Sukkertare

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Den store, skogdannende sukkertaren er en vanlig tareart på beskyttede områder langs hele norskekysten. På slutten av 1990-tallet gikk forekomsten av sukkertare kraftig tilbake langs store deler av Skagerrak og deler av Vestlandet. De siste årene har tilstanden blitt noe bedre enkelte steder, selv om det fortsatt står dårlig til andre steder langs kysten. Dersom sukkertareskogen forsvinner, kan det få alvorlige følger for livet i sjøen. Utviklingen følges opp gjennom overvåking.

Sukkertare forsvunnet fra deler av kysten

Sukkertareskogene langs kysten av Skagerrak og Vestlandet ble rammet av massiv skogdød i 1990-årene. Tilstanden i Skagerrak har vist svak bedring de siste årene, mens det på Vestlandet er meget varierende resultat. Der sukkertaren forsvinner blir den ofte erstattet  av ettårige trådformede rød- og brunalger. Disse dør om vinteren og da er det øde bunn tilbake.

Tette skoger med sukkertare (Saccharina latissima) finnes fortsatt, hovedsakelig på bølgeutsatte steder hvor slam og sediment lettere skylles bort av bølger. Nye tareplanter trenger et hardt og fast underlag for å få feste og spire.

Tilstanden til sukkertare har de siste årene blitt overvåket gjennom delprogrammene Skagerrak og Rogaland i Økosystemovervåking i kystvann. Hensikten var å følge med på tilstand og utvikling, og å bedre beslutningsgrunnlaget for eventuelle tiltak.

Fra og med 2017 øker Miljødirektoratet den geografiske utbredelsen av overvåkingen av makroalger, deriblant sukkertare på flere stasjoner gjennom overvåkingsprogrammet Økosystemovervåking i kystvann. Makroalger vil nå overvåkes i flere fjorder, og det er overvåkingsstasjoner i alle landets fylker. 

Tilstanden langs Skagerrakkysten

Etter en dårlig periode for sukkertare i perioden 2004-05, ble tilstanden generelt noe bedre i 2006-08. Tilstanden har også bedret seg videre, men med noe variasjon mellom stasjoner.

I 2016 ble det registrert dominerende forekomster av sukkertare på hele seks av tolv stasjoner på Skagerrakkysten (se tabellen under). Dette betyr at tilstanden der er vurdert å være svært god. Det ble imidlertid også registrert tilbakegang på en stasjon (Brattholmen) med kun enkeltfunn nå. Det er fortsatt en stasjon som ikke har noe sukkertare og fire stasjoner med kun spredt forekomst av sukkertare. 

Tilstanden langs vestlandskysten

Tilstanden på stasjonene i Rogaland har variert mye fra år til år. På stasjonen Tingsholmenhar det de siste to årene (2015-2016) vært vanlig forkomst av sukkertare og da god tilstand.  På Rossholmen har forekomsten av sukkertare de siste tre årene (2014-2016) variert mellom henholdsvis spredt, borte, spedt og med tilstand hhv moderat, svært dårlig, moderat.

tilstand_sukkertare_skagerrak_2017.png

Tilstanden nordover langs vestlandskysten ble sist undersøkt i 2009. På rundt en tredjedel av de undersøkte områdene i Hordaland ble det da observert dårlig tilstand. I Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var tilstanden generelt god, men også her hadde sukkertaren stedvis forsvunnet.

Kan få konsekvenser for fisk og sjøfugl

Sukkertareskogen er et viktig oppvekst-, føde- og leveområde for et mangfold av alger, krepsdyr, fisk og sjøfugl. Den har en viktig funksjon i å produsere næring av sollyset.

I områder der sukkertareskogene blir borte, forsvinner også mange andre dyr på sjøbunnen og i vannet. Større fisk og sjøfugl får redusert tilgang på mat, og mange arter som kysttorsk og krepsdyr mister sine skjulesteder. Torsken er en art som lever i disse strandnære områdene gjennom sin første vinter, og som da trenger både mat og skjul for å overleve.

  

Et sørlandsdykk: NIVAs forskere har filmet utenfor kysten av Risør. Filmen viser et område hvor sukkertaren har vært rammet av skogdød, men hvor den nå viser tegn til å vokse fram på nytt på grunt vann. Kilde: NIVA

Klima og næringssalter påvirker sukkertare

Både sjøtemperatur og tilførsler av næringssalter og partikler påvirker sukkertaren. Blir vannet varmt og forurenset kan sukkertaren bli borte.

Varmere hav er en av flere påvirkninger som truer sukkertaren

Høye sjøtemperaturer er skadelig for sukkertaren som er en kaldtvannsart. Forskning har vist at sukkertaren kan dø når sjøtemperaturen er over 23 °C i en lengre periode. Sukkertareskogene har trolig blitt kraftig svekket i år med høye sjøtemperaturer både langs Skagerrakkysten og på deler av Vestlandet. Det har vært antatt at økt sjøtemperatur kan ha vært en utløsende faktor for bortfallet av sukkertare. 

Sommeren 2014 var overflatetemperaturen på Skagerakkysten i lengre perioder over det som regnes som skadelig for sukkertaren. Høsten 2014 undersøkte derfor Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet, om den varme sommeren påvirket sukkertaren i Telemark, Agder og Rogaland.

Undersøkelsene viste at tilstanden var omtrent som i juni, før den lange varme perioden begynte. Dette tilsier at sukkertaren har tålt de høye temperaturene sist sommer. Undersøkelsene viste god til moderat tilstand for sukkertaren på grunt vann (0-3 meter), men tilstanden var noe redusert på dypere vann.

Dette viser at temperatur ikke er den eneste forklaringen på sukkertarens problemer. Andre påvirkninger som overgjødsling, begroing og nedslamming spiller også en viktig rolle. 

Klimaendringer gir økt avrenning av næringssalter og partikler

De senere årene har vi hatt skiftende vær med mye nedbør. Mer regn og flom fører til at mer næringssalter og partikler blir skylt ut i elver og i sjøen. Værforholdene har sannsynligvis også ført til økt jorderosjon gjennom flere tine/fryse episoder på vinterstid, og dermed mer avrenning av partikler ut i kystvannet.

For mye partikler og slam i vannet kan hindre lystilgang og svekke veksten for alle alger. Om vinteren og våren vokser kimplanter av sukkertare fram, og under gode forhold kan de vokse over en meter den første våren. Hvis det er mye sediment og partikler på bunnen, vil kimplanten få problemer med å dannes. I tillegg vil mer næringssalter og varmere vann om sommeren stimulere til mer vekst av andre hurtigvoksende trådalger. Sukkertaren kan da få økt konkurranse om plassen og bli overgrodd av trådalger slik at den får avrevne blader, svekkes og i verste fall dør.

Sukkertare-pavirkninger-juni-2015.png

Partikler hindrer gjenvekst

Mens varmere vann, begroing og lyssvekkelse slår ut eksisterende sukkertare, er trolig nedslamming og den kraftige påveksten av trådalger de viktigste årsakene til at sukkertaren ikke vokser opp igjen. Tilførsler av næringssalter og varmere vann gir økt vekst av trådalger, som igjen gir opphav til mye av slammet på sjøbunnen.

På Skagerrakkysten synes både trådalgevekst og nedslamming å hindre gjenvekst av sukkertare. Nedslamming har fram til nå ikke vært et problem på Sørvestlandet. Nå ser det ut til at nedslammingen har økt også der. I 2012 registrerte forskerne også økt mengde sediment på bølgeutsatte stasjoner. 

Både lokale og europeiske forurensningskilder

Utslipp fra kommunale avløp, industri og fiskeoppdrett, og avrenning fra jordbruk fører til at næringssalter og partikler tilføres havet.

Næringssalter føres også til norskekysten med havstrømmer fra andre land. Overvåking av miljøet langs kysten viser at en stor del av næringssaltene som kommer til Skagerrakkysten om våren stammer fra kontinentet. De senere årene har det imidlertid vært en nedgang i disse tilførslene.

Betydelig innsats kreves

Miljødirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning) ledet arbeidet med å kartlegge omfanget og årsakene til at sukkertaren dør. Arbeidet startet opp i 2005 og ble avsluttet i 2009.Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet var sentrale i dette arbeidet, som konkluderte med at menneskeskapte tilførsler av næringssalter og partikler er blant de viktigste årsakene til at sukkertaren ikke greier å komme tilbake der den har forsvunnet.

I 2009 ble en rapport lagt fram med følgende forslag:

  • hovedtyngden av tiltakene gjennomføres i forbindelse med arbeidet i vannregionene, og at det også sees på behovet for nye tiltak/virkemidler når tiltaksplaner for vannregionene utarbeides
  • det settes sterkere fokus på å sikre at dagens regelverk som regulerer utslipp av næringssalter og partikler følges opp av alle sektorer
  • behovet for å utvikle nye virkemidler og tiltak innen akvakultur og landbruk vurderes allerede nå
  • det bør utarbeides kostnadsberegninger og kost/effekt-vurderinger ved gjennomføring av tiltak innen hver sektor, slik at kost/nytte av tiltakene kan vurderes
  • det så raskt som mulig gjennomføres en kartlegging av miljøtilstanden i økosystemene langs hele kysten, både der hvor det ikke er tilstrekkelig kunnskap sør for Møre og Romsdal, samt lenger nordover der kunnskapsmangelen er stor
  • det marine basisovervåkingsprogrammet etter vannforskriften igangsettes og utvides med nødvendige parametere og stasjoner

Økosystemovervåking i kystvann

Miljødirektoratet overvåker tareskogen, og blant annet sukkertaren gjennom overvåkningsprogrammet Økosystemovervåking i kystvann, som startet i 2013.

Ti av sukkertarestasjonene i Skagerrak, og begge overvåkingsstasjonene i Stavangerområdet som inngikk i sukkertareovervåkningen (2010-2012) har blitt overvåket årlig til og med 2016. Disse erstattes nå av flere stasjoner hvor tareskog, inkludert sukkertare skal overvåkes. Tareskog, som er et kvalitetselement i vannforskriften skal overvåkes i flere fjorder, og det vil være stasjoner i alle landets fylker.

Overvåking av tareskog langs norskekysten har som mål å gi oversikt over tilstanden til tareskogen i noen utvalgte områder. Overvåkingen skal tolke funnene med hensyn til viktige påvirkningsfaktorer som temperatur, næringssalter og partikler. I tillegg er dokumentasjon av det biologiske mangfoldet og beskrivelse av endringer i dette en viktig del av overvåkingen.