Emballasjeavfall

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Emballasjeavfall kan brukes til å lage nye produkter. Det gir mindre utslipp av klimagasser og mindre forbruk av energi og vann. God emballasje kan også forhindre kasting av mat, fordi maten blir mer holdbar.

Mer emballasjeavfall – mer gjenvinning

Figuren under viser utviklingen i emballasjeavfall fram til 2014. Både mengden emballasjeavfall og mengden gjenvunnet emballasjeavfall har økt relativt jevnt, en trend som fortsatte i 2014. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

I 2016 ble det generert mer enn 580 000 tonn emballasjeavfall i Norge. Nærmere 70 prosent er materialgjenvunnet, ifølge rapporteringen fra returselskapene.

Det meste av emballasjeavfallet gjenvinnes

Over 95 prosent av alt emballasjeavfall i Norge ble gjenvunnet i 2016. Dette inkluderer både materialgjenvinning og forbrenning der energien utnyttes.

Mengden som materialgjenvinnes har ligget på rundt 70 prosent de siste ti årene. Dette påvirkes av pris og tilgjengelig kapasitet i markedet.

  • Plast: Det er store miljø- og klimagevinster ved å materialgjenvinne plastemballasje. I 2016 ble under 40 prosent av plastemballasjen fra norske husholdninger og næringsliv materialgjenvunnet, ifølge returselskapene
  • Glass: Glass som materialgjenvinnes brukes blant annet til å produsere nye produkter av glass, glassopor, isolasjon, byggeblokker og glassbetong. Årlig oppstår det om lag 90 000 tonn glassemballasje i Norge, og ca. 90 prosent av dette ble samlet inn og materialgjenvunnet i 2016, ifølge returselskapene. Det er en egen miljøavgift på drikkevareemballasje av glass. Jo høyere innsamling returselskapene klarer, desto lavere avgifter får produsentene. Annet glass materialgjenvinnes i mindre grad
  • Metall: Det meste av metallet som gjenvinnes i Norge kommer fra bilvrak, men mye metallemballasje samles også inn. I 2016 ble rundt 75 prosent av metallemballasjen materialgjenvunnet. Årlig oppstår det ca. 20 000 tonn metallemballasje i Norge
  • Papir: Emballasje og trykksaker utgjør hoveddelen av papiravfall i Norge. I 2016 ble 99 prosent av alt brunt papir og emballasjekartong samlet inn og gjenvunnet. Mer enn 90 prosent av papiravfallet går til materialgjenvinning, mens resten i hovedsak forbrennes
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

De fleste målene i emballasjeavtalene er nådd

Emballasjeavtalene mellom myndighetene og bransjen har gjenvinningsmål for de fleste emballasjetyper. Det er satt mål både for hvor stor andel som skal gå til materialgjenvinning, og hvor mye som kan gå til energiutnyttelse.

I 2016 ble gjenvinningsmålene for de fleste emballasjetyper nådd. For emballasjekartong er andelen som går til materialgjenvinning fortsatt lavere enn målet.

Materialgjenvinning gir miljøgevinst

Når emballasjeavfall materialgjenvinnes, betyr det at avfallet brukes til å lage nye produkter i stedet for at det brukes nye råvarer.

Materialgjenvinning gir reduserte klimagassutslipp, redusert energi- og vannforbruk og andre positive miljøeffekter. Miljøgevinsten er særlig stor for plastemballasje og metallemballasje.

Beregninger viser at materialgjenvinning av plastemballasje reduserte utslippene av klimagasser med omtrent 162 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2013. Rundt 40 prosent av utslippsreduksjonen skjedde i Norge, mens resten kom i andre land.
Utslippsreduksjonen i Norge tilsvarer utslippene fra nesten 38 000 biler i ett år.

I tillegg ble energibruken i plastindustrien totalt redusert med i overkant av 0,9 TWh. Dette tilsvarer omtrent det årlige strømforbruket for 45 000 husholdninger i Norge.

Omsmelting av metallemballasje

Materialgjenvinning i form av omsmelting av metallemballasjeavfall reduserte utslippene av klimagasser med anslagsvis 28 000 tonn CO2-ekvivalenter.

I tillegg krever omsmelting mindre energi enn framstilling av nytt metallråstoff, og dermed reduseres energibruken.

Frivillige avtaler med bransjen

Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 6 og avgifter (miljøavgift og grunnavgift), mens annen emballasje er regulert gjennom frivillige avtaler mellom Klima- og miljødepartementet og emballasjebransjen.

Avtalene forplikter bransjen til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall.

I kjølvannet av disse avtalene er det etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper, som organiserer innsamlingen og gjenvinningen av avfallet. Ordningene finansieres av emballasjebransjen, og kostnadene blir inkludert i prisen på produktet.

En ny forskrift for emballasjeavfall er foreslått av Miljødirektoratet. Det er også ventet at EU vedtar mer ambisiøse mål for materialgjenvinning av emballasje, som vil gjøre det nødvendig å øke materialgjenvinningen av emballasjeavfall i Norge.

Bransjen skal arbeide for bedre emballasje og mindre avfall

I henhold til avtalene skal bransjen også arbeide for å redusere den samlede miljøbelastningen fra emballasjeavfallet.

Emballasjen skal optimaliseres kontinuerlig, slik at den gir tilstrekkelig beskyttelse av produktet med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. I tillegg skal bransjen arbeide med å utvikle emballasje som er velegnet for materialgjenvinning.

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) har ansvaret for å utarbeide en årlig rapport om arbeidet med optimering og avfallsreduksjon, og vise prognoser for utviklingen framover.

Materialgjenvinning

Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker.

Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.