Skorovas Gruber

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Skorovas Gruber ligger i tettstedet Skorovatn i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag. Etter at Gråbergtippen ble fjernet oppfattes Skorovas som ett gruveområde. Kobberavrenningen fra Skorovas Gruber er redusert med omlag 95 prosent i forhold til 1985. 

Bakgrunn

Fra århundreskiftet og fram til 1940 ble det gjort undersøkelser i Skorovasområdet som etterlot kishauger, åpne stoller og blotninger i kisforekomsten. Driften ved Skorovas Gruber startet i 1952 og fortsatte frem til 1984.

Forurensningssituasjonen

Den tidligere gruvedriften i Skorovatn påvirker to helt adskilte vassdrag, Skorovasselva/Grøndalselva og Stallvikelva/Tunnsjøen. Begge vassdragene renner ut i Namsen, men avstanden og fortynningen er såpass stor at Namsen hele tiden har vært lite påvirket av gruveavrenningen.

Kartet viser Skorovas Gruber ved  Skorovatn. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere.

I produksjonsperioden ble kisholdig gråberg ført direkte til en stor velte, "Gråbergtippen", på nordsiden av Rauberget, like over Dausjøen. Da driften opphørte i 1984 hadde Gråbergtippen et volum på ca. 150 000 m3 tilsvarende 3 - 400 000 tonn avfallsmasse. På grunn av denne store velten med betydelig innhold av sulfider, var avrenningen fra Dausjøens nedbørsfelt surt og tungmetallholdig.

Da man startet selektiv flotasjon i 1970-årene ble omtrent 200 000 tonn avgang deponert under vann i Dausjøen. NIVA antar at det meste av innsjøens bunnareal er dekket.

Fra 1975-76 og fram til driften opphørte i 1984 ble det tilsatt kalk i oppredningsprosessen. Fra 1984 til vinteren 1991 tilsatte man kalk i Dausjøbekken for å få opp pH-verdien og felle ut metaller som kom med den sure avrenningen fra Gråbergtippen. I 1989-90 ble Elkem pålagt å gjennomføre tiltak for å få på plass en mer varig løsning på avrenningen av surt og tungmetallforurenset vann fra gruveområdet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Avrenningen av kobber fra gruveområdet ble beregnet til ca. 20 tonn per år før tiltakene i 1989-90 ble gjennomført. Omtrent halvparten av utslippet av kobber rant til Dausjøsiden og halvparten til Stallviksiden av fjellet. Avrenningen fra Gråbergtippen var betydelig.

Elkem ble derfor pålagt å gjennomføre tiltak for avrenningen fra gruveområdet:

  • i 1989 skulle det bygges en anleggsvei for transport av tippmaterialet
  • i 1990 skulle massene i tippen legges ned i Dausjøen

Det ble antatt av tunmetallavrenningenfra gruva ville bli redusert med minst 80 prosent ved vannfylling av gruva. Bedriften ble pålagt å støpe igjen Gråbergsstoll, Hovedstoll og Kabelstigort slik at mest mulig av gruva ville ligge under vann. Målet var å fylle gruva opp til kote 670. Det ble valgt forsert fylling av gruva.

Gjennomførte tiltak

Etter at tiltakene ble gjennomført i 1989-90 er det oppstått mindre lekkasjer i forbindelse med et diamantborehull og sprekker i berget inntil en betongpropp. I 1993 ble gruva fylt med vann under forsert vannfylling, på grunn av ekstreme værforhold. 

Disse tiltakene er gjennomført:

  • Gråbergstippen på anslagsvis 150 000 m3 (300 - 400 000 tonn) er fullstendig fjernet og deponert under vann i Dausjøen.
  • Fjellgrunnen under tippmassene ble rengjort. Massene er kalket og overdekket.
  • Vannivået i Dausjøen er hevet ca. 2 meter.
  • Stollåpningene og kabelstigort er støpt igjen med betong.
  • Det er bygget grøfter som leder det meste av vannet forbi Dausjøen og til Dausjøbekken.
  • Gruva er fylt med vann gjennom forsert fylling.

Følgende er også utført:

  • Lekkasjer som er oppstått er tettet.
  • Kontrollprogram med månedlig prøvetaking fram til 1995 er gjennomført. Det er i hovedsak tatt prøver i Dausjøen og ved utløpet av Store Skorovatn.
  • En oppfølgende undersøkelse av fysisk/kjemisk vannkvalitet i Stallviksvassdraget, gruvevann ved overløp av gruva og ved lokaliteter fra overløpet av Dausjøen ned til Grøndalselva før samløp med Namsen ble gjennomført i 2001-2002. Total avrenning fra området  ble også beregnet.

Effekt av tiltak

Etter gjenstøpingen av Gråbergstollen er avrenningen til Stallviksiden nærmest opphørt. Det er rapportert om fisk i Staldvika og forholdene må derfor anses å være tilfredsstillende der. På Dausjøsiden er forholdene kraftig forbedret og utviklingen etter vannfyllingen av gruva i 1993 er positiv. Siden malmen går ut i Dausjøen kan vi ikke regne med at forholdene i Skorovas-vassdraget og Store Skorovatn vil bli så gode at fisk vil trives der.

Gruva er vannfylt og har utløp gjennom en flatort på kote 663,5 som er drevet inn til en strosse, utløpet er derfor "overflatevann". Flatorta fører også inn til stigort 670 uten at det kommer vann ut fra denne. Denne løsningen ble valgt for å unngå at vann fra dypet ble presset opp stigorta.

Det er noe lekkasje gjennom sprekker i fjellet nedenfor utløpet, denne lekkasjen har til nå ikke senket vannstanden i gruva.

Totalutslippene under drift og uten tiltak ble beregnet til rundt 20 tonn i året, av dette gikk omtrent halvparten til Stallviksiden. Målinger i 2001-2002 viste et utslipp på 0,59 tonn kobber i året til Dausjøbekken. Etter støping av propp og grøftinger er utslippet fra Stallviksiden fjernet helt.

Målinger i fem år etter at tiltakene ble gjennomført viste at utslippene var på vei ned, bortsett fra ved overfyllingen av gruva i 1993. Forholdene ved Stallviksiden rapporteres å være gode, blant annet er fisken tilbake i området. På Dausjøsiden har forholdene forbedret seg. Kisforekomsten går ut i Dausjøen og vi må derfor anta at det aldri har vært fisk i den og at det heller ikke vil bli det. Skorovas-vassdraget ventes fortsatt å bli påvirket av metallutslippene, men vi kan ikke se at Namsen vil bli påvirket av de gjenværende utslippene.

Undersøkelser i gruveområdet i 2001-2002 viste at kobberavrenningen var blitt redusert med omlag 95 prosent og sinkavrenningen med omlag 90 prosent siden 1985. Forurensningssituasjonen i gruveområdet er stabil, men vil være avhengig av at vannstanden i gruva opprettholdes og at det ikke skjer endringer i deponiområdet Dausjøen.

Videre oppfølging

Forurensningssituasjonen i området følges opp regelmessig. Stikkprøver ved utløpet av Store Skorovatn høsten 2011 viste ikke noe unormalt sett i forhold til tidligere undersøkelser. Situasjonen vurderes som stabil.