Deponering av avfall

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Avfall som deponeres kan forårsake utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer i mange tiår framover. Derfor er det viktig at avfall deponeres på en kontrollert og forsvarlig måte.

Mindre vanlig avfall deponeres

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det lagt i overkant av 0,6 millioner tonn vanlig avfall på avfallsdeponier i 2011. Nye tall kommer i 2017.

Dette er en nedgang på omkring 40 prosent på to år. Utviklingen henger sammen med forbudet mot å deponere nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, og økt eksport av avfall til Sverige.

Mer lett forurensede masser leveres til godkjent deponi

De senere årene har det vært en økning i mengdene med såkalte lett forurensede masser som leveres til avfallsdeponier. Dette er jord, stein- og grusmasser fra bygge- og anleggsaktivitet som krever særskilt behandling, fordi de inneholder forskjellige helse, og miljøfarlige stoffer som kan føre til forurensning av omgivelsene.

Dersom massene har så høye konsentrasjoner av miljøgifter at de klassifiseres som farlig avfall, må de tas hånd om av avfallsanlegg som har tillatelse til å behandle eller deponere farlig avfall. 

Myndighetene ser det som positivt at masser som dette leveres på godkjente avfallsdeponier. På den måten får vi bedre kontroll med utlekkingen av helse- og miljøfarlige stoffer fra lett forurensede masser og reduserer påvirkningen det kan ha på miljøet. 

Samtidig jobber myndighetene med å legge til rette for mer gjenbruk av lettere forurensede masser der dette er miljømessig forsvarlig og god ressursutnyttelse.

Nedgang i utslippene av metan

Deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til utslipp av klimagassen metan. Utslippene har gått ned siden 1990. Dette skyldes dels uttak og fakling av metangass, dels tiltak for å øke gjenvinningen av avfall og effekten av forbudet mot deponering av våtorganisk avfall.

I dag utgjør utslipp fra avfallsdeponier omkring 2 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Det ventes at disse utslippene kan bli redusert med om lag to tredjedeler innen 2040.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Gasser som kan gi lukt

Deponigass kan i tillegg inneholde svovelholdige gasser som kan gi lukt og være til sjenanse for nærmiljøet.

Sigevannsproblematikk

Sigevann fra avfallsdeponier kan gi utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter, næringssalter og andre stoffer som kan redusere kvaliteten på lokale vannforekomster.

Målinger viser at sigevann fra deponier inneholder tungmetaller som arsen og kvikksølv, og organiske miljøgifter som bromerte flammehemmere, PCB og PAH. Hvis sigevannet slippes urenset ut i en elv eller en fjord, eller havner i det kommunale avløpsnettet, kan det medføre fare for forurensning.

Deponering av avfall reguleres av avfallsforskriften

I 2002 ble EUs deponidirektiv (1999/31/EF) tatt inn i norsk regelverk, og er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall.

Forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall

Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall som restavfall, papir/papp, trevirke og tekstiler av naturstoffer (ull og bomull). Forskriften forbød allerede deponering av våtorganisk avfall som slam og matavfall. Krav til oppsamling av deponigass og forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall vil gi reduserte utslipp av klimagassen metan.

Krav om metangassoppsamling

Myndighetene krever at avfallsdeponiene skal samle opp metangass. Noen deponier utnytter metangassen til energiformål. Andre fakler av metangassen slik at den mister sitt globale oppvarmingspotensial. Når metangassen fakles av, brennes den uten energiutnyttelse. Krav om oppsamling av metangass for videre energiutnyttelse eller fakling har ført til at utslippene av metan fra avfallsdeponier har gått ned.

Krav til private og kommunale avfallsdeponier

Formålet med avfallsforskriften kapittel 9 er at deponiene skal drive på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø unngås i størst mulig grad. Det kreves blant annet dobbel bunn- og sidetetting, sigevanns- og metangasshåndtering, samt krav til overvåking av utslippene ved deponier.

Forskriften stiller også krav om at de som driver avfallsdeponiene skal ha kunnskap om avfallets potensielle miljøskadelige egenskaper. Miljøkravene skal på sikt redusere utslippene fra deponiene.

Deponier som ikke oppfylte de nye kravene som kom i 2002 måtte legges ned. Disse deponiene har fått krav til avslutning og etterdrift, siden det fortsatt vil være utslipp fra dem i mange år fremover. Fra å være rundt 330 deponier i 1992, er det nå om lag 60 avfallsdeponier igjen i Norge.