Den første høsten etter Tsjernobyl-ulykken måtte 320 000 sauer i 117 kommuner nedfôres før slakting. I tillegg ble det innført forbudssoner i 35 kommuner. Kjøtt fra 100 000 sauer ble ikke godkjent som mat for mennesker.

1988 var et godt soppår og ekstra mange dyr ble forurenset på grunn av høye konsentrasjoner av radioaktivt cesium i sopp. I 1989 ble saltslikkestein tilsatt berlinerblått (som binder cesium) tatt i bruk i beiteområdene. Dette førte til at antall sauer som måtte nedfôres ble redusert fra 360 000 i 1988 til 109 000 i 1989.

Det er fortsatt behov for nedfôring av sauer i mange kommuner.

Noe nedgang i antall sauer på nedfôring i 2011

I 2011 var det nedfôring av småfe i hele eller deler av 35 kommuner i Hedmark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland. Dette er én kommune mer enn i 2010.

Det var likevel færre beitelag innen de berørte kommunene som måtte ha nedfôring i 2011 sammenliknet med 2010. Det var også noen færre besetninger og dyreeiere som var berørt i 2011. Men lengden på nedfôringstidene var omtrent på samme nivå som året før.

Følgende fylker hadde ingen nedfôring i 2011: Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Troms, Finnmark.

Totalt ble 12 723 sauer nedfôret i 2011.

Mengden radioaktivt cesium i dyrene kan variere fra år til år

Mengden radioaktivt cesium dyrene får i seg avhenger av konsentrasjonene i de beitevekstene de spiser og kan variere fra år til år. Sopp tar opp mer radioaktivt cesium enn planter, og dyr som spiser sopp får i seg denne forurensningen. Gode soppår resulterer derfor i høyere radioaktivitetsnivåer i dyr på utmarksbeite enn dårlige soppår.

25 år etter Tsjernobyl-ulykken er det fortsatt behov for tiltak for å redusere innholdet av radioaktiv forurensning i kjøtt og melk. Spiser vi forurensede matvarer får hele kroppen stråledoser.

I april 1986 brøt det ut brann i et kjernekraftverk i Tsjernobyl i nåværende Ukraina. Radioaktiv forurensning ble spredt utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Skandinavia hardt rammet.

I Norge var det fjellstrøkene i Sør-Norge, Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland som fikk størst nedfall av radioaktiv forurensning etter ulykken.

• Les mer om Tsjernobyl-ulykken

I forbindelse med slaktesesongen om høsten blir det hvert år gjennomført radioaktivitetsmålinger på dyr som har beitet i områder som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken. På bakgrunn av slike målinger på småfe blir landet delt inn i frisoner og tiltakssoner.

• Frisoner er områder der det ikke er nødvendig med restriksjoner eller tiltak før dyrene kan sendes til slakting.
• Tiltakssoner er områder hvor det er nødvendig med tiltak som nedfôring før kjøttet kan godkjennes som mat for mennesker. Her blir dyrene tatt ned fra beite og gitt rent fôr. Ved å ta i bruk tiltak som nedfôring, kan høye konsentrasjoner av cesium-137 i kjøtt og melk reduseres til under tiltaksgrensen.