Avfallsforbrenning

Publisert av Miljødirektoratet

Store deler av avfallet i Norge blir brent i forbrenningsanlegg. Når avfallet forbrennes destrueres miljøfarlige stoffer og samtidig kan varmeenergien i avfallet utnyttes i fjernvarmenett. I tillegg reduseres avfallsmengden til rundt en tiendedel av den opprinnelig mengden. 

Strengere miljøkrav har ført til færre anlegg

Om lag 4,3 millioner tonn avfall ble forbrent i Norge i 2012. Dette tilsvarer rundt 40 prosent av alt avfallet (lett forurensede masser er ikke med i dette tallet).

Strengere miljøkrav har ført til nedleggelser

Strengere miljøkrav har ført til at antallet avfallsforbrenningsanlegg ble redusert fra 48 anlegg i 1989 til rundt 20 anlegg i dag. Alle de gamle anleggene har enten blitt oppgradert eller nedlagt, slik at utslippene av miljøgifter er vesentlig redusert. Nedgangen i antall forbrenningsanlegg skyldes særlig at sykehusforbrenningsanlegg ble lagt ned som følge av nye og kostbare rensekrav.

Nye forbrenningsanlegg med høy miljøstandard

De siste årene er det bygget flere nye forbrenningsanlegg med høy miljøstandard. Dette skyldes blant annet at det ble behov for større forbrenningskapasitet etter at deponering av nedbrytbart avfall ble forbudt i 2009.

Sju store avfallsforbrenningsanlegg i Norge

Det er sju store kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Ålesund. Energiutnyttelsen i de fleste av dem økte jevnt i 1990-årene og har vært stabil siden.

I 2012 hadde norske avfallsforbrenningsanlegg en gjennomsnittlig energiutnyttelsesgrad på 78 prosent.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Farlige stoffer kan skade miljø og helse

Strenge utslippskrav er en forutsetning for at forbrenning av avfall skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Uten tilstrekkelig rensing av røykgassen kan avfallsforbrenning medføre store utslipp av miljøgifter, støv og stoffer som medvirker til sur nedbør. Dette kan gi langsiktige og alvorlige miljøskader og påvirke folks helse.

Den mest alvorlige miljørisikoen ved forbrenning av avfall er utslipp av tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly, og av giftige organiske forbindelser som dioksiner.

Reduserte utslipp av miljøgifter til luft og vann

De totale utslippene til miljøet avhenger av om avfall med høyt innhold av miljøgifter sorteres ut før forbrenning, hvor god forbrenningsprosessen er og hvor godt røykgassen renses.

Utslippene av miljøgifter er kraftig redusert

Utslipp til luft av dioksiner og tungmetaller fra avfallsforbrenning er vesentlig redusert de siste 10 - 15 årene. Reduksjonene har skjedd etter at myndighetene innførte strenge utslippskrav for alle avfallsforbrenningsanlegg. Ny og bedre teknologi for rensing og forbrenning har gjort utslippsreduksjonene mulige.

 

For å sikre at utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene ikke skader miljøet, ble miljøgiftnivåene rundt anleggene undersøkt i 2007 og 2008. Blant annet ble mose undersøkt for miljøgiftene kvikksølv, kadmium, krom, bly, arsen og dioksiner. Kartleggingen viser at miljøgiftnivåene i naturen rundt forbrenningsanleggene er lave. Noe som gir et godt grunnlag for å konkludere med at utslippene er lave og at oppfølgingen av anleggene er god. 

Restprodukter fra avfallsforbrenningen

Alle avfallsforbrenningsanlegg har røykgassrensing for å redusere utslippene til luft. Renseprosessen medfører at det oppstår restprodukter, som filterstøv og slam. I tillegg ligger slagg og bunnaske igjen i forbrenningsovnen etter forbrenningen.

Bunnaske og slagg regnes som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall, dersom det ikke kan dokumenteres at avfallet ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Restprodukter fra renseprosessen, som filterstøv, er farlig avfall og legges på deponi for farlig avfall.

Nye krav til utslipp fra forbrenning

Avfallsforbrenningsanlegg må ha konsesjon i henhold til avfallsforskriften avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall. Konsesjonskravene  for avfallsforbrenningsanleggene ble betydelig skjerpet da kapittel 10 trådte i kraft 1. januar 2003.

Forskriften regulerer all forbrenning av avfall og farlig avfall, uansett type  anlegg eller mengden avfall som forbrennes. Forskriften stiller strenge krav til utslippene og er basert på EU-direktivet om forbrenning av avfall. For anlegg som ble bygget før forskriften trådte i kraft, ble kravene gjort gjeldende fra 1. januar 2006.

Sluttbehandlingsavgiften på forbrenning av avfall ble opphevet fra 1. oktober 2010.