Biologisk behandling av avfall

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Det har skjedd en kraftig økning i mengdene nedbrytbart avfall som går til biologisk behandling. Dette bidrar blant annet til reduserte klimagassutslipp.

Mer våtorganisk avfall til biologisk behandling

Biologisk behandling av biologisk nedbrytbart avfall skjer enten i biogassanlegg eller i komposteringsanlegg.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble totalt 446 000 tonn organisk avfall kompostert eller behandlet i biogassanlegg i 2010. Nyere tall kommer i 2017. Ca. 35 prosent, eller 147 000 tonn, var matavfall. Resten var park- og hageavfall og avløpsslam.

Dette er en økning på 2 prosent fra året før. Økningen siden 2001 er på hele 53 prosent.

kompost_bio_2004-2012.png

De senere årene har det blitt bygget flere biogassanlegg. Anleggene kan ta i mot både våtorganisk avfall, avløpsslam og gjødsel.

Mengdene som ble behandlet i slike anlegg økte fra 31 000 tonn i 2007 til 87 000 tonn i 2010. Økningen skyldes både oppstart av nye biogassanlegg og økt aktivitet ved eksisterende anlegg.

Vi får fornybar energi og jordprodukter

Når våtorganisk avfall går til biogassanlegg, i stedet for å bli deponert eller behandlet i komposteringsanlegg, bidrar dette til å redusere klimagassutslippene.

Biogassen som produseres i anleggene kan brukes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet. Best klimaeffekt får vi når biogass brukes til å erstatte fossile energikilder.

Etter at biogassen er produsert, sitter vi igjen med en såkalt biorest. Bioresten er næringsrik og kan brukes som jordforbedringsprodukt i jordbruket.

Komposteringsanlegg kan behandle matavfall, avløpsslam, park- og hageavfall. Komposten kan deretter brukes i forskjellige dyrkings- eller jordforbedringsprodukter.