sett forsvarlig håndtert.

Færre miljøproblemer forårsaket av spillolje

Spillolje

  • Brukte motor- og giroljer, industrismøremidler, hydrauliske oljer og transformatoroljer som ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål på grunn av forurensninger
  • I andre sammenhenger kan spillolje brukes som samlebegrep for alle typer oljeholdig avfall

Utslipp og forbrenning av spillolje (se faktaboks) kan føre til forurensning, og det er derfor viktig at oljen samles inn og behandles forsvarlig.

Miljøproblemene knyttet til uforsvarlig håndtering av spillolje er redusert de siste årene. Tidligere ble spillolje blant annet brukt til støvdemping på grusveier, fyring i små varmeovner eller på bål. Bruken ga utslipp av miljø- og helseskadelige stoffer og har vært forbudt siden 1980-tallet.

Forbruker av smøreolje går ned, først og fremst på grunn av teknologiske endringer i motorer og lengre intervaller mellom oljeskift.

I 2015 ble det solgt i underkant av 50 000 kubikkmeter smøreolje mot over 100 000 kubikkmeter i 1998 og 1999. Alt blir ikke spillolje fordi noe forsvinner ved bruk.

Beregninger gjort av SSB viser at i overkant av 90 prosent av spilloljen samles inn.

Spredning av helse- og miljøskadelige stoffer

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Spredningen kan skje gjennom forurenset sigevann fra deponier eller gjennom utslipp av forurenset røykgass, slagg eller aske fra forbrenningsanlegg.

For å unngå at miljøfarlige stoffer spres i naturen, må farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig.

Forbruksveksten gir mer farlig avfall

Avfallsmengdene påvirkes av forbruket i samfunnet. Forbruksvekst gir økt avfallsmengde og også mer farlig avfall. Spesielt har mengden farlig avfall fra forbruksvarer økt. I tillegg vil mengden farlig avfall i stor grad påvirkes av utviklingen i industrien og næringslivet.

Norge har blant annet opplevd en betydelig økning i mengden farlig avfall fra offshore-virksomheten.

Farlig avfall må håndteres forsvarlig

Informasjon om hva som er farlig avfall, hvordan det skal håndteres og hvor det skal leveres, er det viktigste vi kan gjøre for å unngå at farlig avfall kastes sammen med annet avfall.

Hovedkravet er at farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall, men håndteres for seg. Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall inneholder krav om kompetanse, leveringsplikt, kommunenes ansvar, deklarasjonsplikt, transport, og kontroll med det farlig avfallet.

I tillegg finnes det flere regler knyttet til bestemte typer farlig avfall eller tilgrensende områder.

Dette gjelder blant annet for batterieroljeholdig avløpsvann, fotokjemikalier, amalgam, KFK, brann- og eksplosjonsfarlige varer, eksport og import av farlig avfallkjemikalier, kjemikaliemerking og internkontroll.

Krever tillatelse å håndtere farlig avfall

Som hovedregel skal den som håndterer farlig avfall ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene. 

Miljødirektoratet gir tillatelser til behandling av farlig avfall, mens fylkesmannen gir tillatelse til mottak og mellomlagring av slikt avfall.

Eksport av farlig avfall er bare tillatt i enkelttilfeller.

Refusjons og returordninger

Kostnadene for behandling av farlig avfall belastes den som eier avfallet. For noen avfallstyper har staten tiltak for å stimulerer til økt innsamling. Refusjonsordningen for spillolje er et eksempel på et slik tiltak. Målet er å redusere prisen for levering av spillolje til godkjent behandling.

Etter at refusjonsordningen kom i 1994, steg innsamlingsgraden til 75-80 prosent. I 2000 ble ordningen utvidet til å gjelde flere typer spillolje, og innsamlingsgraden er i dag på rundt 90 prosent.

Bransjeordninger for blybatterier og PCB-holdige isolerglassruter skal bidra til innsamling av farlig avfall.

Det finnes også ordninger for innlevering av elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall). EE-produkter består ofte av mange deler, og returordningene sikrer at de farlige stoffene sorteres ut.

Kommuner og virksomheter har ansvar for farlig avfall

Kommunene har ansvar for at det eksisterer et tilbud for levering av farlig avfall i kommunen. Dette skal i første rekke være et tilbud for farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall.

Kommunens kostnader ved innsamling og håndtering av farlig avfall fra husholdninger dekkes av renovasjonsgebyret.

Virksomheter der det oppstår farlig avfall, har plikt til å deklarere og levere avfallet til et godkjent mottaksanlegg for farlig avfall. Deklarering av farlig avfall gjøres i avfallsdeklarering.no.