Emballasjeavfall

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Emballasjeavfall kan brukes til å lage nye produkter, og er en stor miljøgevinst. Behovet for å bruke jomfruelige råvarer til nye produkter blir mindre, vi får mindre utslipp av klimagasser og mindre energi- og vannforbruk. Emballasje som kastes i naturen kan imidlertid være en stor kilde til forsøpling.

2014: Mer emballasjeavfall – mer gjenvinning

Figuren under viser utviklingen i emballasjeavfall fra 1999 til 2014. Både mengden emballasjeavfall og mengden gjenvunnet emballasjeavfall har økt relativt jevnt, en trend som fortsatte i 2014.

I 2014 var det en økning på ca. fem prosent i den totale mengden emballasjeavfall i forhold til året før. Den største økningen var i mengden brunt papir, som økte med rundt 20 000 tonn. Over 97 prosent av emballasjeavfallet ble gjenvunnet, det er tre prosentpoeng mer enn i 2013.  

Vi er aller best på gjenvinning av plastemballasje. Hele 99 prosent av all plastemballasje fra norske husholdninger og næringsliv ble gjenvunnet i 2014.

Materialgjenvinningsandelen for glassemballasje gikk noe ned i 2014. For andre typer emballasje var det en økning i den totale materialgjenvinningsandelen. Den største registrerte økningen var for metallemballasje levert gjennom iglosystemet.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Materialgjenvinning gir positive miljøeffekter

Når emballasjeavfall materialgjenvinnes betyr det at avfallet brukes til å lage nye produkter i stedet for at det brukes jomfruelige råvarer. Dette gir reduserte klimagassutslipp, redusert energi- og vannforbruk og andre positive miljøeffekter. Miljøgevinsten er særlig stor for plastemballasje og metallemballasje.

Beregninger som ble gjort i 2013 viste at materialgjenvinning av plastemballasje reduserte utslippene av klimagasser med omtrent 162 000 tonn CO2-ekvivalenter det året. Rundt 40 prosent av utslippsreduksjonen skjedde i Norge, mens resten kom i andre land. Utslippsreduksjonen i Norge tilsvarer utslippene fra nesten 38 000 biler i ett år.

I tillegg ble energibruken i plastindustrien totalt redusert med i overkant av 0,9 TWh. Dette tilsvarer omtrent det årlige strømforbruket for 45 000 husholdninger i Norge.

Materialgjenvinning i form av omsmelting av metallemballasjeavfall reduserte utslippene av klimagasser med anslagsvis 28 000 tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg krever omsmelting mindre energi enn framstilling av nytt metallråstoff, og dermed reduseres energibruken.  

Når metaller framstilles fra malm får vi dessuten en del andre forurensende utslipp, som vi unngår når metallavfallet smeltes om.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Frivillige avtaler mellom Klima- og miljødepartementet og bransjen

Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 6 og avgifter (miljøavgift og grunnavgift), mens annen emballasje er regulert gjennom frivillige avtaler mellom Klima- og miljødepartementet og emballasjebransjen . Avtalene forplikter bransjen til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall.

I kjølvannet av disse avtalene er det etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper, som organiserer innsamlingen og gjenvinningen av avfallet. Ordningene finansieres av emballasjebransjen, og kostnadene blir inkludert i prisen på produktet.

De fleste målene i emballasjeavtalene er nådd 

I emballasjeavtalene er det satt gjenvinningsmål for de fleste emballasjetyper. Det er satt mål både for hvor stor andel som skal gå til materialgjenvinning, og hvor mye som kan gå til energiutnyttelse.

De innrapportere tallene for 2014 viser at gjenvinningsmålene er nådd for plastemballasje og brunt papir. For emballasjekartong og ekspandert plast ("isopor") er andelen som går til materialgjenvinning fortsatt lavere enn målsetningen, mens andelen som går til energiutnyttelse er høyere enn målet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Bransjen skal arbeide for bedre emballasje og mindre avfall

I henhold til avtalene skal bransjen også arbeide for å redusere den samlede miljøbelastningen fra emballasjeavfallet. Emballasjen skal optimaliseres kontinuerlig, slik at den gir tilstrekkelig beskyttelse av produktet med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. I tillegg skal bransjen arbeide med å utvikle emballasje som er velegnet for materialgjenvinning.

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) har ansvaret for å utarbeide en årlig rapport om arbeidet med optimering og avfallsreduksjon, og vise prognoser for utviklingen framover.