KFK

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

KFK er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. KFK har også meget sterk drivhuseffekt. KFK er forbudt i alle land, med unntak av bruk til kjemiske analyser.

KFK i atmosfæren har begynt å gå ned

Målinger fra satellitter, fly og ballonger viser at KFK (klorfluorkarboner) er spredt til atmosfærens øvre lag, stratosfæren. KFK er en stabil gass ved bakken, men brytes ned når den når stratosfæren. Luftstrømmer fører KFK til stratosfæren hvor den spaltes av energirik solstråling. Klor som er frigjort fra KFK kan forbli i stratosfæren i flere år og kan ødelegge tusenvis av ozonmolekyler.

Atmosfærens innhold av klor fra KFK har begynt å gå ned, etter en topp rundt årene 2002 - 2005.

KFK importeres bare til laboratorieanalyser

Norge importerer små mengder KFK til laboratorieanalyser. Dette er godkjent som et unntaksområde globalt i Montrealprotokollen.

KFK i husholdningskjøleskap har blitt erstattet av hydrokarboner (butan) eller gasser som ikke er ozonreduserende, som HFK. Sistnevnte er imidlertid en klimagass. KFK kan fortsatt finnes i gamle kjøleskap og andre kuldeanlegg, og i isolasjonsskum som ble produsert før KFK ble forbudt i 1991. Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. 

Tidligere ble KFK også brukt i spraybokser, ved framstilling av skumplast som for eksempel polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting.

KFK er regulert gjennom produktforskriften

KFK er regulert gjennom kapittel 6 i produktforskriften. Forskriften tilsvarer EUs forordning om ozonreduserende stoffer. Ifølge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser.

Kasserte KFK-holdige kuldemøbler er EE-avfall. Kommunen og forhandlere har plikt til å ta i mot slikt avfall gratis fra husholdningene. Forhandlere tar også i mot næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp.