Foto: Kristin S. Karlsen (Direktoratet for naturforvaltning)
Rettigheter og plikter når du ferdes i utmark
Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset eller snøbelagt. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy.
I utmark kan du ferdes overalt til fots og på ski og raste hvor du vil. Overnatting under åpen himmel eller telting er tillatt i utmark, men ikke nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Skal du ligge mer enn to døgn på samme sted, må grunneieren gi tillatelse. Uten grunneiers samtykke kan du likevel telte når dette skjer lang fra hus og på høyfjellet.
Som bruker av allemannsretten har du også plikter. Enhver skal opptre hensynsfullt og varsomt så det ikke voldes skade eller ulempe for eier, bruker eller andre. Ta også hensyn til miljøet. Alle må rydde opp etter seg og ikke etterlate stedet i en slik tilstand at det virker skjemmende. Vær varsom med ild og respekter forbudet mot å tenne bål i eller i nærheten av skog i tiden 15. april til 15. september. De fleste steder kan du plukke bær, sopp og blomster. Vi gjør oppmerksom på at noen sjeldne arter er fredet mot plukking, jf forskrift av 21. des. 2001 om fredning av truede arter. Det gjelder også spesielle regler for molteplukking i Nord-Norge.
Uansett hvordan du ferdes, skal du vise hensyn og ikke skade eller unødig forstyrre husdyr, natur eller vilt. Aktsomhetsplikten i friluftsloven sammenfaller med plikten i naturmangfoldlovens § 6 til å opptre så aktsomt at det ikke oppstår skade på naturen.
I 1995 ble det gjennomført en undersøkelse om befolkningens kunnskap om allemannsretten. I aldersgruppen 40 til 64 år oppga 75 prosent at de har kjennskap til hva begrepet innebærer. I aldersgruppen 15 til 24 år var det bare 40 prosent som svarte bekreftende på dette.
Allemannsretten er truet av privatisering
Allemannsretten er truet av ulike former for kommersialisering, privatisering og ikke minst ulovlige stengsler i strandsonen. Mange enkeltinngrep i kystsonen, spesielt rundt Oslofjorden og på sørlandskysten, har over tid redusert tilgangen til attraktive strandområder. Liberal dispensasjonspraksis etter plan- og bygningsloven i 100-metersbeltet langs sjøen er en av årsakene, noe som mange steder har ført til økt hytte- og boligbygging i områder som tidligere var attraktive for friluftsliv.
"Privat" er malt på bergveggen nær Ringvebukta langs Ladestien i Trondheim. Foto: Tore Høyland (Direktoratet for naturforvaltning)
Parallelt med utstrakt utbygging har det stadig funnet sted en privatisering av strandsonen. Slik privatisering kan både være lovlig og ulovlig. Den ulovlige privatiseringen kjennetegnes ved at den har som hovedintensjon å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg.
Skjerpet innsats for å sikre allemannsretten
Regjeringen bruker betydelige ressurser for å sikre allemannsretten på kyst- og strandstrekninger. I tillegg til å videreføre arbeidet med å sikre frilufts- og skjærgårdsområder, er det utarbeidet et rundskriv om bygging i strandsonen (byggeforbud) og differensiert strandsoneforvaltning. Regjeringen fremmet våren 1999 forslag til Stortinget om forbud mot bruk av vannscootere. Forbudet ble gjort gjeldende fra 1. januar 2001.
Kommunen kan stanse påbegynt arbeid i strid med friluftslovens § 13 jf. § 40. Helt eller delvis oppført byggverk, stengsler eller annen innretning, skilt eller kunngjøringer som strider mot forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av friluftsloven, kan kommunen kreve fjernet på den skyldiges kostnad, jf. § 40 annet ledd.