Heksaklorbenzen (HCB) er et hvitt krystalinsk stoff, som blant annet ble brukt som plantevernmiddel i enkelte land fram til 1965. Heksaklorbenzen kan gi alvorlige skader på helse og miljø. Stoffet kan spres over store avstander med hav- og luftstrømmer. De norske utslippene har blitt redusert med over 90 prosent siden 1995.
Tilstand
Nivåene av heksaklorbenzen i miljøet reduseres
Det er funnet forhøyede konsentrajoner av heksaklorbenzen i sediment og fisk nær flere norske industrikilder. Nivåene i de største problemområdene i Grenlandsfjordene, særlig Frierfjorden, og i Kristiansandsfjorden har avtatt som følge av tiltak som har redusert utslippene.
Det er også funnet lave nivåer av heksaklorbenzen i fisk og sedimenter i Nord-Norge og på Svalbard.
Konsekvenser
Heksaklorbenzen kan gi alvorlige skader på helse og miljø
Alvorlige helseeffekter
Heksaklorbenzen kan forårsake kreft og kan gi alvorlig helseskade ved lengre tids påvirkning. Kronisk eksponering kan føre til skader på sentralnervesystemet, lever, lunger og milt.
Alvorlige miljøeffekter
Heksaklorbenzen er svært tungt nedbrytbart i vann, jord og luft. Stoffet bioakkumuleres i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. Heksaklorbenzen er klassifisert som giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.
Påvirkning
Svært små utslipp av heksaklobenzen
Tidligere ble heksaklorbenzen brukt som plantevernmiddel, men dette har vært forbudt lenge. Stoffet er ikke kjent brukt i produkter i Norge i dag. Magnesiumfabrikken Norsk Hydro Porsgrunn var den største kjente kilden til utslipp av heksaklorbenzen i Norge. Fabrikken ble lagt ned i 2002.
Heksaklorbenzen dannes i forbrenningsprosesser når klor og karbon er tilstede. Små utslipp kommer fra forbrenningsanlegg, prosessovner, motorer og annet. I 2009 var disse utslippene i størrelsesorden 8 kg. Usikkerheten i disse tallene er stor.
Tiltak
Bruk av heksaklorbenzen er forbudt
Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av heksaklorbenzen i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020. Innen 2010 skal vi ha oppnådd en vesentlig reduksjon i utslippene i forhold til 1995. Bruk av heksaklorbenzen er forbudt gjennom kapittel 4 i produktforskriften.
Internasjonale avtaler for å redusere utslipp globalt
Flere internasjonale avtaler forplikter til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp av heksaklorbenzen.
- Heksaklorbenzen er forbudt globalt gjennom Stockholmskonvensjonen (POPs-konvensjonen).
- Heksaklorbenzen omfattes også av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonen under ECE (Economic Commission for Europe).
- Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen innebærer at det etableres et system for informasjonsutveksling for kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert i enkelte land.