Sot (black carbon) er små partikler som oppstår ved ufullstendig forbrenning av fossilt brensel eller biomasse. Sot består av svarte partikler som absorberer sollyset.

Når sot avsettes på snø eller is blir de lyse, reflekterende overflatene mørkere, og mer av solenergien holdes tilbake og fører til en oppvarming. I tillegg kan sot endre skyenes fysiske egenskaper, og dermed også virke indirekte på klimaet gjennom dette.

Isdekkede områder reflekterer solstråling

Albedo beskriver en overflates evne til å reflektere innstrålende sollys. En lys overflate reflekterer mye av solinnstrålingen og har en høy albedo, mens en mørk overflate reflekterer lite (absorberer mye), og har dermed en lav albedo.

Is- og snødekte områder har en høy albedo, og et isdekket Arktis reflekterer solstråling som ellers ville blitt absorbert av havene og medført en oppvarming av jordkloden. Klimaendringer i Arktis er dermed viktig for utviklingen av klimaendringer på hele jordkloden.

Mesteparten av soten som slippes ut avsettes på bakken langt unna Arktis, men siden sot har en meget sterk effekt på albedo i snødekte områder, vil selv en liten mengde kunne ha en relativt stor effekt.

Sot regnes å ha en 50 ganger sterkere albedoeffekt enn jordstøv og ca 200 ganger sterkere enn vulkansk aske. Et studium fra 2008 rangerer sot som den nest sterkeste driver for global oppvarming etter CO2, og sterkere enn metan.

Sot setter i gang en selvforsterkende klimaeffekt

Sot gir ikke bare en enkel og umiddelbar effekt, men starter en selvforsterkende klimaeffekt. Dette henger sammen med at sot på snø og is absorberer sollys som dermed smelter snøen og isen. Delvis smeltet snø og is har en høyere albedo enn ny, finkornet snø og fullstendig frosset is, slik at videre smelting vil skje raskere.

I tillegg bidrar all smelting til større forekomst av åpent hav og smeltedammer i Arktis, og en mørk havoverflate absorberer størsteparten av solstrålingen som treffer den. Dette vil igjen bidra til økt oppvarming og dermed enda mer smelting, og utviklingen forsterkes over tid.

Menneskelig aktivitet som industri, transport og oppvarming er kilder til utslipp av sot, men sot kan også komme fra naturlige prosesser som skogbranner.

Industrialiserte områder lenger sør er de største kildene til sot i Arktis

Transport til og avsetning av sot i Arktis varierer fra årstid til årstid og fra år til år. Sot kan avsettes på bakken i Arktis både gjennom nedbør og såkalt tørravsetning. De største utslippskildene for sot ligger på lavere breddegrader i industrialiserte områder.

Også lokale kilder til sot i Arktis

I tillegg til langtransportert sot, avsettes også sot lokalt i Arktis, for eksempel fra skipstrafikk. En nyere studie viser at sot fra norske bosetninger på Svalbard (Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea) reduserer snøalbedoen ca 10 prosent av total reduksjon fra langtransportert BC.

Polhavet blir stadig mer tilgjengelig for skipstrafikk og annen aktivitet, og dette medfører utfordringer i forbindelse med en mulig økt lokal avsetting av sot i området.

Sot får stadig økende oppmerksomhet, siden en reduksjon i utslippene av sot kan være en måte å bremse den globale oppvarmingen på.

I motsetning til klimagassene som har lang levetid i atmosfæren, vil en reduksjon i utslipp av sot kunne gi en effekt raskt. Det må likevel understrekes at en reduksjon i utslipp av sot i alle tilfeller vil måtte være et supplement til å redusere utslippene av klimagasser, og ikke noe alternativ til dette.